Eksplosjon

 

“Hun hadde alltid tenkt på seg selv som så sindig og rolig. En person med god kontroll, med selvinnsikt, med evnen til å se saken fra flere sider. Og med evnen til å ta andres ståsted, se saken fra deres synsvinkel, så kom også klokskap og ro. Blodet fløt sakte og kjølig gjennom årene, som en liten smal elv på en sval sommerdag….

 

Vel… det var sånn det hadde vært.
Hun visste ikke hva som hadde skjedd. Hun visste bare at det var noe som var blitt sagt som hadde tent lunta hennes. Ansiktet forandret seg i løpet av sekunder.Hun var blitt helt svart i blikket, og kunne kjenne det knase i tennene som gnisset hardt mot hverandre for å forhindre et skrik.. Det spredde seg en rødlig farge fra nede ved brystet og opp mot kinnene. Og på hver side av halsen dukket det opp noen store uavgrensede mørkerøde flekker. 
Hun kjente hun ville skrike høyt!

 

 

 

I stedet ble hun stående der som naglet til bakken. Med en uro i kroppen. En følelse av håpløshet og tristhet og at noe var urett hadde tatt plass i magen. Det kjentes som om noe bygget seg opp på innsiden. Hun kjente at den kommentaren hun hadde fått slynget mot seg føltes som et knyttneveslag. Pulsen økte, tårene presset på og alt kjentes bare vondt.

 

Så kom det enda et angrep!
Enda en kommentar som var urimelig og feilaktig. Det var helt utålelig.

Da skjedde det! Det som før hadde vært helt utenkelig!
Hun eksploderte rett og slett. Trykket var for stort. 

 

 

 

Hendene var knyttet,.Hun fektet med armene til høyre og venstre, mens føttene trampet hardt mot underlaget. Som et lite barn ville gjort det. 
All sindighet, ro og modenhet var som rent av henne. Med høy og ukontrollert stemme spyttet hun ut usakligheter i retning der de vonde kommentarene var kommet fra.

 

Hun hadde ikke visst at hun hadde det i seg. 
Ingen hadde tidligere fått fram denne følelsen  i henne. INGEN hadde så til de grader vippet henne av pinnen mentalt. Ikke fordi det var GRUNN til å bli vippet av pinnen. Det var ingen rasjonell reaksjon. Og det var akkurat DERFOR. Det at kommentarene som var kommet var helt urimelige og nært opp til løgn gjorde at det ikke var til å holde ut.

Munnen på den andre MÅTTE stoppes. Og da denne overhode ikke tok inn over seg noe som helst, med durte i vei videre med nye løgner, ble situasjonen helt uholdbar. 
Eksplosjonen var et faktum.

 

 

 

Tårene sprutet og føttene trampet. Hun skrek ukontrollert og slik ble hun stående til hun segnet om av utmattelse på gulvet.

 

Da var den andre gått. Med et skuldertrekk hadde HUN forlatt plassen, som om ingenting hadde skjedd…”

 

 

 

(Dette er IKKE humøret mitt i dag. Men denne novellen ble skrevet etter alle stikkordene jeg fikk inn av leserne mine for et par uker siden. Jeg ba om assosiasjoner over ordet SINNE. Og jeg fikk mange stikkord. Novellen ble denne. Jeg elsker “samskriving”. -Tusen takk for hjelpen til de som bidro!!  )

 

 

 

#novelle #samskriving #assosiasjoner #sinne

13 kommentarer
    1. Wow! Dette kjente jeg igjen. Har opplevd det selv, og har aldri kjent et slikt sinne hverken før eller siden 😉
      Det var faktisk litt godt etterpå, for heldigvis klarte jeg å holde sinne litt i sjakk så jeg fikk sagt klart og tydelig hva jeg mente. Måtte spørre en som så og hørte alt om jeg virket så sint utenpå som jeg kjente meg innvendig. Han sa at det var akkurat passe. 😉 Men det var ikke langt fra at jeg hadde gjort slik du skriver i novellen 🙂

    2. Utrolig bra skrevet og fint bygd opp.. Kjipt å føle seg urettferdig behandla.. særlig av folk som selv aldri ville latt seg pilla på nesa uten å si i fra.. Men er man positiv og vennlig i utgangspunktet prøver man å bære over med andre.. helt til “nok er nok “… I morgen tror jeg blir en hyggelig dag 😉 Klem <3

      1. Ja, ikke sant. Urettferdighet får meg til å se rødt. Men som regel er ikke okse-Frodith SÅ sinna. Men jeg har altså blitt det et par ganger i mitt liv, følelsen som jeg her brukte for å få ut novellen hadde jeg for 15 år siden ca. Og det har ikke skjedd igjen 😀 Så man kan være ganske trygg med meg 😉 Hi-hi . Ja, i morgen blir hyggelig <3 klem <3

      1. Det er litt selvopplevd, men det er 15 år siden følelsen sånn ca. Og det var face to face. ikke noe kommentarfelt nei. Men en person, i LIVE. Men her har jeg jo dratt fram følelsen i en annen setting, for å lage novellen. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg