Piffen på vei opp

Her er piffen skikkelig på vei opp!
Etter å ha begynt å jobbe igjen, så har jeg jo kjent at det var en overgang fra å være sykmeldt. Jeg har trengt tid på å finne meg til rette igjen. Og jeg er ikke “ferdig” med den biten, men jeg er skikkelig på rett vei.  Og som sagt: jeg kjenner at piffen er skikkelig på vei opp ja. 

Det nesten så det kribler litt innvendig.
Gleden ved å undervise er på toppnivå fremdeles etter 30 år!! Og det å sitte å lage små morsomme, spennende og kreative undervisningsopplegg er altså bare det beste i verden!

Kreativiteten blomstrer. Og erfaringen min sier hva som er mulig og mindre mulig, og hva som kan bli skikkelig gøy og lærerikt for elevene. Jeg maler og fotograferer, klipper, limer og står på hodet…Sånn omtrent.. Er det noe rart det kribler?!!

 

I går var vi ute og ryddet litt på jobben. Høstløvet truet med å overta fotballbanen, så Salt og Pepper måtte trå til. Det ble jo LITT tid til moro også da..

 

Det er jo ikke lov å sitte på STYRET! Men tror du de bryr seg? Jeg har ingenting jeg skulle sagt, når de er i DET lunet… Gjør akkurat som de vil, og uten hjelm og greier! Hrmf!!

 

Jepp…jeg kjenner det kribler litt. Det er godt når piffen er på vei for fullt! 🙂 Jeg kan si det på en annen måte også: Jeg har funnet igjen stemmen min. Ja, det går an, også på en arbeidsplass hvor det meste går på tegnspråk. En “stemme” kan være så mangt. 

 

 

12 kommentarer

Siste innlegg