Jada…jeg vet det var i går..
Men jeg fant ei flott dame som gikk og spankulerte nede på Youngstorget…Og det er jo der man vanligvis roper slagord, og varmer opp for de store “demoene”.
Vel, denne STORE damen, gikk faktisk innadørs, i Operaspassasjen… (der Operaen var før)
Hun er 2, 5 m og vel så det, og er en av Christian Ringnes sine skulpturer.
Man får litt inntrykk av størrelsen på dette bildet. Jeg står tett inntil, og ser rett opp..Og jeg er jo ikke lille jenta akkurat selv…
Når man går rundt og ser på henne fra forskjellige kanter, får man litt forskjellig inntrykk av blikket hennes. Litt engstelig fra en kant, føler seg beglodd sikkert…Litt mer overlegen sett fra en annen kant..
Christian Ringnes har mange spennende skulpturer i sin eie, og har du lyst på en tur i helga, er skulptur-parken på Ekeberg virkelig å anbefale 😉
Har du vært i Ekeberg skulpturpark?
Har du sett DENNE skulpturen før?
I går fikk jeg en kjempefin gave av Oslopadda og Mammaen til Lille Supermann: mine to venninnner. Det er de to jeg var i Stavern med i sommer, og jeg tror nok de kjøpte dette herlige katte-paret der. Jeg synes ALT der inne var fint, og uttrykte kanskje det. Men jeg ble skikkelig overrasket over at dette paret lå under juletreet. Gledelig overrasket <3
Det skjønner du kanskje når du ser hva vi har rundt omkring her i den bittelille leiligheten vår 🙂
Jeg elsker en litt naivistisk stil… så disse kattene føyde seg bare rett inni i den stilen <3
Jeg er en heldiggris jeg!
Ellers har jeg kost meg ved “RØRET” ved Operaen, to ganger siste døgnet: Litt kan du se HER, om du ikke har fått det med deg. Og litt kommer i morgen. “Røret” er et supert foto-motiv!
Du som kjenner meg litt, vet at jeg har ikke så lett for å bli rørt.. Var du innom meg i dag tidlig, så så du jo at jeg beskrev følelsene mine som GODE, stabile, harmoniske, men uten for mye høye topper eller dype daler…Jeg gråter sjelden… både pga tristhet eller pga gode ting.. Jeg blir altså ikke så ofte RØRT.. Jeg kan bli veldig GLAD, om noen gjør noe koselig for meg, og da smiler jeg og ler.
I dag da jeg kom hjem ble jeg både veldig veldig glad, OG veldig veldig rørt… Det er ganske så utrolig at noen her inne på blogg…noen du ikke en gang har møtt… kan røre en på en slik måte.. Jeg følte meg verdsatt og jeg følte meg veldig SETT. Og hvem er det som har rørt meg sånn? Jo, det er Fruensvilje <3
For ikke nok med at denne damen leser og titter innom meg med hyggelige kommentarer og fine ord HVER dag, men hun får med seg det hun leser også. Hun SER hvem man er 🙂
Jeg vet ikke om du husker at jeg snek meg litt rundt i Stavern?
Knipset bilder INNE på et galleri, av bilder jeg likte. Jeg fikk kjeft av galleri-eieren, men rakk å få knipset noen bilder av et kunstverk jeg synes så spennende ut. Kunstneren het Marit Bergem.
Dette fikk Fruensvilje med seg, og hva gjorde hun???
Hun satte søsteren sin på saken:
Søster fikk i oppgave å lage noen bilder i Marit Bergems “ånd”… Altså med et slikt uttrykk!! For at jeg skulle få!! Jeg kjenner at dette er noe av de vakreste noen har gjort for meg, på veldig lenge. <3 En slik tanke, en slik gave, fra noen som ikke kjenner meg, men likevel ønske å glede meg.
Og bildene:
Bildene fra søsteren til Fruensvilje er MYE finere en Marit Bergem sine, så DET så!!
Og de varmet helt inn i hjerterota, med sine herlige farger og sitt sjarmerende uttrykk<3
De hadde fått seg en liten brett i posten, så de ligger nå til RETTING…Men jeg ble så ivrig å må vise med EN gang, så de får først en visning NÅ, og siden en i rammene.
Kjære Connie
Tusen milloner takk for en gave som varmet langt inn i hjerterota.
Du rørte meg <3
Fantastisk å kjenne at folk bryr seg om en, uten at man egentlig kjenner hverandre.
Verdens varmeste klem på vei <3
Ja..ikke at de hadde stemmer akkurat..Men du VET at enkelte ting kan rope litt på deg likevel..Som sjokoladen i fra kjøleskapet… eller en blafrende fargerik kjole fra butikkvinduet.. Av og til roper de så høyt at de er vanskelige å ignorere, og så havner man “utpå”…
Vel..av og til er det sånn med meg og kunst også som du vet. Det kan være fargene, eller et uttrykk som kunstneren har, som gjør at stemmene fra vegger og utstillingsbord når øret mitt. I går var det begge deler.
Ingun Dahlins verker hadde stemmer som nådde meg gjennom et mylder av andre.
Det er marked på Kirkeristen i Oslo, og titalls kunstnere står ute med verkene sine. Farger, lukter og lyder danser foran øynene dine, det ene vakrere enn det andre. Man ser og ser, til øynene blir nærmest tårevåte… studerer og beundrer.. Tar inn mengder av inntrykk…Til det av og til nesten blir et stort sammensurium, hvor man til slutt nesten blir “mett” og går hjem igjen…
MEN…det var da det skjedde!! Nesten fra andre siden av plassen hørte jeg noe som ropte på meg!! Med de klareste stemmene. Det var skulpturene til Ingun Dahlin!
Både farger og uttrykk snakket rett til meg i hvertfall, og fikk de andre verkene på plassen til å oppleves som falmede kopier av et eller annet.
Herlige kjoler og blide ansikter stråler i mot meg..
Det er noe mildt, ømt og forsiktig over disse ansiktene uten øyne…
Men likevel kraftfullt, for stemmer har de jo… som lar seg høre over byens bråk og larm..
Ingun Dahlin sier det så fint selv, om figurene uten øyne:
“… for det vesentlige i livet ser vi bare med hjertet”
Vil du vite litt mer om kunstneren og kunsten, sjekk linkene over eller trykk HER ,
så kommer du til hennes egen side.
Liker du best billedkunst eller skulpturer?
Hvordan kunst har du hjemme?
I går var det tid for påfyll. Litt mer Kjersti-påfyll, for det er viktige greier når hun er i byen. Det gjelder å utnytte dagene, og få det sårt tiltrengte dosen Kjersti-vibber, før hun vips er borte blant paraplyer og andre støvelbekledde Bergensere igjen.. (for deg som ikke vet: Kjersti er en annen blogger og skriver rpå Minmatgaleverden.no)
Det fine med å være så like som oss Kjersti og jeg er, er at vi liker litt av samme typen “påfyll” også. Kunst og kultur kan være morsomme greier, når man går med andre som liker den slags. Og i går var vi på Astrup Fearnley- museet. Vi tittet litt for oss selv, og laget noen fjase-bilder som seg hør og bør for kunst-interesserte på VÅRT nivå.. MEN: vi fikk også to “omvisninger” , dvs 10 minutters kunstprat med folk som kan om kunstverkene. Dette var veldig ok faktisk!! Vi fikk en slik prat i den faste utstillingen som er ved museet, og en kunstprat ved Alex Israel- utstillingen.
Kjersti ved et av bildene i fast-utstillingen.
Noen bilder fant vi ut trengte en dæsj med farger…. 😉 Så da så..
Mye forskjellig i fastutstillingen..
Denne skulpturen av Michael Jackson og Bubbles av Jeff Koons, har man jo hørt så mye om , og nå har også JEG sett den altså.
Så var det klart for Alex Israel, og dette var en spennende utstilling som jeg ikke hadde fått halvparten så mye ut av en gang, om vi ikke hadde fått den lille “forelesningen” fra museums-verten. Utrolig tøft med slik ordning, som gir så stort utbytte.
Legg merke til hvordan Kjersti og jeg “blender inn” med bildene…fargemessig…og ellers? 😉
Noen mangler bare armer…andre mangler hodet OGSÅ…
Apropos hoder… Her er Alex Israel sitt!
Det var virkelig en fantastisk flott kunstopplevelse, og Kjersti var så klart en av grunnene til at den ble så bra <3
Heller ikke i går gikk jeg tomhendt hjem.. For når det er noe fint fra Åshild Karevold der, så MÅ jeg bare kjøpe. Og her var et nytt bilde jeg ikke hadde sett før. Jeg har kjøpt flere av henne. Noen har blitt ødelagt, før de kom på veggen, men jeg har 4 på veggen nå, med denne jeg anskaffet i går. Så her er den nye:
Og her er en jeg har kjøpt tidligere.
I morgen, i bedre lys, skal du få se hele veggen min med alle 4 😉 Bildene koster 350 kr pr stk, helt passelig til min lommebok. Åshild Karevold lager også smykker. Skal skrive litt om henne senere.
Nå synes du kanskje ikke DENNE mannen så så fargerik ut…Vel, det er mer hva han lager som er er fargerikt. Han har garantert et fargerikt sinn. Og sånt passer jo Frodithen midt i blinken som du vet. Mannen heter Poul Gerner og er en dansk kunstner født i 1925, og død i 1996. Jeg kjente ikke til han fra før, men likte uttrykket på noe av det jeg så i går.
Farger gjør meg glad, og da er dette midt i blinken:
Hadde jeg funnet noen små plakater med disse blinkene, hadde jeg nok kjøpt, men det ble en billig tur sånn sett. Mange fine timer på Louisiana i går, koselig selskap og jeg lærte litt nye ting. I dag venter nye eventyr, og solen skinner for øyeblikket..
Lousiana viste seg å ligge i Homlebæk, i Danmark, og ikke Helsingør som jeg først trodde. Et flott sted som ligger med utsikt over Østersjøen. Vi hadde kjempefin dag, og var borte i 9 timer. På Lousiana, som er et kunstgalleri som du har skjønt, var det masse som gjorde inntrykk både UTE:
Men en av utstillingene het “Picasso FØR Picasso”, og der var mye av den UNGE Picasso sine skisser og studier stilt ut. Og dette under her var fra han var 13 år:
Og denne andre litt eldre..
Jeg fant noe jeg likte litt ekstra godt, selv om jeg ikke kjøpte det… Men det legger jeg ut i morgen 🙂
En fargerik dame, bor i Sverige, født i Sveits, vokst opp i Mexico. Det kan man se på bildene hennes også. Det er Mexico i hvert strøk, hvert klipp, hver farge, hver sammenliming. Det var stoffer, papir, maling, mange forskjellige materialer… Samtidig et uttrykk som sier Grafitti
Virker som en herlig jente, en herlig kunstner.Se mer HER om du er interessert 🙂
På min byvandring i går, med fine venninna mi, gikk vi jo innom noen gallerier som du vet. Og tidligere i dag har du fått hilse på Lillian Vedvik og Vibeke Åmli. Og de holder jo til i Bastion 5, og Det Grunnmurede Galleri. De befinner seg her.
Men alle gode ting er 3 som du vet, og nummer 3 er Mette Hummel Gabrielsen:
Og Mette Hummel Gabrielsen er ingen Espen Askeladd… eller tredjemann på lasset….Neida, hun er rett og slett bare en del av Kinder-egget hun…Premien INNI, sjokoladen eller selve overraskelsen. Hvem som er hvem vet jeg ikke. Men her er hvertfall en del av Kinder-pakken på dette fine området i Gamlebyen i Fredrikstad:
Mette Hummel Gabrielsen har blogg også, og den er HER
Her er noen av bildene hennes, og som du vet er jeg fryktelig svak for sommerfugler… 😉
Sommerfugler og små tekster til…
Og noen fisker hadde hun også… Nydelige arbeider, som jeg fikk VELDIG sansen for <3
Jeg hadde ikke råd til verkene hennes akkurat nå, men jeg kjøpte disse kortene i stedet for, og tenker å ramme inn DEM
Dere får se, når de er oppe på veggen her hjemme 🙂 Og jeg anbefaler en tur til området her med disse fine kunstnerne.
