Kan det å være utrolig engasjert være skadelig på noen som helst måte?
Jeg er ikke kjent for å ha de helt “store” følelsene. Livet rusler av sted som en “merry-go-round”-karusell, uten for mye berg-og-dalbane-kjøring. Jeg har et stabilt og rolig humør. Selv når jeg er lei meg eller glad så er det med en lav intensitet. Jeg er harmonisk og fornøyd, uten for mange svingninger.
Men når det gjelder engasjement, og spesielt i jobben min, så har jeg et annet gir. Kosefaktoren er høy, og man skulle tro det bare var sunt. Men jeg har lurt litt på om denne “giringa” og engasjementet mitt faktisk er med å lager den kroniske hodepinen.
Det kan være gode dager, ikke noe å være spent og nervøs for. Det kan være fravær av stress, og egentlig bare knallgøy fordi jeg leker, underviser med engasjement og rett og slett koser rumpa av meg med et høyt intensitetsnivå.
Og det er her det ligger.
Jeg kan ikke skru av denne delen av meg!
Jeg tror det er den som gjør meg til en god pedagog. Jeg er engasjert, kreativ, lekende og levende. Men jeg tror også dette gir meg hodepine. Det kan se sånn ut. I perioder med lavt engasjement er jeg mindre dårlig.
Men jeg tenker som så, at da får jeg heller bare HA vondt i hodet innimellom. For denne delen av meg gir meg også så stor glede. Og gjør meg til den jeg er.
Mye engasjement gir stor hjerneaktivitet, så det kan jo være grunnen til visse typer hodepine. Da jeg var mye plaget med migrene, så fikk jeg helst anfall når jeg slappet av + spiste/drakk for lite. Hjernen min likte best at alt var på det jevne.
Ja, når det bare surrer og går, jeg får tid til turer og trening etc, da har jeg nå ikke vondt i hodet lenger nesten. Men når jeg er i gang igjen, uansett hva innholdet er på jobb, så kjenner jeg hodepinen minst 2-3 ganger i uka…
ikke lett dette,skjønner att du vil beholde den delen av deg,men skulle ønske du samtidig fikk bedre hjelp mot hodepinen din
Jeg tror ikke det er noen hjelp for meg. Prøvde jo forbyggende medisin en kort periode, og fikk mye bivirkninger som jeg likte veldig dårlig. Jeg er ganske skeptisk til sånne medisiner. Sååå, jeg får prøve med turer og trening og holde ut de dagene jeg har vondt. Jeg har sluttet med Paracet etc nesten også..
Det kan faktisk være skadelig. I et tidligere liv som personalrådgiver kalte vi det for «honningfella» .
Denne artikkelen er gammel, men verden neppe bedre: https://www.hrnorge.no/hr-norge-i-media/helsefarlig-livsglede
Og balansen, ja den må alle finne for sin egen del. Det kan være litt av en jobb! God klem
Ja, jeg prøver å finne ut hva, hvordan, hvor mye etc nå. Medisiner gidder jeg ikke mer, blir ikke bedre. Forebyggende hadde mye bivirkninger. Jeg skal se litt på den artikkelen. Engasjementet MÅ jeg ha 🙂
Ikke sant! Det er slitsomt i det lange løp, å være engasjert – og en vil så gjerne 🙂 Og tenker nok at i de periodene du engasjerer deg mer, kommer også hodepinen. Du elsker jobben din, og har så mye å gi – og det koster. Men det er godt å bruke energi, kjenne på gleden ved det en oppnår – det en er god på. Og da fortsetter man – små og større engasjement i hverdagen og på jobb – føle seg fram til en balanse på et sett….. ikke slutte helt nei 🙂
Ja, jeg prøver å finne balansen 🙂
Jeg tror du er en fantastisk pedagog, og at engasjementet kan være grunn til hodepinen. Jeg er et menneske som lett blir engasjert, og det tar krefter. Men uten det engasjementet hadde jeg sluttet å være meg. Så selv om jeg i blant blir veldig sliten så er det verdt dry.
Ja, det blir på en måte verdt det. Jeg smiler mange ganger med dundrende hodepine..