Bortkasta energi er også energi. Energi som forsvinner.
For hvor flinke er ikke “noen av oss” (*peker på meg selv) til å bruke energi på ting som er HELT unødvendig?!!
Jeg er vel ganske kjent for å være en som lever mye i nuet, og som gleder meg over små ting. Men jaggu meg er jeg ganske “flink” til å grue meg for små og store ting også!! Og det er bortkasta energi det. Høye skuldre, vondt i magen, tankekjør… for hvordan noe KANSKJE kan bli!! I heldigste fall så blir det ikke sånn som du har gruet for, laget grusomme scenerier i hodet. Og hvis det IKKE blir sånn, så er altså denne “forhåndsgjennomlevelsen” HELT bortkastet. Og HVIS det blir sånn så har du altså opplevd det TO ganger. Hvor dumt er ikke det liksom??!
I begge tilfeller bruker man altså en hel masse energi på noe som er helt unødvendig, tappende og fullstendig bortkastet.
Hvis noen har noen GODE tips til hvordan ikke grue seg til ting, så tar jeg i mot med takk. Tips som: “prøv å ikke tenke på det” er allerede prøvd. Så er DET sagt! 😀
– Dagens innlegg ble til på inspirsasjon fra innlegget til Mettejosteinsdatter 🙂
Ja, vi gruer oss ofte helt unødvendig… Og faktisk er det uansett unødvendig å grue seg, for det hjelper ikke, gjør ikke ting bedre, liksom 🤗 Noen ganger klarer jeg å overbevise meg om å la være å tenke på slike gruelige ting, overbeviser meg selv om å styre tankene over på noe hyggeligere, men det er sannelig mange ganger jeg tappes for energi helt bortkastet også!
Jeg jobber med saken jeg også, hver gang det er noe grue-seg-til-saker. Og kanskje virker det NOEN ganger 😀
Øving gjør mester! 🤗
Ja, jeg liker å tro det 😀 MEn noen ganger blir det IKKE bedre 😀
Det spørs jo hva man gruer for.
Hvis det er en gørr kjedelig ting som å klippe ned et villniss av noen roser (som står på min grue seg til liste) er det bare å brette opp armene å sette i gang og få det gjort.
Hvis det er noe som en rotfylling eller å kutte vekk carcinom i ansiktet finn ut hva du gruer for. Smerter som rotfylling varer i kort tid hvis man sammenligner med et langt liv.
Er det noe som å snakke foran flere så vær godt forberedt. Ha på deg klær du virkelig føler deg vel i. Du vet, gå som du mener det! Fest blikket på et trygt ansikt i salen. Da jeg skulle holde tale på 1. mai et år kom ei venninne og stillte seg opp i første rad midt foran talerstolen .Jeg borret blikket i henne, hun smilte oppmuntrende og tryggt og talen gikk bra.
Det går mest på det siste ja, det med å holde taler, snakke for forsamlinger osv. Jeg gjør de tingene du sier, har på favorittklærne, myke, jeg går som om jeg mener det, og “manner meg opp”, later som om jeg synes det er HELT greit. Den siste gangen hjalp det kanskje litt, men vanligvis er jeg like nervøs likevel 😛 Det GÅR bra hver gang, får masse skryt osv, men nattesøvn og tankekjør er det ofte likevel i forkant HVER gang…
Kjenner meg igjen ja! 😀
Takk for inspirasjon til dagens innlegg 🙂