…hadde jeg neppe trent… NOEN gang..
“Innlysende,!” sier du kanskje..
“Uten hode- inget liv…”
Nei… det stemmer jo for så vidt.. Men la oss si at det gikk an å leve uten hode da, tenk deg tanken i et par minutter bare for å glede meg… Da ville jeg nok aldri gått ned på Sats i dag. Ikke fordi jeg hadde hatt problemer med å se veien ned dit.. Jeg hadde jo ingen øyne.. Men sånne bagateller fantes ikke i et liv uten hode.. Det gikk nok av seg selv..
Nei, nå handler det rett og slett om den mentale biten av dette med trening.
For trening handler nesten mer om det mentale for min del, enn det å bygge muskler:
- Jeg blir glad. Endorfinene danser tango!
- Jeg får skikkelig god samvittighet. Og den kan jeg leve på i flere dager 😀
Så: Inget hode- ingen endorfiner og god samvittighet i smektende tango.
Men… nå har jeg jo et hode, et stort og godt et også… Så da er det ingen grunn til å la være med trening. Selv om Dave prøvde å stikke kjepper i hjulene for meg..
Jeg vant! Igjen. Som Helge sa i kommentarfeltet: Det er David mot Goliat, eller Dave mot Frodith. Og Frodith vant!
Dette var dagens lille “gale” refleksjon 😀
