Jeg har hatt nok en fin dag i den lille byen min. Behovet for å være litt alene har vært stort de siste dagene. Så jeg har surret litt rundt og vært alene blant mange. Det har vært veldig deilig.
Det å bare sitte å observere folk er nesten som medisin. En rusletur langs elva, som byr på alt fra grønn-grønne frodige områder til fargerik graffiti på grå vegger likeså. Byen har alt!
Tenk å ØNSKE seg utfordringer da! De fleste vil kanskje helst unngå dem…(“Ååå, huffamei, jeg har så mange utfordringer”) Og ofte vil jeg også helst slippe dem selv.. MEN… når det gjelder FOTO, så er det bare moro med utfordringer.
Og det er altså det jeg ønsker meg: En foto-utfordring:
Jeg ønsker at DU skal gi meg en “oppgave” / en “tittel” jeg kan bryne meg på. I forhold til FOTO altså.
DU gir en oppgave. JEG går ut med kameraet og gjennomfører.
Dette har jeg gjort mange ganger før, men det må da vel være minst et år siden sist?? Jeg begynner liksom å “trippe” på vårparten…. Når jeg begynner å få inn oppgaver av deg og de andre, så lager jeg en liten liste som jeg følger. Og da kan du følge med på om jeg klarer det også 😀
INGEN oppgave er for dum, eller for vanskelig. (kremt…)
Jeg gleder meg til å få noen “spenstige” oppgaver. Jeg prøver ALLTID å gjennomføre, selv om jeg kanskje tolker oppgaven på MIN måte for å få det til. (Jeg må kanskje bruke en “stand-in” hvis du ber meg om å ta selfie med kongen f eks…..)
Og det må innrømmes at jeg ikke ALLTID klarer å få til alle. *ser i bakken og skammer meg
Men jeg skal prøve!! Så da oppfordrer jeg deg til å komme med en foto-oppgave/en utfordring til meg!! Det er nok med et stikkord. Skriv i kommentarfeltet.
Stemningen på Løkka er upåklagelig i disse dager. Det er godt og varmt, og bydelen har liksom forberedt seg godt kan man si. De begynte allerede i fjor. Planting av blomster over “Eventyrbrua” og bortover, “lenestoler” i tre både her og der. Søndagsåpne butikker er det jo året rundt. Og turistene klager ikke akkurat over det ser det ut til. Ikke lokalbefolkningen heller 😀
Tusen takk for kjempekoselige meldinger på bursdagen min i går! 🤩Det kom både på bloggen, på sms, på Messenger, på Facebook, på Snap. Og det føles godt at mange har tenkt på meg på dagen min.
I dag er jeg fremdeles 58, og har tenkt å bli det en stund som du skjønte i går 😂 Men jeg ligger ikke på latsiden som 58-åring. Neida… jeg startet kl 08:30 på Sats jeg. Og det er jo ikke måte på hvor mye muskler jeg har fått det siste året… Se på bildet under. Det armen som ikke har mobilen.. Se den muskelen da! Nei…jeg snakker ikke om den under… Den oppå! Ser du den ikke?? Men den UNDER la du merke til liksom 🙄
Ja-ja… Jeg har i alle fall fått mer muskler enn jeg hadde, og det var det som var målet. Jeg har aldri sagt jeg skal bli Pippi Langstrømpe eller jage noen “Strongman”-tittel. Målet er å få noen muskler så jeg kan holde det gående 50 år til… Eller noe?
Dagen i dag er helt etter min smak.. Fri, trening, kafe, litt blogging, rusle litt langs elva. Toppers!
Noen ganger tar jeg en liten opptelling… En opptelling på hvorfor livet er bra.
Man KAN syte over så mangt og mye. Jeg har mine greier jeg også… som KAN plage meg, som jeg kan deppe over, sørge over, irritere meg på, la gå inn på meg…. Ja, hvem har ikke det liksom?? Vi er jo bare mennesker, alle sammen..
Men man KAN også kjenne langt ned i lilletåa hvorfor livet er så himla bra! Jeg kjenner på stor takknemlighet ofte jeg egentlig. Av og til glemmer jeg det bort litt. Men så “vekker jeg meg selv” og kjenner skikkelig godt etter, og da kjenner jeg det rykker i munnviken og smilerynkene mine. Det er så mye bra!!
Jeg har verdens fineste familie og kjæreste. Jeg har akkurat hatt et døgn med søsteren min på campingplass. Og jeg får så mye deilig energi: Å høre fuglene kvitre høyt hurra i stillheten på en strand nesten blottet for folk. Stille energi. Å jakte fine bilder i solnedgangen, til lyden av bølgeskvulp og måkeskrik. Påfyll. Å spille yatzy inn i de sene nattetimer, mens skravla går og latteren runger. Samhold og søsterkjærlighet. Som gir meg det jeg trenger for å kjenne at livet er så himla deilig.
De nære gode relasjonene jeg har til folk. Venner og kollegaer. Jeg har ikke 1000 venner på Facebook. Men jeg har en fin liten gjeng av folk rundt meg, kjæreste, familie, venner og kolleger, som bryr seg om meg på ekte. Og det er de som får smilet på plass. Det er det som betyr noe.
Jeg har en kropp jeg kan gå tur med. Ikke alle KAN det. Å ha en rygg som blir sliten etter å ha trasket mange kilometer, og en kropp som klør etter sol og myggstikk er faktisk også noe å være takknemlig for. Det er en kropp i bevegelse. En kropp med følelser. En kropp som også kjenner det når vinden stryker over varm hud… En kropp som også kjenner det når en marihøne trasker døsig over en solbrent arm..
Det er rart dette med alder. Man får en alder “utdelt” og må bare forholde seg til den liksom. Som alle sier: Det er bare tall… Og det er helt sant! Siden jeg rundet 35 har jeg liksom ikke blitt eldre. Snarere yngre. På innsiden altså.
Men det blir verre og verre dette med tallene skal jeg love deg.. Jeg lurer noen ganger VELIDG på hvor gammel jeg egentlig er! Altså den “utdelte alderen”… For jeg svarer liksom aldri den alderen, når noen spør hvor gammel jeg er. Nå har jeg et helt år gått og sagt at jeg er 58. Og det er jo bare tull. For det ble jeg jo ikke før I DAG!! Men jeg har liksom gått rundt og sagt den alderen jeg skal BLI.
Det er det herved slutt på!! Nå har jeg vært 58 et helt år i forkant.. Nå skal jeg gå ENDA et år å være 58. For jeg akter ikke å ligge i forkant mer!! Heller tvert om. Mulig jeg begynne å svare det jeg har VÆRT. For jeg føler meg som sagt ikke mer enn 35 fremdeles uansett…
Så: Altså 58 år, andre år på rad 😀
Jeg har hatt en strålende 58-års-dag, med søsters. På Larkollen, i Son og nå hjemme i Oslo. Fikk ballong og gave av søsters på mårran. Kake spiste vi også. Jeg hadde med. En skikkelig deilig dag 🙂
Hvis det skulle bli litt trangt på slottsplassen i år…. Hvis du ikke får sett kongen og dronningen slik du ønsker… Hvis du i det hele tatt ikke ønsker å bevege deg utadørs der du bor for å se det ene eller det andre… Hvis tv-en er godt kaputt og det byr på problemer for å få med seg tv-overføringen med Harald og Sonja…
Vel..ikke fortvil. NOEN stiller selvfølgelig opp, i år som i fjor… Både på balkongen…
Og i korpset..
Så det er bare å veive med flagget der du står og sitter, og rope et rungende: HURRA!!!!
Salt og Pepper stilte på balkongen i Coronaen da det ikke skulle være vinking fra balkongen. De elsket rollen som “stand-in” og har derfor tatt på seg rollen også noen år etterpå 😀
Gratulerer med dagen!
(selv drar jeg på camping med en overnatting 😀 Jeg ble ferdig med tog-feiring for en stund siden… Ha en fin dag)
