Mange bruker humor som “våpen”.
Ja vel…tenker du… Det må da være ganske så ufarlig. Ikke noe man dør av akkurat.
Noen bruker det som forsvar: “Ingen skal komme seg “innpå meg”. Ingen skal komme over mine grenser. Ingen skal få vite mine “statshemmeligheter” Det beste jeg kan gjøre for å hindre “invasjon” er å bruke humor som våpen.
Jeg synes det er skummelt med sånne folk jeg… Jeg ANER IKKE hvem de er!
Det er vanskelig å ta kontakt med dem, for man vet ikke hvordan man skal takle et sånt forsvar. Er JEG nødt til å bruke samme våpen? For liksom å kunne kommunisere overhode?
Altså.. misforstå meg rett: Humor er bra det! Vi trenger å le. Og vi trenger å kunne tulle sammen. Men når folk viser BARE den siden, da holder jeg meg på trygg avstand ganske så lenge. For å se an…
Noen bruker humor som angrep. Det våpenet høres jo mye farligere ut. Eller gjør det det? Jeg lurer på om det i bunn og grunn egentlig er to sider av samme sak. Folk angriper for å slippe å forsvare seg. Man setter opp en mur av humor, bygger den høyere og høyere, for å slippe at noen finner ut de svake punktene i “reisverket”.
Ja, jeg VET jo ikke…Jeg bare lurer..
Mm – sånn er det med noen! Vanskelig å komme inn på sånne mennesker, men det er vel det de vil kanskje! Enig med deg – vanskelig å hanskes med 🙂
Ja, kjenner jeg blir veldig usikker også 😬
Det var en tanke som aldri streifet meg før:)
Å nei, jeg møter ofte sånne folk jeg. Og synes de er vanskelig å forholde seg til 😬
Fortsettelse følger: (katten kom borti tastaturet i meldingen min over). Jeg har møtt noen slike som bruker humor hele tiden, helt umulig å bli kjent med slike personer da alt blir så overfladisk og unaturlig. Jeg har også erfart at de liker å ha kontroll på humoren/”samtalen”. Jeg opplever også disse som egoistiske. Jeg prøver å skygge unna slike så sant jeg kan. Mye bunner nok i usikkerhet og et konrollbehov tenker jeg, men det får da være måte på. Litt usikkerhet i starten av et bekjentskap og humor da kan være en fin icebreaker. Interessant innlegg du skrev igjen, du er flink til å få oss til å reflektere over livet 🙂
Jeg tror også det bunner i usikkerhet. så bra du liker litt sånne innlegg også. Jeg tuller jo en del selv, men jeg har mange forskjellige sider. Greit å vise flere sider av seg selv, så det gjør jeg gjerne så ofte jeg kan.
Jeg deler dine tanker. For meg er det helt unaturlig med humor hele tiden. Jeg
Ja, mange bruker humor som våpen, men også for å unngå konfrontasjoner eller å gå dypere inn i saker som virker skremmende, for å slippe å blottlegge seg eller avsløre tanker og følelser. (Puh, det ble en lang tankerekke og en lang setning)
Det er akkurat det jeg tenker på. Vil ikke slippe folk innpå seg, vil ikke har konfrontasjoner, vil ikke avsløre noe som helst sårbarhet. Skumle folk.
Man kjenner det ofte.