Når byen har hangover
Etter uker med innbilte sambarytmer
Flokker med varme og svette mennesker
Som har danset usynlige danser i gatene
Er det som om byen har våknet opp
Med tidenes verste hangover
Det er stille som i graven
Nærmest fargeløst i gatene
Ikke som i en mer poetisk variant
Som i en romantisk eller spennende svarthvitt-film..
Nei… Som i en mer blass variant av verden bare
Lyset har gått for en bitteliten stund
Og byen sukker takknemlig for DET
Siden sterkt lys er det verste
Når man har tidenes skallebank
Og sommerens verste hangover
I gatene slentrer jeg
Alene
Jeg har ikke hangover
Det er det byen som har
2 kommentarer
Så vakkert skrevet, og med en anelse dybde i.
Tusen takk 🙂