Jeg og Kristin er rimelig kulturelle av oss. Ikke bare på tur, men ellers også. Det betyr ganske enkelt at vi liker å gå litt på gallerier og sånt. Det er av og til selve utstillingen som interesserer. Noen ganger er det bare opplevelsen som teller: Det å gå på galleri, se kunst og prate om det. 

I dag har vi vært på Varmlands Museum. I går var vi på Sandgrund, og så Lars Lerin. 

Dagens galleri-besøk var også veldig interessant. Lena Cronqvist er en ganske spesiell og veldig spennende kunstner. Hun døde i fjor, men kunsten vil garantert leve videre. 

Hun vokste opp med foreldre blant “fiffen”, og hun skildrer i flere av verkene sine det traurige borgerskapet. Det virker også som hun har hatt et veldig spesielt og traumatisk forhold til foreldrene sine. Voksne blir vist i verkene hennes som noe barna leker “makabre” leker med. Putter de voksne (foreldrene?) i glassbeholdere, skjærer av dem hender og føtter. Og i noen av bildene hun har malt er hun selv voksen, men leker fremdeles med dem, som om det var marionetter..Dukker.. 

Kunstneren selv var innlagt etter fødselsdepresjon. Og en del av kunsten hennes skildrer de årene hvor hun ikke hadde det så bra. Om enn på en noe humoristisk måte innimellom 
Vet ikke om jeg “likte” kunsten akkurat, men den var interessant. 

Hun hadde veldig mange spennede keramikk og bronsefigurer også. 

Fine statuer på utsiden også 🙂