Husker du jeg var ute og luftet snuten på Lille rare Løkka  her for noen uker siden, og “ramlet over” en merkelig bakgård?  Den gangen var jeg veldig opptatt av hva dette Hotel Havana var for noe. Vel.. det har jeg ikke helt fått grepet på ennå.. Men det jeg derimot HAR fått mer info om er hva som ellers er der inne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag stoppet jeg en person som var på vei inn der, og spurte rett og slett: “Hva ER dette for noe? Hele dette her?” Jeg peivet med armene, og pekte i alle retninger på bilder og skulpturer og gården… Og svaret var at det er en “vanlig bygård” hvor folk bor. Det er et catering -firma der, men alle bildene… DE er det en av beboerne (etter hva jeg forsto) som står for. Det er altså en lokal kunstner, Munch Malo, som har stått for utsmykningen av hele oppgangen der. Han har en forkjærlighet for Edvard Munch som du sikkert forstår. Jeg legger ved link til hjemmesiden hans, så kan du lese mer om han. Det virker som en spennende kunstner  

Jeg leser inne på siden hans at dette er hans galleri: “Galleriet i Gangen”, og at det kom i stand fordi Munch Malo ønsket å ha et galleri der, og fordi  gårdeieren syntes det var helt greit. Sånn er Løkka! Herlig!

#kunst #munchmalo

Planen var klar fra mårran av.. Det måtte bli topptur, og helst før det ble for varmt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På med tursko, og i fullt “klyv” oppover hellinga.

Floraen var det ikke noe å si på. På veien mot toppen er det alle mulige planter. 

Det var ganske kupert og ulendt oppover mot toppen, så viktig å se hvor man satte foten… 

Sånt kan man jo bli svett og sliten av.. 

På veien mot toppen så jeg mange sjeldne dyr… De var nok typisk for faunaen i dette området.. 

Og noen var helt spesielle, en ny art som har bosatt seg de siste årene i dette området.. 

Jeg fortsatte klatringen med friske fraspark… 

Og selv om man blir sliten, ja til tider helt GÅEN… 

Så er det liksom verdt det når man når toppen… Og får DEN utsikten! 100 m o h. (Hvor mange høydemeter jeg har klatret er ikke noe å snakke om…)

På vet ned fra toppen stoppet jeg og spiste nisten min på et stille og rolig sted, med aldeles nydelig utsikt.. 

Det var toppturen sin det tenker jeg!!

(Det ble i alle fall 5,8 km før kl 10, og hodepinen forsvant)

Skulle tro jeg vokste opp her i byen, og på “Løkka”, men det gjorde jeg jo ikke. Jeg er jo ei landsens jente fra Vestby opprinnelig. Men jeg har bodd nesten hele mitt voksne liv i Oslo, og da mesteparten på Grunerløkka. 

Det er en så sjarmerende bydel at jeg ikke blir lei liksom, selv om jeg trasker i disse gatene dag ut og dag inn. Siste året har jeg vært mye hjemme, lite på jobb, og har tilbrakt noen timer i gatene her for å si det sånn. Og flottere plass finner man ikke, spør du meg: Søndagåpne butikker, mange spennende spisesteder, restauranter, klesbutikker gallerier osv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De to siste dagene har jeg bare vært så vidt utenfor døra, men likevel er det mye fint å se: 

Spennende skygger på veggen i Schous-gården. 

Artig flyttebyrå hjemmehørende på Grunerløkka. HVIS jeg skal flytte noen gang, så blir det med DEM!!

I dag hadde jeg avtalt å spise med Anna-Lena. Middag. Hun ville gjerne prøve denne: Jamals Falaffel. Det er ikke en restaurant, men litt mer gatekjøkken preg. To bord inne. Og noen stoler på utsiden. Men tanken er at man kjøper og tar med seg. Vegansk. Trykk på linken og se!!

Jeg trodde jo ikke jeg likte sånn mat! Jeg så det sto mange rare ingredienser, og da jeg så ordet DRESSING ble jeg jo helt skrekkslagen. Jeg hater jo dressing! Men på vegansk mat er jo alt annerledes. Tahini-dressing er jo laget av sesamfrø, det er jo noe helt annet. 
Dette var SKIKKELIG godt! Smakfullt, helt sikkert sunt, og jeg hadde en glad mage etterpå Dit skal jeg igjen garantert!

Vi tok med maten og satt oss ved Akerselva. En veldig koselig stund med Anna-Lena. Skravling og kos, mens vi tittet på livet som skjedde både langs elva og PÅ elva i dag

En HAUG med kajakkpadlere på vei ned elva. Så ut som et kurs, siden de var så veldig mange. 

Og en litt mindre gruppe på Zup-board på vei oppover elva. 

Sjarmerende liten bydel ja?

Du vet at det er skjedd en del forandringer i livet ditt, når det å skulle ta seg en dusj føles som en ekstremsportøvelse..,,

Du vet, jeg har jo fått et nytt hårfeste etter operasjonen. Litt liknende pinnsvin. De går jo ned på midten foran i “panna”… Sånn ble det etter “ommøbleringen” som måtte til for å få lappet sammen det “hullet” som oppsto etter fjerning av basalcellekreften.. Det er greit nok, ingen ser det til vanlig, godt skjult under luggen. Men det å skulle dusje og vaske håret er blitt litt av en ekstremsportøvelse. Jeg må bøye hodet GAAAANSKE langt bakover for å få vasket luggen, uten å få hele ansiktet fullt av shampo.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter at jeg fikk sti på øyet i forrige uke ga jeg liksom litt opp. Jeg orket ikke tanken på å få et verkfylt og sårt øye fullt av shampo. Så håret har blitt holdt langt unna dusjhodet når jeg har dusjet. NULL vann og såpe på hodet.

I går var det derimot ingen bønn lenger. Og når man må mentalt forberede seg i timevis for å gjennomføre en dusj som også skal inneholde hårvask, da må man jo nesten bare se på det med litt humor: “What the f…. happened?” Noen har fortalt meg at de hjelper med et smil Det var ikke spindelvev i dusjen altså, det er mest for å illustrere hvor mye jeg har kvidd meg…

(jeg dusjer ikke med truse altså, bare er litt bluferdig på nett… )

Så inn i dusjen kom jeg meg til slutt altså, og så sto jeg der og strakk halsen, og den ble lenger og lenger, og bøyde seg mer og mer bakover… Holdt meg fast i vegger og annet jeg kunne finne tak i, og prøvde å stå i bro… Og til slutt klarte jeg det! Ikke å stå i bro…men å få dusjet håret og vasket det, UTEN så mye som en shampo-dråpe i øyet. Oppdrag gjennomført, og gullmedalje fortjent etter vel gjennomført øvelse

Nå er det vel ikke så lenge til stien er helt borte, og det blir NOE enklere… 

Helt utrolig!! Nå ser det ut som det er skjedd igjen!! Og jeg er skikkelig sur!
Kanskje ikke verdens undergang akkurat.. Nei da.. mulig det.. Men det er jammen meg ganske irriterende i alle fall.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er noen “lurendreiere” der ute, som lokker oss inn i et mønster, en avhengighet… for så å PLUTSELIG ta fra oss det vi har blitt avhengig av! Fysjom!! Jeg snakker om forskjellige godterier så klart. For hvorfor er det sånn at NOEN godterier får lov til å “bli”, mens andre plutselig forsvinner som dugg for solen, uten så mye som et forvarsel en gang? Og hva er det som gjør Freia Melkesjokolade så himla viktig at den får lov til å bli til EVIG TID liksom…

Hvem husker  vel ikke Diplom sin is med Mandarin:  Var vel Møvenepick av merke egentlig ser det ut til. Jeg fant den tidlig på 90-tallet en gang. Og den var noen år, for så å bli revet fra meg

Bildet hentet på Diplom is sin side HER

Hva er det som gjør at DEN forsvant, og ikke den himla kjedelige Kroneis med jordbær… Og IKKE si at det var fordi den solgte for dårlig… Jeg skal love deg at den solgte til gull det året jeg fikk tenna i den…

Og det samme gjelder Lækerol med Cupa-smak, denne har jeg etterlyst før også.

Bildet fant jeg på en blogg, som garantert har funnet den noe annet sted så.. Google altså…

Samme med denne. Jeg og et par venninner kan jo ikke være de eneste som var hekta de årene de solgte de her til lands. Lokket inn i avhengigheten, og så bortevekk. Akkurat som Lækerol med Salvi og Cactus skal være så mye bedre!!

Og nå har det altså skjedd igjen:

Bildet fant jeg HER, så går visst an å få kjøpt på nett… Men butikker da?

Denne har vært min siste hekt, i et par år i alle fall. Sinnsykt god, og veldig avhengighetsskapende. Jeg har smittet andre, både kolleger og venner. Og jeg har i alle fall gjort mitt for at de skal selge! Det kan jeg love deg! Så hva er grunnen til at de pirrer med sånne “nye” smaker, hvis de bare vil sitte igjen med de KJEDELIGE likevel? For nå ser jeg altså ikke snurten av den noe sted. Hvis noen har sett dem, så gi meg beskjed! Har herjet diverse butikker i Oslo uten hell. Alt jeg finner er Melkesjokolade fra 1900-tallet…

Pføy!! Godt å få det ut!!

Er det noen godterier du savner, som bare har FORSVUNNET?

(Bilde: til opplysning så henger jeg ikke, men ligger på bakken og holder meg fast i en fortauskant )

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Veldig morsomt å se hva man får opp på AI-oversikt, hvis man googler “navnet sitt” og et adjektiv. Jeg så både Vibbedille og Kjerringtanker hadde gjort dette i dag. Jeg ville prøve også. De googlet bloggnavnet og noe med mat. Men alle vet jo at jeg ikke lager særlig mat, så det ville komme opp lite i den sammenhengen. Så jeg valgte meg ordet Frodith + kreativitet. Her er “svaret” den samlet seg fram til…denne AI-en…

Sitat:

“AI- oversikt

Passet det? Det syns jeg

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sitter her i de tidlige morgentimer, og er i det litt filosofiske hjørnet…Det gjelder glede. Det finnes mye som er sagt om glede, og det er ganske liktlydende egentlig. 

“Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad” (Sitat: Mikael Aksnes) 

“Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv” (Sitat: J.M. Barrie)

“Gleden er som et lys- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv” (Sitat: Carit Etlar)

Det er rart med slike ord…
Det er rart med ordtak og setninger som man i utgangspunktet ser på EN måte, men som man etter litt tankre PLUTSELIG får en ganske annen betydning..

For ser man på sitatene over, så tenker man vel kanskje at folk er imponerende uselviske, altså lite fokusert på seg selv. Man tenker kanskje at det står jammen respekt av folk som er så opptatt av å glede andre, at DET er den største gleden liksom. Null fokus på seg selv osv…

Men leser man de en gang til….og tenker seg bittelitt om….hvor uselvisk er gjerningen da??
Hvis det å gjøre ANDRE glad egentlig gjør DEG mest glad, er det ikke egentlig da en egoistisk handling?? Sånn i sinnet i det minste. Man gjør det egentlig for å glede seg selv liksom??

Jeg liker å tenke gjennom saker og ting, og sette litt annet lys på det.  Men jeg tenker at selv om det bakenforliggende motivet egentlig er å selv bli glad, så spiller det jammen ikke så stor rolle hvis resultatet av handlingen er at andre blir glad i samme slengen.

Dette er en repost av et innlegg jeg skrev for noen år siden, fordi jeg i går gjorde akkurat det:  Gikk ut og sendte noe til en person. En liten overraskelse. For å glede personen. Og jeg blir skikkelig glad hvis denne personen blir glad. Så da så…  

Har du gjort noen glad i det siste? Enten for å helt uselvisk å glede dem, ELLER for selv å bli litt glad?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der sto den. En svart boks. Lik et slangemenneske hadde hun tatt plass innenfor de 4 veggene. Det var ikke store plassen inni der. Og naturlig nok kjentes det ut som veggene kom nærmere og nærmere jo lengre hun måtte være der inne.
Det var mørkt som i en sekk. Ettersom tiden gikk skulle man tro øynene vente seg til mørke, men det skjedde faktisk ikke. Med nesen trykket mot veggen slapp det NULL lys inn.

Hun satt der inne. Ventet.
Regnet med at noen ville slippe henne ut etter hvert.
Ventet på tryllekunstneren som skulle si de magiske ordene..mens han svingte tryllestaven, slik at veggene i boksen ville falle.
Ventet på at hun skulle kunne krype forsiktig ut av den lille boksen. Strekke armene ut i maks lengde. Riste litt på føttene, som hadde “sovnet” på grunn av den sammenkrøpne stillingen.
Ventet på at lyset skulle treffe øynene, og gi verden farger igjen.

Men det kom ingen…. Hun hørte verken magikeren eller publikum på utsiden.. Hun skjønte at ingen tryllestav ville bli svingt, om hun ikke gjorde det selv. Hun skjønte at veggene måtte rives, og lyset slippes inn ved hjelp av egne magiske krefter.

Og det er merkelig hvordan man kan finne trylleformularer og magiske krefter i de rareste situasjoner. For det skulle ikke mer enn et lite sving med fingeren før veggene falt, lyset slapp inn og verden igjen ble full av farger.

(Innlegget er en liten reprise fra 2020,  på et tema jeg tenker er viktig: Hvordan hjelpe seg selv når livet herjer litt med en. For det er faktisk bare vi selv som KAN gjøre jobben. Og jo fortere vi ser det, jo bedre. Vi kan få hjelp, av profesjonelle eller venner, men jobben må vi gjøre selv. )

Morgeninnlegget: Morgengull, finner du HER

Etter å ha surret litt her på morgenen, vasket jeg øynene, tok på solbriller og luftet snuten langs Akerselva. Hvis jeg skal gjøre det enkelt, og ikke dra langt, så blir gjerne trimturen der. Det er en “enkel” tur, det er by og land på en gang, elv, grønt og masse blomster. I tillegg “ender den opp” sånn ca ved der jeg bor og alle kafeene. Jeg tar trikken til Teknisk Museum på Kjelsås, og går hele veien ned. 5,5 km er en grei trimtur, og mulig å gjennomføre hver dag om jeg vil Og det bør jeg, for bedre søvn med litt trim og å holde hodepinen i sjakk.  Trening også så klart, styrke. Men det får være når jeg får det til. Det har ikke vært det letteste nå å få til, etter panneoperasjonen og nå med dette tullet med øyet. Men det kommer det også.

Her er dagens gull, fra min trimtur. Morgentur er gull uansett, fordi det er fint for kropp og sjel, men det er fint å få noe annet gull på kjøpet: Bilder

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som muldvarper flest holder jeg meg i hulen min når ting blir litt krevende. Plirende små øyne, og dårlig syn gjør muldvarpen lite “brukandes” på utsiden av hulen. Så da holdt jeg meg innadørs noen dager da, når DETTE oppsto.. 

I dag derimot er synet noe bedre, og jeg føler meg litt mindre “heksete” utseendemessig.. Så jeg valgte å stikke snuten ut og snakke litt med folk.

På butikken og kjøpte rundstykker… Veldig greit at jeg kjøpte solbriller i sommer..

Jeg tok en kaffe i skyggen utenfor Stockfleths. Deilig temperatur, kanskje 22-23 grader. Helt passelig etter min mening. Fikk komplimenter for tunikasettet mitt. Skikkelig koselig å få det i dag, siden jeg har følt meg ganske som en “dass” de siste dagene. 

Hjemom for en lunsj, så tror jeg jammen jeg skal bevege meg ut en tur til. For når muldvarpen stikker snuten ut av hulen sin så finner den ut at det ikke var så verst der ute i dag..