Mange av dere som leser hos meg vet at jeg er glad i å skrive dikt og noveller. Gjerne i “samarbeid” med leserne mine. Det betyr at jeg enten kan ha fått bilder av dem, som jeg skriver tekster til. Eller at jeg selv har lagt ut bilder, som jeg ber om stikkord og assosiasjoner til. Slik at jeg blir trigget. Jeg har skrevet mye her inne på denne måten.
Dette diktet skrev jeg for ca et år siden. Jeg ba om bilder fra leserne. Jeg fikk 9 bilder, og fikk skrevet dikt eller korte tekster til nesten alle. Diktet under her er skrevet ut fra mine assosiasjoner på bildet som jeg fikk fra Zoeticworld. (Hun har litt pause fra bloggen her inne, men jeg håper nå alltid at hun kommer tilbake hit
Jeg synes av og til det er hyggelig å legge ut på nytt det jeg har skrevet av litt mer kreativ art.
Et blikk over skulderen
Et blikk over skulderen, så det hun forlot
En endeløs vei etter kaos og rot
Først hadde hun vært skikkelig på topp
Livets tur hadde bare vært opp
Skrittene var lette opp mot målet
Litt utfordringer på veien hadde vært lette å tåle
Lettbeint og skyhøy- et hode på vinger
Ingen vet hva dagene bringer
Rett bak en topp lå det mørke skyer
Hun tenkte: det går over og vinden lyer
Men vinden økte og skyene tetnet
Ingen varsel om at det snart letnet
Skrittene ned kjentes vonde og tunge
På veien hørte hun ordene runge
De satte seg som en tagg i brystet
Såret, sveket, trist og rystet
Et blikk over skulderen, så det hun forlot
En endeløs vei etter kaos og rot
Hjertet tomt men himmelen blå
Foran lå et ventende NÅ
Et vakkert dikt – til ettertanke… <3
Veldig fint!
Så fint. Dette hadde ikke jeg lest før. Ja, veien kan være vanskelig den. Vakkert og spennende bilde også. Ha en fin dag. Klemsiklem
Skulle gjerne sett mer til Helene her inne ja..

ps ,ser du har vunnet inne hos vibbedille i kveld ,gratulere med det
veien må gå videre ja ,men lett er det ikke :=)