Før i tida var disse ordene liksom en gjenganger.. Folk som hørte litt dårlig fikk gjerne den slengt etter seg. Spesielt de eldre. Rart hvordan tidene forandrer seg på mange måter. Hvem er det som sier sånt til folk nå? Ingen! Man har lært mer, og man har kanskje lært å “oppføre seg” bedre?
Nå snakker man rett til den som hører dårlig. Man vet det trengs visuell støtte med munnavlesning, og siden eldre folk kanskje ikke tar seg bryet med å lære seg tegnspråk, så er dette med å se på folk som prater uansett en bra støtte.
Du hører det du VIL høre!
En sannhet med modifikasjoner for å si det mildt. Hvem fant på de ordene egentlig?
Jeg har siste årene vært plaget med mye øresus. DET hører jeg godt. Og er slett ikke noe jeg VIL høre! Det føles som det overdøver den vanlige hørselen til tider. I tillegg har den generelle hørselen blitt dårligere. Jeg synes folk mumler mye mer, og sitter de på andre siden av en vegg så klarer jeg ikke å høre hva de sier. Jeg hører de prater. Men jeg hører ikke hva. Jeg må se folkene, i alle fall så lenge de mumler… (er det ikke det de gjør? 😀 ) Jeg VIL jo gjerne høre folk på lang avstand. Så igjen…sludder og vås!
Du hører det du VIL høre!
Så har vi mygg og fluer. Jeg hører jo dem. Den lave frekvensen, som BARE er irriterende! DET hører jeg godt! Tror du liksom jeg VIL det?
Du hører det du VIL høre!
Jeg vet!! Det er en snakkemøte. At man liksom velger ut det man vil høre, for å få det som man vil i enkelte situasjoner. Det en tøysemåte og har ikke nødvendigvis så mye med hørselen å gjøre..
Jeg ble bare sittende å tenke litt da jeg plutselig hørte en flue som svimet forbi, med sin irriterende lyd. Hvis jeg bare hadde forstått hva den sa!! 😀
Hmmm – noen ganger kan vi vel koble ut og høre bare det vi vil høre, men jeg merker også at jeg hører dårligere! Sånn er det bare… 🙂
Ja, men et merkelig uttrykk egentlig..