Tema i dag hos meg er GLEDE ser det ut til. Kan sikkert virke irriterende positiv og glad i dag… Noen ganger er jeg også sånn, irritert på andre som virker som Duracell-kaniner på speed..
Men det blåser jeg litt i kjenner jeg.. Hvis jeg har noen sånne dager som er uforklarlige “pluss-dager” så er det i mitt hode bare DEILIG. Og jeg nyter det for alt det er verdt. Man kan si det sånn:
“Du finner ikke gleden – Du velger – Du skaper – Den lille gleden og den store gleden. Gleden i det å være” (Sitat: Halldor Skard)
Eller man kan si det som JEG har funnet ut:
“Alle ting kan gi deg glede i giga-størrelse…om du bare lar de få det fokuset de fortjener” (sitat: Frodith)
Hvis du vil lese om flere betraktninger over GLEDE, fra i dag så finner du det HER og HER.
Siden jeg er litt i det hjørnet om dagen at “sutring” ligger LITT høyt oppe i halsen, og prøver å snike seg forbi leppene så fort det byr seg en sjanse, så er det nødvendig med en liten “vekker” for meg selv. Jeg trenger et spark bak igjen. Og JEG er den beste til å sparke altså, hvis jeg skjønner at jeg trenger et spark bak.. En realt tupp kan jeg godt finne på å gi meg selv..
Så da jeg så gjennom forskjellig på bloggen fant jeg dette. Og kanskje er det flere enn meg som er i ferd med å gå i “sutrefella”. I så tilfelle bør du lese dette:
“Med hodet i sanden, og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt…”
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)
Jeg kunne ikke være mer enig. Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt..De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig.. Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt. Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…
Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:
“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
Gjeeeesp!
Munnen gaper som en veldig kortmunnet og sulten krokodille, håret er vindskeivt og hjernen lykkelig-
Mye er sagt om søvn, og det mest spesielle jeg har lest er skrevet av dikteren Homer ( 800 f kr): “Søvnen er dødens bror”. Egentlig ganske beskrivende og godt sagt. For det er jo det som skjer når man sover, man forsvinner liksom litt og blir “ingenting” for en stund. Nesten som om vi var død, bortsett fra all pustingen, blodet som pumper og hjernen som funker fremdeles da så klart…
Så hvorfor er vi så glad i å sove da egentlig? Det er jo INGENTING liksom? En tilstand av ingenting..Vi “merker” det jo ikke en gang…
Som du skjønner…Filosof Frodith har våknet…og fortsetter filosoferingen her… Mye rart å tenke på..
Jeg sov til kl 8 i dag. I sum 9 timer søvn…Har ikke sovet så lenge på hvert fall 20 år…
Ha en våken dag, jeg skal stort sett lage kalendergaver, men en liten kafe-tur i nærområdet blir det 🙂
Jeg sitter her i de tidlige morgentimer, og er i det litt filosofiske hjørnet…Det gjelder glede. Det finnes mye som er sagt om glede, og det er ganske liktlydende egentlig.
“Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad” (Sitat: Mikael Aksnes)
“Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv” (Sitat: J.M. Barrie)
“Gleden er som et lys- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv” (Sitat: Carit Etlar)
Det er rart med slike ord…
Det er rart med ordtak og setninger som man i utgangspunktet ser på EN måte, men som man etter litt tankre PLUTSELIG får en ganske annen betydning.
For ser man på sitatene over, så tenker man vel kanskje at folk er imponerende uselviske, altså lite fokusert på seg selv. Man tenker kanskje at det står jammen respekt av folk som er så opptatt av å glede andre, at DET er den største gleden liksom. Null fokus på seg selv osv….
Men leser man de en gang til….og tenker seg bittelitt om….hvor uselvisk er gjerningen da??
Hvis det å gjøre ANDRE glad egentlig gjør DEG mest glad, er det ikke egentlig da en egoistisk handling?? Sånn i sinnet i det minste. Man gjør det egentlig for å glede seg selv liksom??
Jeg liker å tenke gjennom saker og ting, og sette litt annet lys på det. Men jeg tenker at selv om det bakenforliggende motivet egentlig er å selv bli glad, så spiller det jammen ikke så stor rolle hvis resultatet av handlingen er at andre blir glad i samme slengen 😀
I dag er planen å dra ut på landet for å glede mamsen litt. Jeg VET hun blir glad.
Og siden jeg selv blir glad av DET, vel-vel, to fluer i et smekk!
Landet, søsters og mamsen: Her kommer jeg!!
“Klær er korteste vei til aktiv kommunikasjon.” (sitat: Bjørn Skogmo)
Det er det hvert fall INGEN tvil om.
Ingenting kan sette i gang mer “skvalder” enn folks påkledning..
Det er ikke bare på nåtidens partyer for “fiffen” at enkeltes antrekk har blitt vurdert fra topp til tå, av party-deltakere i krokene, og av “Jan Thomas-er” i sladderpressen “dagen derpå”.
Neida…Hår og klær har vært “viktige” saker til alle tider, og skapt diskusjon og oppstyr.
Helt fra renessansen, med damer og menn i stive vatt-parykker, og konger i høyhælte sko har diskusjoner gått og “terninger blitt kastet”.
Vi har senere hatt tider med demonstrasjoner og motstand mot autoriteter og myndigheter, hvor “IKKE-mote” og “trashy look” var GREIA… Punkerne ble så klart skikkelig gjennomdiskutert i høyere kretser, både klesstil og meninger. Og i punkernes egne rekker var folk flest oppe til diskusjon, både klær og hva folka bak klærne sto for.
Jepp… har man ikke noe annet å prate om, kan man alltid diskutere hva naboen har på seg…
Eller man kan kan så klart holde kjeft, til man har noe fornuftig å si 😉
“Det kunne være interessant å vite i hvor høy grad menneskene ville være i stand til å bevare sin respektive rang hvis man tok fra dem klærne.” (Sitat: Henry David Thoreau)
“Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet.” (Sitat: Mark Twain)
Nå er det ikke sånn at jeg har noen voldsom “rang” å snakke om. Jeg har vel minimalt å si i de “høyere kretser” eller innenfor “politikk og samfunnsdebatt”, men du skjønner poenget?
For hvor mye signaliserer ikke det vi har på oss?
Du har helt rett, det er bare KLÆR, ytre staffasje…Men likevel…Det ligger mye “signaler”, mye kommunikasjon, i det vi trer på oss hver dag. Vi gir beskjeder, enten ubevisst eller bevisst, om hvilken “gruppe” vi ønsker å tilhøre, om identitet og tilhørighet.
Og helt UTEN klær gående rundt i samfunnet, tar det ikke lange tiden før vi IKKE blir tatt seriøst.
Vi mister “beskjedene” våre, om hvem vi er og hva vi vil. Vi mister troverdighet og integritet. Det hjelper ikke om du har aldri så godt “snakketøy” om du er naken som et nyfødt barn.
“Det kunne være interessant å vite i hvor høy grad menneskene ville være i stand til å bevare sin respektive rang hvis man tok fra dem klærne.” (Sitat: Henry David Thoreau)
“Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet.” (Sitat: Mark Twain)
Nå er det ikke sånn at jeg har noen voldsom “rang” å snakke om. Jeg har vel minimalt å si i de “høyere kretser” eller innenfor “politikk og samfunnsdebatt”, men du skjønner poenget?
For hvor mye signaliserer ikke det vi har på oss?
Du har helt rett, det er bare KLÆR, ytre staffasje…Men likevel…Det ligger mye “signaler”, mye kommunikasjon, i det vi trer på oss hver dag. Vi gir beskjeder, enten ubevisst eller bevisst, om hvilken “gruppe” vi ønsker å tilhøre, om identitet og tilhørighet.
Og helt UTEN klær gående rundt i samfunnet, tar det ikke lange tiden før vi IKKE blir tatt seriøst.
Vi mister “beskjedene” våre, om hvem vi er og hva vi vil. Vi mister troverdighet og integritet. Det hjelper ikke om du har aldri så godt “snakketøy” om du er naken som et nyfødt barn.
