Noen folk er skikkelig firkanta. Ikke sånn at det er snakk om firkantet kroppsform. Nei.. her er det snakk om når folk ikke er særlig fleksible. De holder seg innafor den oppmålte rammen de har satt seg i hodet er den rette, og viker ikke en tomme. Selv ikke når det kunne vært lurt å se ting fra en annens synsvinkel. Få noen nye perspektiver på ting.
Vel, nå er det mye annet som er firkantet også. Fysisk. Disse går heller ikke utenfor de oppsatte reglene, fordi de må følge reglene skal de funke: Hus, bord, kasser og esker. En firkant er en firkant, og når de ikke er det lenger fungerer de ikke slik de skal..
Hvis du blir gående rundt å titte etter former ser du plutselig mange av dem overalt. Jeg fant imidlertid ut at jeg ville finne en litt spesiell vinkling. Firkanter som skiller seg ut, som går litt utenfor rammene… Altså, som ikke er “så firkanta” 😀 He-he
Jeg liker å være litt alene. Jeg trives i “aleneheten”. Det er ikke ensomhet, bare selvvalgt “alenehet”. I dag har jeg ikke vært sammen med noen. Alene hjemme, og ingen treff med folk ute. Men det er helt greit og til og med litt deilig innimellom.
Det regnet vel og lenge etter jeg kom fra treningen i dag (Les HER). Litt skeptisk, men fant ut etter en liten titt ut vinduet at… ja…
… her er det bare å komme seg ut! Kan ikke la litt vann stenge meg inne hele dagen… Så jeg gikk like godt ut og …..
….jaktet på vannet. De fine dråpene..
Og jaktet på firkanter: Les HER, om Å ikke være så firkanta..
Var innom en kafe. Fine bilder på veggene, men fant ut jeg ville sitte å se på folk på utsiden.
Kafeen hadde markiser, så jeg satt tørt.
Surret litt mer rundt i nabolaget, før jeg gikk innadørs og tok litt mer og drikke. Hylleblomst-brus.
En fin liten dag, med litt trening, litt surr og litt gode tanker. 🙂
Siden jeg er i gang igjen med treningen får jeg jo noen rare opplevelser og tanker igjen. Nå er jeg liksom litt tilbake på stadiet hvor jeg likner på en fuglunge igjen. Ikke det at jeg var noen Hulken-lookalike da jeg ga meg i april heller, men jeg liknet i det minste mer på en KRAFTIG fugl enn nå. Ja da… jeg er ikke noe tynn, det er ikke det jeg mener, men den “kraftigheten” jeg har nå skyldes alt annet enn trening i alle fall… Så fuglunge-spinkel muskelmessig altså…
Jeg er inne i en fase igjen hvor jeg legger merke til de andre rundt meg, hvor mye DE klarer og ikke jeg. Det pleier å gå over, og jeg har fullt fokus på meg selv. Men i starten er jeg litt der… hvor jeg titter litt på hva de andre gjør… Og jeg får vel kanskje kalle dette “starten” igjen…
Det som er litt morsomt å se på er de som i utgangspunktet ikke er SÅ trente. De ser ut til å kompensere for manglende muskler ved å “late som” de har dem. Hvorfor ellers skal de “sprade” rundt, fram og tilbake, med framskutt hode, som om de hadde “oksenakke”? Hvorfor skulle de ellers gå med armene LANGT ut fra kroppen som om biceps-musklene hindrer dem i å kunne henge inntil kroppen? Hvorfor skulle de ellers gå som cowboyer fram og tilbake mellom apparatene, som om alt for kraftige lår hindrer dem i å gå normalt? Jeg mener… JEG ser ikke disse digre musklene…men de sitter tydeligvis i hodet på dem, for de har en attitude som om de var Mr Strongman noen av disse..
Jeg smiler litt for meg selv på innsiden, og så tenker jeg at kanskje ikke er den som svetter og sliter mest på senteret, verken fysisk eller mentalt..
Vi har vel alle perioder hvor vi sliter litt. Det kan gå litt i bølgedaler, men av og til virker det som om man er forfulgt av problemer og at det liksom ingen ende vil ta. Ofte er det ikke tilfelle, at problemene er “ute etter deg”, men man legger mer merke til trøbbel når man første har oppdaget NOEN.
Jeg ble litt inspirert av Avtrykk til å reposte dette innlegget. Det er en påminner til meg selv, hvordan jeg vanligvis sparker i gang meg selv igjen. Men det kan også være til hjelp for andre kanskje.
Bruker du for mye tid på tullete problemer og bekymringer?
Har du forresten sett hva jeg har laget? Trykk HER så får du se 🙂
Dette var liksom året da tunikaen ble så IN! Åååå, er det ikke IN sier du? Ikke trendy? 😀
Vel, i min verden har det i alle fall vært verdens mest anvendelige og perfekte plagg dette halvåret. Med hekleluer til ble det unikt og noe helt eget for Frodithen i bygatene. Såpass unikt og eget at folk har lagt merke til det, og jeg har fått masse komplimenter og ros, både i Oslo og i Bergen. Både av eldre og yngre. Både av damer og menn. Det er gøy det!
Men så var det altså denne minien da. Det er minien til min niese det gjelder. Klart HUN også måtte få en tunika. Satte i gang nylig, med farger min niese liker godt. Disse fargene har niesen min hatt strikka-genser i for mange år siden. Strikket av meg.
På landet er det godt å være. I dag var ikke været noe særlig å skryte av. Men vi har ikke truffet på noe særlig regn, så da er det helt greit. Det vi derimot traff på var koselige dyr. Bussen til Kolbotn først. Så hentet søsters meg og vi dro rett til Svartskog, som har en flott kafe 🙂
Svartskog kolonial. Det er egentlig mest en kafe, spør du meg. Men du kan kjøpe litt andre småsaker også der.
Til lunsj ble det suksessterte. Snakk om å bli bortskjemt denne sommeren 😀 Nå må jeg til med havrelefse snart …
Det var frittgående høner og haner også der. Sånne med fine sokker på..
Til slutt kjørte vi til Breivoll og gikk oss en tur. Et fint hytteområde der.
Og også fint sted for hester der. To fine hester med artig mønster. De hadde fine sokker de også.
Når man driver og trasker i feil retning, med bein som har stått opp aldeles feil, så gjelder det å snu.. Ikke la beina som er på vei i helt feil retning bestemme hvordan det hele skal bli. I går gikk jeg litt i ring. Men jeg lar ikke dagen i dag bli en ny sånn en. Nemlig!
I dag må jeg ha stått opp med feil bein. Noe føltes i alle fall galt. Helt fra start. Jeg sov godt, men våknet litt brått av at jeg nesten holdt på å tisse på meg. Skynde seg på do. Og så var dagen i gang.
Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt. Sånn egentlig. Jeg har bare ikke dagen. Litt mye tanker rundt panna og ting som dukker opp etter operasjonen. Jeg skyver ofte bort disse tankene, siden de ikke hjelper stort på noe som helst. Verken fysisk eller mentalt blir det bedre av sånt tankekjør. Det fungerer ofte greit, å fokusere på positive sider her i livet i stedet for. Men i dag altså har det vært litt “trått”. Ikke sånn at jeg har vært fryktelig deprimert. Nei da. Bare litt følelsen av at piffen forsvant litt.
Men jaggu meg er det bra å komme seg ut litt. Man skal være glad man HAR bein. Om de fungerer dårlig en dag, både fysiske bein og de mer mentale som blir satt feil ned på gulvet om morgenen. Vi er likevel heldige som har bein å gjøre feil med.
I dag var siste dagen Kjersti var her for denne gangen. Og som vanlig har det vært super-koselig å få noen timer med henne. Vi gikk og tittet litt rundt om kring (jada…butikker), og innom et galleri. Til slutt gikk vi på Cultivate. Jeg spiste indisk curry, vegan style. Den er SÅÅÅ god!
Godt å få luftet hodet sitt litt på sånne dager som dette også. Eller beina om du vil… Komme seg ut å se verden, få skravlet litt med verdens beste Kjersti og få ting litt i perspektiv igjen: Man skal være glad man har bein å stå opp feil med. Man skal være glad man våkner og kan stå opp i det store og hele. Det meste går seg til, og beina kommer i orden og på rett plass, hvis man bare kommer seg opp og UT 🙂
Du fikk kanskje med deg at jeg har vært ute på skattejakt med Kjersti i dag? HER. Det er nemlig sånn at når man går i gjenbruksbutikker, altså leter i kurver og på stativer etter gamle klær andre har hatt, så finner man av og til noen skatter. Hvis du går inn på H&M eller en annen kjedebutikk, så henger det stativ på stativ med det samme plagget. Du kan regne med halve byen har samme plagget. Hvis du går i gjenbruksbutikkene så dukker det plutselig opp noe “rart”. Noe som ingen andre har. Det er ofte bare ET plagg av hvert. Det kan være gamle ting, skikkelig gamle, som får nytt liv med litt morsomt tilbehør. Man må jo lete mye mer, siden det ikke henger stativ på stativ med det samme. Man må liksom “grave” litt mer enn i kjedebutikkene, men så er gleden også større hvis man finner noe skikkelig spennende eller morsomt.
Jeg husker ikke hva butikken het som jeg fant denne toppen. Den er nettopp dukket opp på Løkka, det var en annen butikk der for noen dager siden. Men fin var den, og billig. 150 kroner.
En svart bandana kjøpte jeg på Episode. Trenger i alle farger siden jeg skal bruke det en stund framover. Og denne var fin siden det verken sto US Air Force ELLER Mickey Mouse, som det gjorde på en del av de andre…. 😀
Passer fint til den svarte shortsen min, eller til skjørt, jeans eller hva som helst 🙂 En liten skatt.
Svart belte i shopping? Ja… her snakker vi ikke om meg da.. Jeg kjøper jo omtrent ikke klær.. (kremt… Hm..) Nei… altså.. hvis vi skal snakke om noen som virkelig HAR svart belte, så er det nok Kjersti.. Vi startet ut tidlig i dag, for å rekke alt vi skulle. Vi er jo rimelig effektive når vi setter i gang, og gjør unna saker og ting på morgenkvisten også.
Første stopp var På Håret. “Min” frisør på Løkka. Kjersti skulle farge og nappe bryn. Da er det greit å starte kl 9, i håp om ledige timer.
De hadde ledig time! Og det var jo MIN frisør: Juliette! Det var gøy. Hun er jo verdens skjønneste frisør, og da var det koselig at Kjersti fikk henne.
De bruktbutikkene vi skulle innom for å shoppe i åpnet ikke før kl 11 de fleste, så vi siktet oss inn på første kafe-besøk for å fordrive litt tid.
Siden tema så ut til å være GULT i dag…så… ja.. du skjønner? 😀
Vente-kaffe på Samson på Løkka.
Så begynte Kjersti shoppingen. Skjørt og vest. På Episode på Løkka. Jeg fikk også kjøpt meg en ny bandana.
Og siden Kjersti kjøpte så mye så kjente jeg litt på “presset” og kjøpte meg noe fint på denne butikken, men det får du se senere 🙂 Hunden derimot får du se nå. Den får så søt at både Kjersti og jeg, uten å vite om hverandre, var borte og fikk “godkjenning” av eieren til å ta bilder av den.. Han tenkte vel bare: “Hm…Rare damer”…
Så kom regnet. Og siden Kjersti som er fra Bergen ikke er vant med paraply og sånt, så hadde så klart JEG ordnet DET (*knis), så vi kom oss nærmest tørrskodd ned til Munchmuseet.
Det er vel kanskje 4. gang jeg er på denne utstillingen av Kerstin Bratsch. Jeg synes den er like spennende ennå! Hver gang jeg er der er jo med en ny person, og Kjersti og jeg fant jo MASSE rare ting i bildene. Kjersti så ting jeg ikke har sett før. Alltid interessant å gå sånn og snakke om kunsten.
En ny flott dag med Kjersti har det vært! Jeg koser rumpa av meg jeg! Vi var ute og trasket i 6,5 time også, så jeg får vel nesten si at jeg har trent også? Eller…? Uansett… svart belte i alle fall.. 😉
