Hvem er jeg? Noen vet nok en del om meg fra før, men det kommer stadig noen nye lesere til, som ikke kjenner meg like godt. Jeg tenkte derfor en liten repost av hvem det er som befinner seg bak tastaturet er på sin plass.  Så her er altså jeg: 

Født i Drøbak 18. mai 1966.  Diger unge på 5,5 kg og 54 cm. Rund og god som du kan se.. Født med masse svart hår og fikk sløyfe i håret allerede på fødestua. Ikke rart jeg har blitt glad i å pynte meg vel..

Oppvokst på Vestby hvor alle mammaene var hjemme, hvor snøskavlene var store og fulle av små “hytter”, mens nabolagets vei for gamle Cortinaer og Fiater også var akebakke for små Frodither og søsknene..

Jeg vokste fælt en stund, strakk meg en del, men valpefettet holdt seg til jeg rundet 15 tror jeg..
Livet i Vestby var trygt og godt. Naboer, venninner, mørkegjemsel med lommelykter med søsken, markjordbær på strå, sykkelturer med matpakke, cowboy-lek i skogen, til mammaene ropte inn til middag… Sånn var det..

Tilbrakte det meste av ungdomstiden min på Teten Fritidsklubb.
Var lat DA som nå, så ble ikke store “atleten” av meg da heller.. Prøvde meg 1 år på fotballtrening, men var nok for lat og for treg. Så livet på Teten passet perfekt. Sosialt, kreativt og litt mer rolig. Var aktiv som få andre på fritidsklubben. Med i styret og “hang” der til jeg var fylte 18 tror jeg… Finere fritidsklubb fantes ikke. Og det mener jeg vel fremdeles 😀

Uendelig mange reiser på Interrail var også reiser for å finne seg sjæl bittelitt…

Året på Romerike Folkehøyskole hvor jeg FANT MEG SJÆL så det sang!! Er fremdeles den samme!! Nesten… 19 år, utvokst rot-permanent og “fjørklipp”, kulere kunne man ikke bli på den tida. Og med hjemmestrikkede svæææære gensere og hjemmefargede, lilla  manne-underbukser(lange) under hadde man HELT klart funnet seg sjæl..

Kollektiv med 4 personer på 90 kvm, 3 rom og matbudsjett på 2000 kr i måneden, og det var lite for 4 personer selv DA! Var rimelig tynn det året…

Reiste til Alta på lærerhøyskole. Kjente ingen, hadde ikke noe sted å bo. Men begge deler ordnet seg i løpet av en uke, etter 4 netter på sofaen til studenthyblenes kjellerstue.

Klassetur med lærerhøyskolen til byer som Murmansk, Leningrad (ja det het det da), Kiev og Riga i et Sovjet i oppløsning. Spennende tider…

Kollektivlivet tok HELT av fra begynnelsen av 90-tallet. Bodde 7-8 år i kollektiv med forskjellige folk. Studerte, festet, jobbet og hadde noen herlige år i en “falleferdig rønne” midt i sentrum.

Bygården hadde kollektiv i 3 etasjer. 6-7 rom i hver etasje, og hver leilighet rundt 200 kvm. Til den nette sum av 3500 kr til SAMMEN for hele leiligheten. Og det var superbillig, selv da!! Vi bodde 5-6 personer der til en hver tid, så du kan jo tenke deg hvor billig DET var pr person 😀

Ble samboer med Hr Frodith på slutten av 90-tallet. Og vi er fremdeles det folk vil kalle et fargerikt par . Bor i en bygård på “Løkka” full av ungdommer, lever som om vi skulle være 30 fremdeles. Men det er vi IKKE 😀 Barnløse, men glade i livet som det ER, og ikke som det kunne blitt. Styrer på med vårt, som gjør OSS glade.

Har hatt fast jobb i verdens beste yrke siden midten av 90-tallet: Undervisning av tegnspråklige barn. Teaterinteressen fra Romerike Folkehøyskole, flettet seg fint sammen med språkinteressen fra videregående og ble til en fantastisk jobb, som kjennes mer ut som en livsstil enn som en jobb av og til….

Av og til stusser jeg på hva det er som gjør at jeg har hatt et så GODT liv. Er jeg født under en lykkestjerne? Eller har jeg det rett og slett så bra, fordi jeg gleder meg over de små ting her i livet? For små ting å glede seg over er det jo nok av. Hver eneste dag..

Sånn ser JEG det…

Selv om jeg er litt molefonken om dagen, så er det SÅNN jeg generelt sett ser på livet. Jeg trengte å minne meg selv på det litt igjen også.