Gjennom livet er det vel mange FØR og ETTER….
Jeg har hatt min dose av situasjoner jeg også, som er på en sånn måte at man kan måle livet i før og etter. Man husker hvordan livet var FØR dette hendte, og man vet at lievet ETTER har blitt et helt annet.
Det er noe jeg har snakket en del om, men ikke skrevet MYE om. Jeg er FOR å dele flere sider av seg selv, vise hvem man er. Både når man har det bra og når man har det ikke fullt så bra. Både In Real Life og på sosiale medier. Men jeg vil ikke “mase” om det. Pepre siden min med triste saker er ikke helt min greie. Kanskje først og fremst fordi jeg ikke tror det gagner meg selv. Jeg blir ikke noe gladere av det, tvert om, jeg blir gladere av å ha et mer positivt fokus. Så egoistisk er jeg altså her på bloggen: Jeg gjør det som gjør meg gladere.
Samtidig synes jeg det er greit å vise at jeg ikke er en endimensjonal tegneserifigur. Jeg har flere sider…
Så når jeg snakker om livet FØR og ETTER så er nok det operasjonen jeg hadde i fjor. Man kan ikke se det. Operasjonen i pannen er gjort så pent det var mulig. Det handler ikke om det. Det handler om alle følelsene jeg hadde rundt perioden operasjonen ble gjort. Det var flere operasjoner som måtte til. Det var mye usikkerhet for meg, før jeg fikk bekreftet at det ikke var mer kreft igjen der oppe. Det var GLEDE for at kreften var borte. Og det var likevel mye usikkerhet rundt sår, sårbehandling, hvordan jeg ville bli seende ut, hvordan alt ville leges.
Vel, det er leget fint, og som sagt ingen kan se noe som helst. Men jeg selv blir minnet på tiden før og etter hver dag. For jeg kjenner fysisk at jeg ble operert. Det er fremdeles stramt der oppe, kanskje vil det alltid være det. Det er bulkete i hodebunnen, siden de flyttet rundt om kring på hud der oppe. Det blir jeg minnet på hver gang jeg skal klø meg, vaske håret eller gre meg. Det GJØR ingenting, men det minner meg på hva som skjedde. Hva som VAR og hva som ER.
Jeg har blitt mer takknemlig over de små ting i livet, ting som er bra (og jeg har aldri vært lite takknemlig før heller.. 😀 )
Jeg har blitt klar over at ting kan plutselig endre seg, både på en postitiv og en negativ måte, så det er bare å nyte nuet så godt man kan.
Jeg har satt skikkelig stor pris på månedene etter operasjonen og etter jeg har kommet i jobb igjen. Året 2026 har hittil vært en skikkelig “højdare”.
Det er så bra at året 2026 har blitt så fint å se tilbake på – og at det er enda mye igjen av 2026 å glede seg over. Takknemlighet for at det har gått så bra! Før og etter så veldig mye forskjellig. klems
Ja, jeg er skikkelig takknemlig, samtidig som det var en stor omveltning og et før og etter for meg 🙂
Jeg tenker også at positive tanker gagner mest, men at det ikke nødvendigvis betyr at man ikke opplever utfordringer i livet. Tøft av deg å dele. Glad for at det går bra med deg 💕
Ja, jeg er skikkelig glad for utfallet av det hele. Samtidig som har merket meg på en måte. I tiden før og etter. Det har gjort noe med meg, en traumatisk opplevelse, men det ble bra til slutt. Jeg tenker på det LITT hver dag, siden jeg fysisk kjenner det i pannen fremdeles. Det blir automatisk at jeg må kjenne litt på det. Ikke hele dagen, langt i fra, men litt hver dag.
Det er som du skriver noen FØR og ETTER i alles liv. Jeg skriver i blant om ting som 8kke er bra. Om sorg, og om at jeg savner livet slik det var før. Men jeg ønsker å ha mest fokus på det positive, ikke dyrke det triste. Som du skriver tror jeg det er det som gavner meg best.
Nei, man trenger ikke bare vise det gode. Man er ikke glansbilder liksom. Men å BLI i, eller å dyrke som du sier, sorg og tristhet det er ikke noe jeg ser noe poeng i. Jeg liker å ha det bra 🙂 Og er ikke redd for det..