“Enkelte dager har du ingen sanger i hjertet. Syng allikevel.” (Sitat: Emory Austin)
Sånn er livet nemlig for noen og enhver innimellom. Selv om jeg har det rimelig fint om dagen jeg, og har hatt det i lang tid egentlig nå..så skal det ikke stikkes under en stol at jeg våkner opp med 3 venstreføtter innimellom jeg også…Eller det kan føles som om noen har tredd en svart sekk over hodet på meg i løpet av natta. Også JEG blir innimellom filleristet av livet, sånn at jeg minner mest om en slapp, oppvridd vaskeklut på slutten av dagen.
Det er i sånne stunder det er tomt som i en sekk på innsida….
Det er i sånne stunder det kjennes tomt for både ord og melodier, og man tror at stemmen har forsvunnet.
Det er også i sånne stunder det er lurt å synge litt allikevel…Pipe litt med den stemmen man har..Klemme ut noen forsvunne toner og ord…For klarer man DET, da forsvinner nemlig den sekken man har over hodet.
Det gjelder altså å ikke GI OPP, selv om det føles litt svart. <3
Ja, det er slik jeg ser det.
Man må tåle litt motbakker og tunge skritt innimellom.
Man må tåle noen “skyllebøtter”, enten det er regnvann eller annet…
Hvis man STÅR I de tunge stundene, og kommer seg gjennom dem…muligens litt tårevåt…muligens litt gåen…så vil man garantert finne noen små “skatter” i enden.
“Lykken er som en sommerfugl. Jager du etter den, flyr den av sted, men setter du deg rolig ned, kan den lande på skulderen din.” (Sitat: Nathaniel Hawthorne)
Sitte eller stå….Skulder eller hånda…Who cares.
Poenget er at om du flyr etter noe du TROR er lykke…så misser du alle de små lykke-øyeblikkene som faktisk ER DER, om du bare stopper opp og kjenner etter.
Hvis du tar deg tid til å pusle litt rundt i din egen “hage”, og vanne gresset der du ER….hvis du tar deg tid til å kjenne etter så kan det hende at lykken er der RETT under nesen på deg…
Leter du etter lykken?
Eller tar du deg tid til å kjenne etter om den er i “nærområdet”?
“Hvis ikke vinden bærer deg framover, finn fram årene” (latinsk ordtak)
Ja…for er det ikke sånn da. At vi liksom sitter i “båten” der, (eller livet vårt om du vil)…og synes vi har seil og greier. Så vi regner med at vi skal bare fyke avgårde da, til målet…Som båret av gud selv nærmest… Men så blir vi liksom sittende der med et halvfurtent uttrykk i ansiktet å undre oss over hvorfor vi står bom stille…
Vel..kanskje er det ikke meninga at det er vinden som skal gjøre jobben? Kanskje ting ikke bare skal være så lett. Kanskje er det sånn at man skal måtte slite litt for å komme dit man vil, for at gleden ved å NÅ DIT blir større da?
Ja, dette er en sannhet på alle måter. Som her rent bokstavelig. Når jeg snur ansiktet mot solen, så blir skyggen bak meg.
Men jammen handler det om dette i overført betydning også. Så fort jeg “snur ryggen til” problemer og grumsete tanker, og setter fokus mot “lyset” og de gode tankene. Ja…så BLIR jeg gladere også da. Da lysner det litt både her og der. Sola i øynene lager smilerynker i ansiktet, og en liten skygge bak meg…Og selv DEN kan jo nesten se glad ut da. Når lyset og gleden får mer tak, blir mørket, tristheten og skyggene også mindre
Ja, dette var Filosof Frodith en tidlig fredag morgen..
Helgen ligger foran meg, jeg skal på tur i skogen i løpet av helga. Og jeg satser på mye sol i øynene, og skygger BAK meg. Både helt bokstavelig, og i litt mer overført betydning 😉
“Livet handler ikke om å vente på at uværet skal gi seg. Det handler om å lære seg å danse i regnet” (Sitat: Ukjent)
Det er kanskje enklere sagt enn gjort noen ganger. Men man kan alltids prøve. Våt blir man uansett, men det er bare utenpå, hvis man klarer å danse litt samtidig 😉
“Nøkkelen til å eldes på en god måte er å gi aldringen så lite oppmerksomhet som mulig” (Sitat : Judith Regan)
Jeg må si jeg gjør det jeg kan for å prøve å glemme det 😉
Det er vel sånn at de fleste av oss ikke kan stoppe selve det som skjer på utsida.. Men det som skjer på innsida mener jeg vi har en viss kontroll over…Jeg sa EN VISS… Så jobber man litt med den saken, holdningen til livet og hvordan man griper an hver dag, så vil det påvirke også litt hvordan man eldes.
Lekenhet og et optimistisk syn på livet skal hvert fall gjøre så JEG eldes med museskritt… 😉
“En porsjon motgang er godt for et menneske. En drage stiger alltid i motvind.” (Sitat: John Neal)
Jeg har tro på at LITT motgang, LITT motvind har vi bare godt av. For å kjenne på følelsen GLEDE, må man ha opplevd det motsatte også. Hvis alle dagene var helt like, uten variasjon i følelsesregisteret, ville vi neppe visst hva glede var heller..
Nå er det litt urettferdig fordelt dette her med motvind av og til…Noen får nok litt mer enn bare LITT motvind.. Og blir det BARE motvind, så vil nok den dragen fyke rett i bakken igjen om den i hele tatt letter.
Men LITT har vi nok godt av… For å stige til værs..
Noen ganger bør man “grisebanke” hun der på innsiden som krever LITT for mye plass.
Hvis det å skulle være så himla flink hele tida hindrer en fra å faktisk GJØRE ting, så fortjener hun faktisk litt BANK..
Her er hun på vi ut døra om dagen, med hodet først..
Ja i dag handler det om å hoppe ut i det…Om å ta en utfordring uten å gå igjennom all verdens kvaler. Om å ta ting litt på sparket, ting man ikke på forhånd er så forberedt på, ting man kanskje ikke KAN så himla godt, og å PRØVE å nyte det bittelitt mens det pågår. For som regel går ting ganske greit, og det er helt unødvendig å bekymre seg så mye på forhånd.
“Jeg er lei av å kaste bort tid på å prøve “fange” de grå, ekle sommerfuglene i mageregionen. Nå skal de VEKK!!” (Sitat: Frodith)
