Du som har kjent meg en stund vet at jeg har en slags fobi for digitale greier… Kanskje ikke akkurat FOBI, men en kraftig redsel i alle fall. Helt fra jeg begynte med maskinskriving som valgfag i ungdomsskolen på 1980-tallet, har jeg hatt skrekken. Enda de maskinene var jo elektriske og ikke digitale… (google forskjellen selv).. Men du skjønner greia.
Videre har det fortsatt. Hver gang det har dukket opp noe nytt og digitalt har jeg vegret meg. Jeg VIL IKKE!! Mulig det bare er at det er NYTT jeg er redd, men jeg tror det ligger noe mer bak. Fra postbankbok til minibankkort, fra fasttelefon til mobil, fra ingenting til pc og alskens duppeditter. Jeg må til og med undervise via skjermer og tastatur. Små barn der ute.. KRYPE gjennom skjermen på en digital måte…Kan du tenke deg noe verre??
Men hva er det som skremmer meg sånn? Hvorfor er det så himla vanskelig?
Det er alle valgene…
Man blir stadig spurt om ting? Vil du tillate at … sånn og sånn..? Hvis du sier nei så vil du…. Så svarer man JA da.. Og så popper det opp nye spørsmål….nye valg. Og jeg er hele tiden redd for å svare FEIL! For hvis jeg svarer feil kan jeg rote meg inn i en skikkelig smørje, som jeg ikke kommer ut av og må til slutt bare slå av maskinen eller rope på Hr Frodith:
“Hjæææææælp!! Kan du komme å hjelpe?!!!”
“Hva gjorde du før denne beskjeden da?!” spør Hr Frodith
Og den som i all verden kan huske alle spørsmålene og kommandoene før jeg kom så langt…..
Det verste er nok egentlig når jeg underviser digitalt.
De små sitter på hver sine skoler, der de bor. De har med seg egne lærere som følger og hjelper dem i det digitale rommet, slik at jeg kan undervise dem en gang i uken på tegnspråk.
Så dukker det opp et digitalt problem, midt i en time. Og jeg har ikke sjanse til å gjøre noe med det.
Så står man der og stotrer og stammer (ja, på tegnspråk), med et fåret ansikt som er rødere enn tomatene og håper at timen skal være ferdig snart.
Det er NOE bra med digitale saker. Jeg er jo rimelig hekta på sosiale plattformer til tider…
MEN: Det kan jammen meg være et sant helvete også!!
Er du enig?? 😀
Jeg er enig – jeg vegrer meg for alle nye programmer som må læres – blir stressa! Er det noe som ikke virker, så er jeg førstemann til å ringe support…….! Altså – jeg kan bruke det jeg er vant til – men alt som er utenom…. no way….! 🙂 kan det være alderen, tro??
Vi har ikke tid til å ringe support når vi står midt i en fjernundervisning for eksempel.. Da må jeg bare stå i det. Derfor jeg gruer meg så veldig, år etter år.. Vet aldri når det skjer. 😮
Jeg skjønner deg utmerket. Har det på samme måte.
Ja, det er vel en del i vår alder som tenker samme 😀 Problemet mitt er at jeg jobber jo bare med 20-30-åringer… 😀 Føler meg litt utdatert innimellom 😛
Ja, og det verste er at det skal skje noe nytt hele tiden. Når man endelig har lært seg én ting, så dukker det opp noe annet eller en endring. Kan ikke ting bare stå stille…. Ha en fin fredag! 🤗
lørdag 😇 er visst lett å gå i surr i disse dager 😅
Jeg var også på fredag i hodet mitt..
Ikke sant, hvis det kunne vare LITT i det minste 😀
hahaahah ja av og til kjennes det ut som et rent helvete…. spesielt når alt slokner….
Ja, fy 😀