Du har kanskje hørt meg snakke om det før?
At det innimellom kommer en “annen” og tar over hjernen og kroppen min?

Jeg vil ikke bli tatt for å ha noen psykisk lidelse! Ikke noe galt i å ha det, men jeg HAR altså ikke det. Vi må da vel kunne være enige om at vi har FLERE som bor inni oss? Eller?

I alle fall er det sånn med MEG. 
Jeg oppfører meg som regel ganske bra. Slik det forventes av meg. Ute blant folk  og her hjemme. 
Når det gjelder å være sunn og å behandle kroppen sin bra er jeg rene engelen..(store deler av dagen)
Når det gjelder å spise sunt f eks: Her går det i knekkebrød, salatblader og vann (store deler av dagen)
Når det gjelder trening: Ja, du vet jo hvor ofte jeg trener, for jeg dokumenterer jo det nesten hver gang. Ellers holder jeg meg i bevegelse og bruker kroppen (store deler av dagen).

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vanligvis tar “hun andre” over i 18-tida. 
Da er “Engle-Frodtih” borte som ved et trylleslag. Full fart ut døra, og en med mer svarte vinger overtar sofa-kroken. Les mer om det HER.

Men noen ganger er hun med de svarte vingene den jeg våkner med!
Høres ut som jeg har en smule “spaltet personlighet”? Ja vel! Da er vi alle litt spaltet. Jeg nekter å tro jeg er den eneste som er sånn!!

I dag var hun på plass fra klokken 05.30. Hvisket små ord ut i luften om at:

“Har du ikke litt vondt i hodet i dag?”

“Er det ikke bedre treningsutbytte om du tar en hviledag i mellom?”.

“Er det ikke best for den eksemen å hvile noen dager, uten å trigges mer av svette og varme?”.

Unnskyldningene for å slippe treningen i dag haglet som lydløse geværskudd der jeg lå. Og “hun” vant. Jeg må jo tross alt la henne få NOEN seire i løpet av dagen. Stort sett er det jo JEG som bestemmer, men av og til må jeg bare gi etter og la “hun andre” ta over… Synes du ikke?

Skal heller kose meg med tur på Nasjonalmuseet med søsters i dag jeg.