Alle er skjønnheter! For noen. Og gudskjelov for det. Skjønnheten sitter i “hjernen” sier andre, som faktisk JOBBER med skjønnheter… “Skjønnhet er ikke et spørsmål om utseende, men om tenkemåte” (Sitat: Karl Lagerfeld)
Det jeg mener er at skjønnhet finnes det ikke noe fasit på. Den ytre skjønnheten er kun noe andre mennesker oppfatter, på den ene eller den andre måten. Og heldigvis er vi så mange som går rundt omkring her nede på jordklode at for noen er vi skjønne uansett.
Den indre skjønnheten er derimot den viktigste.
Har man DEN vil den uansett stråle gjennom, og gjøre at folk oppfatter deg som en vakker person.
Er den indre skjønnheten fraværende, hjelper ikke allverdens make-up..
Noen ganger føles det kanskje som man aldri “kommer fram”, når man reiser i seg selv. Men jammen er jeg glad at jeg ikke er framme ennå. Tenk å skulle kommet fram allerede NÅ da, med massevis av år igjen å leve. Sitte å dingle ved MÅLET, uten å ha noe å “ta seg til”. Nei…Jeg skjønner gjerne litt mer underveis, og til SLUTT er det greit å ha “kommet fram”. Men nå vil jeg gjerne bare nyte “reisene”, både indre og ytre 😉
Og det er jammen meg sant!
For det er nemlig sånn at vi går ALLE på trynet innimellom. Både i jobbsammenhenger og privat. Og når man faller sånn på snørra er det kanskje lett å tenke at man ALDRI skal prøve igjen. Hvis man har prøvd på noe nytt, og det ikke funka noe særlig, så er det lett å tenke at man heretter bare skal gjøre det man KAN..Så slipper man den “tryninga” liksom. Det er garantert mye mer behagelig. Gjøre det man kan…Slippe “blåmerker” og “grus mellom tenna”…
Det er lett å tenke at man skal stå HELT i ro…så vil man jo garantert ikke falle…Ikke sant?
Men hvor komme man hen da?
Hva om man heller bare begynner å falle med et smil?
Lærer seg noen “fallteknikker”, så det ikke gjør så inn i grannskauen vondt..
Begynner å tenke at det er DETTE som får meg framover.
Det er bare å børste av seg å gå videre..
Prøve om igjen.
Og falle med et smil.
“Man må aldri slutte å prøve, for det er i slike stunder, når man tror man skal drukne, at man plutselig lærer å svømme” ( Sitat: Frodith)
Ja, er det ikke slik livet er innimellom da?
Man står der og “trår vannet”, prøver seg kanskje på noen febrilske “svømmetak”, mens det føles som oppgavene og livet generelt stiger som vannet ved flo sjø…
Da gjelder det å ikke gi seg! Febrilske “svømmetak” funker en stund. Det er også mulig å be folk om hjelp. Folk liker bedre å være “badevakter” og “svømmeinstruktører” enn du tror. Det er godt å hjelpe andre. Etter gjentatte øvelser i “vannet” der…eller i livet om du vil, så lærer man seg etterhvert å “svømme”….Man lærer seg LIVET
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)
Jeg kunne ikke være mer enig.
Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt..De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig..
Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt. Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…
Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
“Det finnes alltid blomster langs veien for den som ser etter dem” (Sitat: Henri Matisse)
Det handler om LIVET…Det handler om å SE eller FORSTÅ at små spor av lykke finnes alltid der, selv på de gråeste dager. Det er ikke alltid de er så høylytte, store og glorete i sitt uttrykk, så man må være oppmerksom. Man må til og med kanskje lete litt. Det handler om å plukke opp de små blomstene man finner på sin vei..
Jeg synes det passet godt med bildet av Kjersti og meg på vår vei mot nye eventyr. Vi har et ganske likt syn på livet.
Dessuten skal jeg snart til Bergen å besøke henne, og DET er også en av de små “blomstene” på min vei…Små spor av lykke i livet 🙂
“Livet handler ikke om å finne seg selv. Det handler om å skape sitt eget jeg” (Sitat: George Bernard Shaw)
Man velger her i livet om man vil tro på at livet bare SKJER…Man velger om man vil tro at man har NULL påvirkningskraft, og at man antagelig er født under en uheldig stjerne. Da blir man kanskje gående rundt å “lete etter” seg selv.. Lete etter hvem man er..
Eller man kan velge å tro at det er en selv som skaper livet sitt. Man kan velge å tro at man SELV bestemmer hvordan man vil ha det og så STYRE livet sitt litt mer i den retningen. Man kan velge å tro at det er JEG som skaper MEG..
“Innstillingen du har til ting er en liten detalj -som kan utgjøre hele forskjellen” ( Sitat: Winston Churchill)
I mine øyne er det helt avgjørende hvordan innstilling jeg har til ting. Man kan ikke forandre andre, men man kan gjøre noe med seg selv og sin innstilling. Man kan velge å se ting i svart, eller man kan velge å se ting i farger. Man kan grave seg ned, bekymre seg, og se vanskeligheter gjennom mørke briller.
ELLER man kan danse seg gjennom alle årstider..ta på seg mulighetenes briller og tenke at livet blir hva jeg gjør det til…
