Noen ganger tenker jeg på livet, eller dagene som kommer og går, som små kunstverk.
Tenk hvor heldige vi er egentlig, som våkner hver morgen og faktisk LEVER. Det er mange som ikke gjør det! Verken våkner eller finner ut at de lever. I disse tider tenker jeg at man burde sette litt mer pris på akkurat det:

At man våkner og faktisk lever

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Mange av oss er også så heldige at vi ikke en gang trenger å tenke over hvordan vi skal holde oss i live. Vi kan egentlig bare ta fatt på dagen i dag. Blanke ark. Malepensler. Fargeblyanter. Lage det vakreste bildet vi kan få til.

Det er ikke alltid man finner fargeblyantene eller malepenslene. Noen dager kan bildet bli i svart-hvitt, eller rimelig grått. Men det er VÅRE kunstverk uansett. Det er vårt tomme ark som ligger der så blankt og fint og venter hver morgen. Og det er opp til oss å fylle det.

Når dagen er over, og man legger fra seg blyanter, fargestifter og seg selv, så kan man titte opp på dagen sin som henger der på veggen. Og tenke:

“Skal jeg lage nøyaktig det samme bildet i morgen? Eller skal jeg endre litt på farger og detaljer?”