Skulle jakte på årets vår.. Har jo sett og følt på våren som bobler litt.
Vel, i dag så det ut som korken var lukket, og ikke så mye som en bitteliten boble på vei ut vårhalsen en gang.. Kalde gufs og litt snø som dalte…
Snek meg fort inn på Cultivate for en kaffe og juice..
Hadde vårpyntet meg med skjørt jeg har fått av søsters. Hun har sydd til meg 🥰
Det nærmeste jeg fant av vår på denne turen var fjorårets høst som vistes fordi snøen er nesten borte…
Lyden av vår
Hjulene på den nyvåknede sykkelen
spruter grus over hestehoven i veikanten
i det den viltre gutteluggen bråbremser
Småsko med nette jenteføtter
springer hylende nedover veistubben
mens museflettene danser på strikkajakka
Slurping i grøftekanten
fra 8 gulluggede hestehov
på vei opp i sola
Lyden av vår <3
(En liten reprise på enda et vårdikt, og noen “levende fingre”. Fingersprell i gummistøvler 🙂 “Synet av vår” finner du ved å følge linken )
Synet av vår
Barn som henger opp ned etter beina
i trærne
Støvler som truer med å falle av
Blide barnefjes
røde av engasjement, glede og 7 varmegrader
Tjukke ull-strømpebukser og skjørt
Stukket ned i gummistøvler
Erstatter boblebukse og cherocks
Skygger i vannet
Av hun som danser vårdansen
Ringer i sølevann
Dråper av snøen som tar farvel
Speiling av hun som vandrer hjemover
Mens det fremdeles hoppes paradis i bakgården
Synet av vår <3
(Lar deg få hilse på et av vårdiktene mine, samtidig som du får et lite gjensyn med “fingersprellene” mine. Altså bildene er mine fingre, i vanter og bittesmå gummistøvler)
Av og til kan det være veldig vondt. Når verden forandrer seg. Forandringene kan være for store. Eller uønsket. Folk forsvinner ut av livet ditt. Sykdom rammer. Det er ikke alltid sånn at forandring fryder…
Men noen ganger er det det. Jeg mener gode forandringer… Etter en lang, tung vinter kommer en oppvåkning med mildhet, nytt liv og masse farger. Og her mener jeg like mye på det mentale plan, som ute i verden.
Verden venter på at jeg skal innta den. Det kjennes godt å finne fram fargene. Kjenne at livet i hvitt og svart er over for denne gang. Kjenne at hjernens vinter har smeltet og at spirer og farger er på vei opp.. Der inne .. bak panneluggen..
Når verden forandrer seg… Kan det av og til være en fryd..
❤️
Nå er det helg!!!
Foran meg ligger en etterlengtet og velfortjent helg. Det har vært en uke med hekser og prinsesser, og andre eventyr. I det store og hele så føles det av og til som å få være med på et eventyr: å lære barna tegnspråk mener jeg 🙂
Jeg har vært syk hele uken, forkjøla “pluss”, og har noen dager følt jeg ikke trengte kostyme en gang, heksekostyme mener jeg.. Har naturlig sett ut som en… Svart under øynene, drypping fra nesa.. Ja, du skjønner greia..?
Men for en fantastisk uke likevel, og neste uke vanter noe av det samme. Bare med litt mindre dryppende nese 😂
Nå venter mini-ferie hos søsters! Ha en fantastisk kveld!
Søndagen startet syv
Snyteskaftet snørret
Strupen surklet
Spiste
Sminket
Skjulte snørrete snyteskaft
Og sår, sprukken snute
Sporveiens slange snirklet seg
Solfrid spaserte i sølepytter
Skravlet med snilleste supervenn
Smådryppende
Surklende
Sprutende
Snøen som smeltet
Stivnet i spranget
Store sorgfulle som skulte
Stadens spraykunstner serverte
Supre speilinger
Super søndag sant og si!
Smilende Solfrid med sylta snute
Jeg driver og prøver å ta et oppgjør med “hun andre”… Hun som ikke lar meg i fred til tider…
Jeg sliter skikkelig om dagen. Må på avvenning. Og det er ikke tull en gang! Altså avvenninga foregår her hjemme da.. Trenger ikke legges inn.. Selv om man nesten skulle tro det trengtes..
Jeg lar deg ta en titt på noe jeg har skrevet før, så skjønner du hva jeg sliter med…. “Hun andre” skal UT!! Jeg må få hverdagene og helgene mine “tilbake”. Et litt mer normalt nivå ville i alle fall være greit.
Ok… Here we go: (reprise fra 2015)
Ja…noen har kanskje hørt om “henne” før…
Det er altså sånn, at den finnes en “annen” som tar over litt her til tider… Hun låter som en stemme i hodet, og kan være riktig så plagsom innimellom…Og NEI, jeg har IKKE stukket av fra noen psykiatrisk institusjon eller noe……. 😉
Det er mer som at jeg har en ond tvilling som dukker opp og banker på hos meg sånn i 18-tida… For egentlig er jeg ganske kjekk og grei og full av gode forsetter om morgenen…en Frodith som enhver mor ville vært stolt av.. Jeg har hodet fullt av gode tanker om sunt og godt kosthold…om INGEN sjokolade og snop i uken….om muligens en økt med trening utover dagen…Ja… fullt av sånne tanker som får en til å gro englevinger på mårrakvisten…
Og engle-Frodith hun holder seg lenge hun…Hun er i full gang med NULL snop og trenings -tanker også kl 12 hun…..OG kl 14…. Og 16….
Det er først i 18-tiden at hun med horn i pannen dukker opp….
Brått og neeesten uten forvarsel står hun i døra der… med alt snopet sitt og kose-dressen… Helt umerkelig har “hun andre” tatt over igjen…, og jeg er fullstendig vippet av pinnen..
Plutselig er det NULL kontroll… Sjokolader inhaleres, store plater… og treningstøyet ble IGJEN byttet ut med kosedressen.. 18-o`clock- Frodith har nok en gang overtatt dagen….
Og hun kommer HVER dag….;-)
Har du en “ond tvilling” som prøver å styre livet ditt? 😀
Nå er jeg på andre dagen med null sjokolade. Kun druer og tørket mango i nærheten. Har latt være å kjøpe inn noe. Den onde tvillingen skal UT!! For dette er ikke bra for meg!
Blek…men på hugget…
Jeg har vært litt syk i det siste. Ikke mer enn at jeg kastet inn håndkle bare EN dag.. Men det er typisk meg. Så går jeg og små-hangler i ukevis. Hvit i huden, blå under øynene, tørt hår, sprukne negler…Ikke akkurat noe å skryte av..
Men jeg GIR MEG IKKE!!
Hadde litt å gjøre i dag. Prøvde å fargelegge dagen litt samtidig..
Med paraplyen….
Med litt prøveroms-shopping… Det betyr jeg kjøpte IKKE nye klær.. Men jeg prøvde.. Denne fargen kan jeg godt ha ser jeg.. Får meg til å se LITT mindre blek ut enn jeg har gjort i det siste.
Prøvde med litt foundation(brunkrem) i dag. Følte jeg så ut som en heks, så jeg fjernet den igjen. Selv om heksetryne er vel noe jeg kunne anlagt, fram til ukene med elever er over, og eventyrene kan legges på hylla… 😀
Ja-ja… snart er det vår og solen titter kanskje fram og gjør meg litt mer glødende 🙂
Jeg har i alle fall gjort noe som gjør noen andre glad i dag, og det kjennes ganske så bra. Selv om snørra renner (igjen) og det surkler litt i brystet…
Hvor går grensen for hva jenter på 57 år kan holde på med i “full offentlighet”?
Finnes det noen “regler” for når man skal slutte å fjase og leke? Jeg mener… på hvilket tidspunkt begynner folk å tro du “feiler” et eller annet?
For å svare på det siste først: Den grensen er allerede nådd! Sikker på noen tror det feiler meg noe, når jeg enten står på alle 4, med rumpa i været, og fotograferer tøyrotter… Eller når jeg står overskrevs på en vanndam, mens jeg vifter med en fargerik paraply…
Men for å svare på det andre: I mine øyne blir man aldri for gammel. Det finnes heller ingen grenser for fjas, så lenge jeg ikke skader andre..
Og hvis noen skulle tro jeg var litt smågal… Who cares? 😂
Dette bildet er mitt svar på Utifriluft sin utfordring:Speiling. For det er akkurat det dette er. Meg i en sølepytt, midt i Oslo sentrum.
Les også gjerne morgeninnlegget mitt 🙂
Noen ganger er jeg rampete og eplekjekk.
Noen ganger tøffer jeg meg og gir ganske mye f…
Noen ganger virvler jeg rundt og tar alt for mye plass
Noen ganger “river jeg løs” hvis jeg synes folk er urettferdige eller påståelige
Noen ganger kan jeg gå inn i en situasjon jeg overhode ikke liker, fordi jeg føler jeg må
Noen ganger har jeg høy stemme og tramper med beina
Jeg gjør det ansikt til ansikt..
Noen ganger er jeg snill og beskjeden
Noen ganger trekker jeg meg tilbake og koser meg i aleneheten
Noen ganger velger jeg stillheten, fordi jeg synes verden bråker for mye
Noen ganger tenker jeg at et stryk på ryggen, og en god klem sier mer enn tusen ord
Noen ganger tenker jeg at jeg er den klokeste jeg vet om
Noen ganger er jeg “dum som et brød”
Noen ganger har jeg lav stemme og ingenting å si
Noen ganger ….
Og andre ganger….
…er jeg også sånn…..
Men det er vi vel alle?
