Alle gode ting er 3

Det er helg, det er styrtregn både her og der så vidt jeg vet. Meldt 44 mm regn i Oslo 😮
Da er det jo kjekt å ha en blogg, og en hel masse å skrive om.

Utifriluft har jo helgeutfordring, og jeg digger disse! At noen helg etter helg lager stikkord som jeg kan gå løs på for å finne en morsom tolkning, det er skikkelig gøy. Hurra for Margrethe! Men siden det altså er styrtregn orker jeg ikke å være ute særlig i dag, men koser meg med å hylle regnet hjemmefra 😀 Så her er altså:

Alle gode ting er 3- Lek med fargerik paraply

 

 

 

 

Under her har du forresten ganske mange flere i samme sjanger, siden jeg har en egen kategori på bloggen min som faktisk heter
Alle gode ting er 3

Alle gode ting er 3- Rare
Alle (gode) ting er 3-  Liggende,
Alle (gode) ting er 3- Klatrende
Alle (gode) ting er 3- Dansende
Alle (gode) ting er 3- Fine
Alle (gode) ting er 3- Outfits

 

 

Piffen på vei opp

Her er piffen skikkelig på vei opp!
Etter å ha begynt å jobbe igjen, så har jeg jo kjent at det var en overgang fra å være sykmeldt. Jeg har trengt tid på å finne meg til rette igjen. Og jeg er ikke “ferdig” med den biten, men jeg er skikkelig på rett vei.  Og som sagt: jeg kjenner at piffen er skikkelig på vei opp ja. 

Det nesten så det kribler litt innvendig.
Gleden ved å undervise er på toppnivå fremdeles etter 30 år!! Og det å sitte å lage små morsomme, spennende og kreative undervisningsopplegg er altså bare det beste i verden!

Kreativiteten blomstrer. Og erfaringen min sier hva som er mulig og mindre mulig, og hva som kan bli skikkelig gøy og lærerikt for elevene. Jeg maler og fotograferer, klipper, limer og står på hodet…Sånn omtrent.. Er det noe rart det kribler?!!

 

I går var vi ute og ryddet litt på jobben. Høstløvet truet med å overta fotballbanen, så Salt og Pepper måtte trå til. Det ble jo LITT tid til moro også da..

 

Det er jo ikke lov å sitte på STYRET! Men tror du de bryr seg? Jeg har ingenting jeg skulle sagt, når de er i DET lunet… Gjør akkurat som de vil, og uten hjelm og greier! Hrmf!!

 

Jepp…jeg kjenner det kribler litt. Det er godt når piffen er på vei for fullt! 🙂 Jeg kan si det på en annen måte også: Jeg har funnet igjen stemmen min. Ja, det går an, også på en arbeidsplass hvor det meste går på tegnspråk. En “stemme” kan være så mangt. 

 

 

Søstertid

 

I dag har jeg kost meg med søsters. Langs Akerselva.
Vi gikk veien fra Grønland og opp til Nydalen, og ned igjen. Ble mange skritt, mye fargeinntrykk, gode samtaler og deilig mat. Det var midt i blinken for meg på en litt tankefull fredag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her finner du morgeninnlegget mitt

 

Magisk høst

 

Det er mye ved høsten som gjør meg glad. Både utendørs og innendørs. Fyrverkeriet av farger gir en skikkelig energi-innsprøytning etter ulne, grå dager med smak av regn.
Bildene jog diktene jeg har skrevet tidligere, beskriver noe av gleden ved høsten. Det er godt å vite at vi har mesteparten av denne tiden FORAN oss.

 

 

 

Det skal bli mange fine dager, hvor man kan danse i løvet med høstfarget kjole.
Det skal bli mange fine dager med nistepakke og varm kaffe på tur.
Det skal bli mange fine dager

 

 

Duggvåt morgen


Duggvåt morgen

Duggvåte perler i gresset..

Snart skal de pryde håret hennes…

Nesen trykket mot ruten..

Dråper på nesen, dråper på vindusglasset..

Fine små veier mot vinduskarmen..

 

Lusekofte og pyjamas..

Bustete hår…

Kalde skritt  mot linoleumsgulvet…

Raggsokker og kaffekopp  i hånd..

Tar plass ved siden av nesen hennes…

To neser trykket mot ruten..

To dråper på vindusglasset..

Renner stille nedover hver sin vei …

Kommer sammen til EN dråpe..

Som en diamant i halsgropen hennes..

 

 

 

 

Når dørene lukkes

 

Når løvet danser tango mot bakken….

Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance

på en fantastisk scene …

Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen…

som for å forberede seg….

Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…

Når dørene lukkes…

Da er det høst da…

 

 

 

 

 

Jeg har en viljestyrke som ikke likner grisen!!

 

Noen ganger har jeg en viljestyrke som minner om grisen… Jeg klarer ikke stå i mot noe som helst når det gjelder snop f eks. Det har du sett HER. Så der likner jeg altså grisen som bare det, hvis jeg skal ta utgangspunkt i det velkjente uttrykket: “…. som ikke likner grisen”…

 

 

Men altså i de fleste sammenhenger har jeg en viljestyrke som “ikke likner grisen”. Det betyr at jeg HAR masse viljestyrke. Ta for eksempel trening: Når jeg har bestemt meg for å trene så GJØR jeg det!! I dag hadde jeg overhode ikke noe lyst til å trene. Først på jobb, og SÅ på trening. Det kan vippe noen og enhver av pinnen å måtte gjøre begge deler. Men jeg var FAST bestemt  på at i dag SKULLE jeg!! Så med bein som beveget seg som om det skulle være tyggegummi under skosålene, ankom jeg omtrent som en umotivert snegle på Sats i 14-tida. Jeg SLEPTE meg omtrent inn, med armene hengende etter meg og med senket hode.. Men jeg gjennomførte!! En treg snegle, som ikke liknet grisen der altså!!

 

Sånn er jeg med en del andre ting også: Jeg er STA på en måte. Jeg kan ikke “finne meg i” å gi etter for hun med de “svarte englevingene” liksom… Ta for eksempel å slutte å røyke. Jeg røyket til jeg var 42 ¨år. Det å skulle slutte å røyke visste jeg ikke ville bli noe problem den dagen jeg bestemte meg. Vil man nok, så klarer man det. Og sånn ble det. Jeg sluttet på dagen og synes ikke det var noe vanskelig. Jeg VILLE jo slutte. Og jeg prøvde aldri å slutte før jeg VIRKELIG ville. 

 Så jeg KLARER når jeg har bestemt meg for noe! 
Deg gjelder bare å få bestemt seg da….

“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme”

 

“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme” (Sitat: Ukjent)

 

 

Mye er sagt om lykke og eller ikke-lykke.
Det er lett å tenke at det er noe “utenfra” som styrer dette. At man har lite påvirkning på hva som skjer av lykke eller ikke-lykke. Den og den har gjort ditt eller datt, og det er grunnen til at jeg er lei meg. Jeg kan jo ikke bli glad igjen, hvis ikke denne andre endrer seg. Som om nøkkelen til lykken altså skulle være forlagt i noen andres lommer, og man sitter og venter på at de skal som ved et trylleslag komme forbi å låse opp.

SKJEBNEN får også innimellom “skylden” eller “berømmelsen” for det som skjer. Det er SKJEBNEN, det SKULLE jo bare skje. Jeg har null og niks jeg skulle ha sagt.

 

Men er det ikke sånn da, at noen ting kan andre folk eller denne SKJEBNEN være igangsettere av, men det er ikke de som bestemmer hvordan man reagerer, handler eller føler i forhold til dette. Det er vel en selv som bestemmer hvordan man TAR DET som det heter.

Nøkkelen til lykke, glede eller i det minste harmoni sitter man med i egen lomme spør du meg. Det er bare å ta hånden ned i lommen, fiske opp nøkkelen når man er klar og “låse opp”. JEG vil i alle fall ikke gi noen andre ansvaret for verken min lykke eller ikke-lykke…

 

 

Siste ordet- som skorpe på sår

 

 

 

Skorpe på sår
Må bare klore det vekk en gang til
Det klør
Det må vekk
Det blør

 

 

Siste ordet trigger
Må bare svare
Det klør og irriterer
Det må vekk
Siste ordet

 

 

Igjen står et nytt sår
Igjen står et nytt siste ord

 

 

“Kom inn og spis!”

 

Jeg liker å skrive dikt som du vet. Ulike ting trigger fantasien min og setter skriveprosessen i gang. Det kan være en følelse. Det kan være et ord. Det kan være et bilde. Årstidene som skifter er ofte med på å sette i gang visuelle bilder i hjernen min. Jeg har skrevet noen dikt om høst-temaet. Høsten er slett ingen favoritt-årstid, men den setter i gang mange tanker med sitt fargesprak. Her er et dikt jeg skrev i 2017, som beskriver både høsten og barndommen: 

 

“Kom inn og spis!!”

Mødrenes stemmer i falsett

Ut vinduet i høstsolen

Får-i-kål-eim snikende forbi tørkestativene

“Tilslørte bondepiker” som ventet med beina dinglende fra kjøkkenbenken

 

“Kom inn og spis!!”

Små skritt i gummistøvler

Plask i sølepytten fra i går

 

Sol i hjertet

Sauen kilende i nesen

Smaken av bonde-jenter med krem på friskt i minne

Smaken av høst…

 

 

 

#dikt #høst #assosiasjoner

To – fire – seks

 

 

 

 

To.…. som ikke var der…

 

Fire…. som aldri kom…..

 

Seks….som sov da alt skjedde

 

Et lite tankespinn rundt ordene: To-Fire- Seks, som er helgeutfordringen hos Utifriluft