Tilbake fra fjellet.
Tilbake i den lille landsbyen.

Joda…skjer av og til skumle og ekle ting her.. Men det gjør det da jaggu meg i små landsbyer også.

I alle fall er jeg her hvor hjertet mitt er.
Merkelig egentlig at byen fikk så godt tak om hjertet mitt.
Jeg er jo ikke født her.
Jeg er født på “bygda” jeg.. Oppvokst i det gule huset, med markblomster i grøftekanten, høner i nabolaget, bekker som klukket og smale veier hvor bilene kjørte sakte. Og der mammaene ropte oss hjem til middag når det var “dags”.

Men bygda ble LITT for liten.
Frodtihen trengte “armslag”

Og siden jeg har bodd her i Oslo mer enn halvparten av livet mitt, så føles jo dette mer som hjemme nå.

Det gule huset på landet er uansett blitt malt hvitt.
Mamma er borte.
Bekken er tørket inn.
Det er bredere veier med raske biler og husene står tettere. Ingen roper hjem barna til middag. De sender en SMS.

Så livet i den lille landsbyen min HER er helt etter mitt hjerte.
Byen holder hjertet mitt. Og jeg holder dens.

#byen