Engler i sne? Sne-engler? Englebarn i sne?
Mange har skrevet om engler i sne…
Og mangt et engelbarn har nok også vært ute i snøen og laget engler. Både den gang da, og nå…
Nå skal jeg ikke si noe om kattene her…for de er antagelig Pitbulljedda sine..Vinja og Ronja, og jeg tror de er noen “snillinger” altså.. Rene skjære englene egentlig….
Men alle som kjenner Salt og Pepper, rottene nederst der…vel DE er ingen englebarn hvert fall. Bare les julekalenderen min om du ikke har gjort det, for de “gror noen horn” innimellom nemlig… Lage engler i snøen kan de derimot alle sammen. Hvertfall på tegning, for der kan alt gå an… Deilig verden 😉
Jeg har en sterk tro på at man er sin egen lykkes smed, som det heter så fint- Med det mener jeg at man selv kan påvirke mye slik at opplevelser kan kjennes som LYKKE eller faktisk også ULYKKE..Det kommer litt an på hvordan fokus man har, hva man legger vekt på, HVOR mye vekt man lar enkelte hendelser få osv.
Ting som kan være bagateller egentlig, kan bli store tunge problemer og lage ulykke-følelse på innsiden, om man lar de få lov…På samme måte kan små “bagateller” også bli deilig glede og stor lykke, om man ser på dem i riktig lys..
Det er altså ikke sånn at det kommer LYKKE eller ULYKKE snikende ut av hemmelige ganger og dører, og liksom overrumpler enn gang på gang. Selv om noen ting her i livet selvfølgelig er ting vi ikke kan gjøre stort i forhold til, som at folk dør eller blir syke.
Men LYKKE eller ULYKKE befinner seg altså som oftest der hele tiden, klar til å bli oppdaget bak dørene der. OG det er du selv om avgjør hvilken dør du velger å åpne…
Det er du selv som velger hvem av dem du “slipper ut” …
Håper du velger å åpne riktig dør i dag, og får en lykkelig dag <3
“Livet skal ikke være som en roman vi har fått som gave, men som en roman vi selv har skrevet.”
(Sitat: Novalis.)
Slik tenker i alle fall jeg på det:
Livet er ikke en bok man bare får i fanget liksom…Slik at man skal sitte der å bla…og vente på at det skal komme noen morsomme historier.. på en eller annen side..
Nei..Man må faktisk skrive romanen selv. Ta fram pc-en eller blyantene, fargene, og kanskje til og med noen bilder..og skape den romanen selv.
Lage kapittelet om reisene
Lage kapittelet om rosarød kjærlighet..
Lage det skumle kapittelet mot slutten av romanen…
Lage innbindingen og det hele..
Lage sitt liv..
Skriver du “din egen historie”?
Eller venter du på at noen ANDRE skal lage den for deg?
“Slurv ikke med språket! Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.”
(Sitat: Ernest Hemingway)
Kunne egentlig ikke vært mer enig, og det gjelder uansett språk man bruker. Man skal ikke slurve, men gjøre seg forstått som best man kan. Språk og kommunikasjon er alfa omega for å ha det bra!
Det er viktig å gi folk den anerkjennelsen og den kjærligheten de fortjener, mens de fremdeles har mulighet til å sette pris på den.
Hvorfor venter vi?
Hvorfor sparer vi?
Hvorfor holder vi inni oss alle godordene?
Hvorfor forteller vi ikke folk hva de betyr for oss til daglig?
Til slutt kan det nemlig være for sent…Tiden er borte…Muligheten til å fortelle hva folk betyr er ikke der lenger.. Øyeblikkene forsvant…
Hvor trist er ikke DET?
“Kjærligheten er en frukt som kan høstes til alle årstider, og som bestandig er innen rekkevidde for alle”
(Sitat: Mor Theresa)
Kjærlighet finnes i alle slag
Så man kan alltids finne et tre
Hvor frukten er lett å nå
For oss alle
Det gjelder å tørre å gripe etter den…
( Sitat: Frodith)
“Hvis jeg fikk leve livet mitt om igjen, ville jeg ha det akkurat som det har vært. Jeg ville bare åpnet øyene litt mer.”
(Sitat : Jules Renard)
Akkurat sånn ser jeg det. Ingen anger, ganske fornøyd med livet. Men med det jeg vet NÅ kunne jeg jo åpnet øynene enda mer, så hendelsene hadde blitt litt klarere.
Ha en fin dag, med åpne øyne, nesen framover og ingen anger <3
I mitt liv er det hvert fall sånn. Ingen blir nemlig forskånet fra sorger og vonde ting i livet sitt. Selv i en sommerfugls liv, som mitt, dukker det opp ting som IKKE er greit. Og som lager ganske så mye krøll innimellom. Men det handler jo om å ikke la disse hendelsene GRO FAST… Det handler om å la sorgens fugler fly videre… Og slippe til noen ANDRE fugler i stedet for, om du skjønner hva jeg mener 🙂
“Livet er den største gave. Bare så synd at så mange aldri rekker å pakke den ordentlig ut” (Sitat: Poul Bundgaard)
Livet er som en flott og verdifull gave.
Det er viktig å få fart på utpakkingen. Vi får bare denne ENE gaven.
Antagelig hvertfall.. (Gjenfødelse er vel ikke akkurat bevist..)
Da er det best å gjøre maks ut av innholdet i gaven.
Å stå der å stirre på papiret blir det ikke mye liv av…
Man må gripe gaven med begge hender, få av papiret og begynne å benytte seg av den.
“Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent”
( Sitat: Mahatma Gandhi)
Ikke det at jeg er Ghandi akkurat….
Men det er nå sånn mener jeg, at ser man folk som har funnet ut lure ting, så er det jo ikke bedre enn å leve litt etter deres ord…
I mine øyne er det nemlig også sånn: Klart det finnes drittsekker, både her og der…Men det blir ikke færre, om VI blir drittsekker også!!
Det viser seg jo bare igjen og igjen her i verden…at det hjelper NULL og NIKS å skulle “skyte folk snille”…
Man kan ikke filleriste folk til å bli empatiske og sympatiske..
Det eneste som noen gang har hjulpet bittelitt på “slemme” folk, er faktisk å snakke med dem. Høre på hva de tenker. Spørre hvorfor de er så sinna, hvorfor de slår…
Og i litt sånn overført betydning så tror jeg dette gjelder både “gutten i gata”, “bølla på skolen” eller i litt større sammenhenger med land og politikk. Vi får ikke fred ved å SKYTE alle de “slemme”. Det avler bare mer hat…
Så her er mitt lille motto eller ordtak, som jeg laget for en stund siden:
