Jeg er egentlig veldig glad i barn. Har ingen egne som du vet, men er glad i andre sine. Det går an det også. Jeg LIKER barn, og jeg har respekt for barn. Derfor har de ofte respekt for meg også. De merker at jeg vil dem VEL.
I dag, når jeg og Hr Frodith var på restaurant, opplevde jeg noe som gjorde at jeg derimot fikk lyst til å ta foreldrene litt “i ørene”. Riste bittelitt og si: “Vil du ikke at barna dine skal bli mennesker man liker?” For her var det helt klart foreldrene det var noe feil med! Det gjorde seg så klart utslag i at barna ble de man MERKET, men i utgangspunktet var det ikke deres feil.
Barna ropte til hverandre HELE TIDEN. Altså konstant “ute-stemmer”. Det var ikke store forsøkene på å få de til å dempe seg heller. Barna lå og kravlet oppå bordet, på sofaen, under bordet og “klatret” på sofakanten med maten i hendene. Og hadde disse barna vært 1,5-2 år så kunne man kanskje skjønt det, litt i alle fall, men de var i alle fall 5-6 år, og burde kunne sitte ved bordet LITT av tiden i det minste… Det var INGEN på restauranten som hørte sine egne stemmer, kun disse barnas…Og det varte i alle fall i en time
Jeg er FOR at barn skal få være barn, og ikke små voksne. MEN det går an å få lov å være barn, og likevel måtte ta NOE hensyn til omgivelsene. Jeg tror på at barn trenger å få NOEN grenser, slik at de blir små mennesker som andre liker.
Fravær av oppdragelse er en “bjørnetjeneste”. Og ikke av det slaget der “bjørnen” blir av “teddy-bjørn”-slaget, som alle vil elske, men mer av “monster-bjørn”-slaget 😉 Dårlig gjort av de voksne spør du meg…
Ellers har jeg hatt en fin dag, og er slett ikke så gretten som jeg høres ut som… 😀
#barn #oppdragelse #grenser
enig med deg eg,jeg hadde sagt fra ,går en ut for å spise så har en krav på å få kose seg ,ikke sitte og høre på urolige barn :=)nei barn må ha grensesetting det er helt klart dei voksne sitt ansvar
Foreldrenes ansvar, ja! Og det fins noe som heter utestemme og noe som heter innestemme. Dessuten handler det mye om respekt for andre. Og det går begge veier. Her om dagen måtte jeg “snakke til” ei mor, som hadde null respekt for dattera si. Dattera var kanskje sju-åtte, og mora dro henne sint til seg, skikkelig ufint, og kjeftet på henne for at hun stod i veien for meg. Jeg kunne bare ikke la det passere, og mora fikk en bitteliten lekse fra meg om at det hun sa ikke var pent mot dattera. Var SÅ stolt av meg selv, for at jeg turte!!! 😀
Grenser er helt klart viktig, og noe barna både behøver og er glade for. Man kan bli litt frustrert når man ser sånt ja… <3
Slikt er jo ikke greit… Enig i at barn får være barn, men ja det er grenser. Ha en fin kveld videre 🙂
Hmmm – her var det mange sanne ord! Nei, unger må ha grenser og regler! Det er viktig for at de skal bli likandes barn og ungdommer! Klem <3
Man bør lære barn at når man er ute på en fin kafe så er det ingen lekeplass. Riktignok har jeg sett at noen spisesteder har egen barneavdeling der barna kan tegne/leke men det er fåtall av de. Man må lære barn grenser og fortelle at man ikke kan skrike som man vil på et slikt sted. Litt hensyn må man ta selv om man vet at alle har vært liten en gang.
Det der er slett ikke greit i det hele tatt, enten det gjelder egne barn eller barnebarn for den del. Jeg har null respekt for de som tillater barna å oppføre seg på den måten.
Så veldig enig med deg! Det er vi voksne som har skylda. Barna får det bedre om vi setter litt grenser, og gir masse kjærlighet i tillegg. Da blir det trygge barn, og de har ikke vondt av å lære folkeskikk, og å ta hensyn til andre.
Dessverre er det ofte barna som bestemmer nå, og de voksne må ta hensyn. Alt med måte begge veier her også tenker jeg 🙂
Jeg har jo passa barn fra jeg var gammel nok til å få låne dem med meg.. og siden jobba med barn og har mine egne.. som du vet 🙂 Som du skriver her er det di voksnes ansvar.. jeg har veldig tålmodighet med “urolige”barn..men syns helt klart det kan være slitsomt om jeg er et sted for å kose meg.. Veldig enig i at noen grenser er til barnas beste… Klem til deg <3