Ja, nå tenker jeg ikke på ordspillet altså: “hun var jammen PÅ TUR”…. Som i at man er litt “på jordet” , “ikke skjønner bæret” eller altså ikke skjønner noenting.. Nei, det er ikke SÅNN “på tur” jeg mener… Jeg tenker på faktisk alle de tingen som kan falle under kategorien: Å være på tur”.
Når jeg var liten, orket jeg selvfølgelig ikke å gå så langt.. Beina var jo korte, men jeg tror også jeg var bittelittegrann LAT… Først nå i voksen alder jeg kan innrømme det.. Og dessuten har jeg jo alltid vært stor og lang, så så VELDIG korte kan vel ikke de beina ha vært… Og hjemme var det hvertfall ikke noen unnskyldning. Vi skulle ofte på tur. Mange ganger til fots, og mamma var ikke den som dro oss med LANGT avgårde, presset oss til grusomme, slitsomme eller uoverkommelig lange turer. Nei, her var det opplevelsen av å være ute, være i naturen og lufta som gjaldt… Hun ville gi oss en god opplevelse av det å være på tur. Så mange ganger gikk vi bare så vidt en liten kilometer kanskje, litt bak byggefeltet, opp i skogen. Vi fant oss et lite fjell eller en liten stubbe, eller vi hadde tatt med teppe, så satt vi der da, og var på tur… med den gråhvite plastflaska, med rød kork og hjemmelaget rød saft oppi. I et knitrete matpapir eller en god gammeldags metall-matboks med Colargol på, lå brødskiver med eggerøre, og i kurven hadde mamme med noen bokser så vi kunne plukke litt blåbær når vi hadde spist ferdi… Det var TUR det …
En annen måte vi også var på tur FØR, var at vi KJØRTE tur. Hele familien tok bilen, kjørte avgårde, gjerne mot det samme målet hver gang. Ofte var målet Sarpsborg, og en bestemt kro, vi dro dit for å spise middag. Og det var skikkelig luksus på den tiden… Spise middag UTE… Det høres ut som jeg er 100 år, og jeg er ikke det ;-), men så store er altså forskjellen på å vokse opp på 70-tallet, eller 90-tallet, og NÅ.. Luksus å ta en biltur for å spise ute… Og Sarpsborg da, er jo bare en times kjøring fra Oslo, sånn vi ser det NÅ.. Den gangen tok det hele dagen… hvertfall føltes det sånn for meg.. Veiene var sikkert dårligere, det var lavere fartsgrense, og i vår families ånd måtte man RASTE (spise mat) mange ganger i lløpet av en tur, skulle det være en god tur 😉 Så turen til Sarpsborg var lang og morsom, med bil-bingo, telling av røde biler, og forventning om en is etter middagen på Eidet Kro…
Mange tenker på en tur som noe nærmest en trim-ting, som skal gå i raskt trav oppover i skogen eller fjellet, og det kan det også være.. En tur kan være 14 dager på Gran Canaria med bestemor, eller en togtur med bestevennen eller kjæresten nedover i Europa, for å oppleve verden og livet. Det kan være rusleturen i standkanten med et barn, for å finne skjell og lage fyrstikk-ekse-smykkeskrin av., eller det kan være turen med samboeren på sykkelen, innover i marka på fine sykkelveier… Det å være på tur kan være så mangt…
Og når du leser dette er jeg i bilen på tur til Karlstad… Dettte er en tur av den gode gamle sorten.. Her skal det små-kjøres, stoppes på bensinstasjoner for å kjøpe is… Det skal svinges inn på rasteplasser for å drikke medbrakt kaffe og vafler som mamma har med…. Det skal fotograferes, tulles og fjases, sånn at nevøen som også er med og forsåvidt snart er voksen, husker denne turen godt etterpå… Ikke fordi han hadde med seg Ipaden og Iphonen og led seg fram til destinasjonen, og bare såvidt overlevde pga det tekniske duppedittene… Nei, målet er at han husker turen pga de morsomme samtalene, den gode vaflene og Othello-matcher i bilen… Og er han riktig heldig skal jeg kjøpe en plastflaske med rød kork til han..
Har du spesielle minner i forhold til dette med TUR? Hva er TUR for deg?











































