For ca et år siden publiserte jeg dette innlegget på bloggen. Jeg fikk behov for å publisere det igjen.
DEM og OSS- eller bare VI?
Hvor stort behov har du for å tilhøre en gruppe?
Er det sånn at vi alle har behov for å tilhøre en gruppe?
Er vi nødt for å identifisere oss med noen andre, for at vår egen person skal komme tydeligere fram?
Jeg tenker litt på det om dagen, fordi jeg stadig møter folk som definerer DEM og OSS. Jeg snakker ikke her om noen spesielle grupper, men det er derimot alle mulige grupper som folk plasserer seg selv I eller UTENFOR.. Folk snakker om kristne eller ikke-kristne, muslimer -ikke-muslmer, nordmann- innvandrer, døv-hørende, blind-seende, emo, pønker, vestkantfrue osv… Egentlig kan jeg bare fortsette, for egentlig har vi alle mulige grupper…
Og er det virkelig sånn at for å bli mer oss SELV, så er vi nødt for å enten definere oss UT eller INN i en gruppe? Er det sånn at er vi i en gruppe, og føler identitet og tilhørighet der, så har vi derfor definert oss UT av en annen? Jeg trodde en periode at dette var noe man sluttet med etter skoleårene, men jeg tror jeg ser at kanskje ting bare er litt tydeligere i ungdomsårene.. Enda mer synlig, i kles-kodeks og væremåte… Men ser man ikke også at i voksen alder er folk enten opptatt av å TILHØRE eller ta AVSTAND FRA enkelte grupper i samfunnet? Er det sånn som enkelte ledere i enkelte land har sagt, at “enten er du med OSS- eller så er du med DEM”…
Er det ikke sånn at man faktisk kan være noe bare i seg selv, og faktisk ha et ønske om å være både med DEM og med OSS, altså være et VI? Alle sammen?
Er det naivt å tro at man som voksent menneske burde kunne definere seg selv, å ha en identitet i seg selv, som ikke definerer deg verken UT eller INN i en GRUPPE?
Vi er vel noe mer enn det disse gruppene setter av begrensninger eller rammer?
Jeg bestreber meg på nå i voksen alder å være en del av et VI..
Dette er en sånn greie hvor min umiddelbare reaksjon er et ubetinget bifall fra en svoren individualist, -for så at realiteten kicker inn som svar på tiltale..
– For om jeg går aldri så langt i hht det å danne meg meninger på selvstendig grunnlag, være tro mot egen smak uavhengig av moten, være en forkjemper for likebehandling for alle, osv, osv, så plasserer jo også jeg meg inn- og ut av grupper over en lav sko, -både på godt og vondt; Eksempelvis er jo bare det å beskrive meg selv som selvstendig tenkende/individualist å plassere meg selv i en gruppe! Videre, er jeg pr. def. spirituell og åpen, samtidig som jeg er ihuget religionsmotstander, jeg er liberalist, nordmann hvis etnisitet er nord-europeisk, kvinne, hetroseksuell, og en liten ‘harrytass’ av natur.
Og en del av disse grupperingene er faktisk av det gode, da de gjør det mulig å gi andre en beskrivelse av hvem vi er, hvordan vi ser ut, og hva vi står for. Når jeg f.eks definerer meg selv som politisk liberal, så gjør det at folk skjønner hvilket mind-set som ligger til grunn for den livsfilosofi jeg fronter/lever etter. -Liksom det er tilsvarende beskrivende i det jeg er hjemmehørende som byjente, -eller kvinne, for den saks skyld. Når jeg derimot går over på de mer sære kampsakene mine, og derav f.eks kan erklære meg som ‘forkjemper for aldersløshet’, er det imidlertid knapt ‘en kjeft’ som skjønner hva jeg snakker om, da dette ikke er en kampsak jeg deler med mange nok til at det kan sies å ha blitt en gruppering ut av det..
Der det bikker over til å bli negativt, er jo der disse plasseringene ut- og inn av grupper er motivert av at en verdsetter denne gruppen høyere enn dens motstykke. Å f.eks erklære sin tilhørighet blant de ‘som tjener til livets opphold i form av eget arbeid’ og (derav) ‘bidrar til fellesskapet’, har en ordlyd som innebærer en høyere verdsetting av denne gruppen kontra de som ikke har sin tilhørighet her; Altså trygdemottakerne. Enda tydeligere er de grupperinger en plasserer seg utenfor i en språkform som avslører forrakt- eller rent hat, for den saks skyld..
Veldig bra innlegg! 🙂
Et VI er bra! <3
Tor på et VI, jeg. Klem <3
Ja, la oss bare være mennesker . 💕 og ha vanlig sort skrift for jeg ble litt surret av den blå, haha, gamle mennesker vettu☺️
Ja, jeg vil være VI!!!!!
VI oss og dem… Kanskje vi vil tilhøre noe for å føle at vi ER en del av noe “viktig” – Jeg er med i kor og føler et VI – “vi i koret”
Men egentlig trenger jeg ikke føle at jeg tilhører noen gruppe…. venninner… venninne – oss –
Fint innlegg du har her 🙂 Får meg til å tenke <3 klem
Veldig godt skrevet, samtidig som eg på en måte har forståelse for at det skjer. Eg selv trives jo best gjerne med andre «av mitt slag» nettopp fordi vi har mye til felles og mye å prate om. Samtidig må eg si eg elsker å bli kjent med nye mennesker som er totalt ulik meg, fordi den forskjellen fascinerer meg veldig. Men eg vet at eg hadde hatt lite å prate om på f.eks et bønnemøte eller med f.eks Hollywoodfruene 😅
kloke ord du formidler 😉
Enkelte grupper vil jeg bare ikke være en del av. Andre grupper har jeg forsøkt å bli en del av, men de vil ikke ha meg. Sånn er livet. Jeg har forståelse for det og ikke forståelse. Yin Yang 🐰