Vi mennesker er rare…. Eller i alle fall er jeg det innimellom…
Så fort noen fremmede snakker til meg har jeg lett for å bli skeptisk.. Kan henge igjen fra jeg var liten. Jeg var livredd fremmede. Uvisst av hvilken grunn..
I dag morges slepte jeg meg litt sliten mot trikken. Vondt i hodet, men på jobb skulle jeg. Plutselig kommer det to unge menn mot meg. Den ene titter litt på meg, et par ganger faktisk. Og jeg begynte å lure hva det gjaldt. Mistenksomheten slo inn:
Hadde jeg noe på nesen? Skulle de tulle med meg? Var de fulle?
Så sier han: “Så fint rødt hår du har da!”
Jeg fikk stotret fram et “takk skal du ha”.
Tenk så rart at jeg blir så lett skeptisk. Folk er jo av og til bare hyggelige. Og noen ganger kan de løfte dagen din.
Noen ganger kan faktisk JEG også løfte dagen til noen.
Det skal jeg tenke på i dag.
At hva jeg sier faktisk spiller en rolle. Selv om noen ser litt skeptisk på meg i utgangspunktet.
Så koselig – godt det er mennesker som faktisk sier de koselige tinga de tenker! Klem <3
Så koselig å få en slik kommentar! Man forventer jo ikke det fra fremmede, og da er det ekstra hyggelig! 🥰
Ikke sant. Men man blir litt paff først 😀
Tenker denne kommentaren ga deg en fin start på dagen, jeg! 🤗
Veldig 🙂
Du har flott rødt hår, og synes sikkert. Så velfortjent kompliment. Det kan jo være noe positivt når folk ser en ekstra gang på oss.
Ja, ikke sant, men lett for å bli “mistenksom” …Rart 🙂
Viktig grei å tenke på det der.. Et gammalt ordtak sier “Smil til verden, og verden smiler tilbake”.. Jeg vet det funker 😉
Jeg smiler som regel jeg. Og jeg smilte til denne mannen også. Men inni meg var jeg litt skeptisk før han sa noe. Skjer mye rart i byen for tida, og jeg er nok LITT uvant med at fremmede unge menn gir meg komplimenter 😀