Hun sto der, nærmest fargeløs.
Med kulrunde øyne og tungespissen hvilende i munnviken.
Slengte noen beundrende blikk i den andres retning.
Sånn skulle man vært!
En sånn som alle likte, og beundret.
Hun var en mester i kopiering
Og på få sekunder var hun forvandlet
Og blitt akkurat det:
En kopi
Farger uten glans
Morsomheter uten bunn
Smil uten dybde
Ord uten innhold
Beundringen uteble
Kameleonens lodd i livet
(Bildet er ment som illustrasjon. Diktet handler ikke om meg.)
9 kommentarer
Veldig fint. Skjønner at det ikke er om deg, for du er naturlig fargerik uten å kopiere andre🤗
Så utrolig godt skrevet, du har virkelig talent.
Ååå, det var koselig sagt da 🙂 Tusen takk <3
Nydelig skrevet! 😊
Takk 🙂
Det var spesielt. Fint. Klem til deg i våren.
Takk 🙂 Klemmer tilbake <3
Så fint og talende.
Takk 🙂