Noen ganger må man ta seg selv i nakken og riste hardt.
Noen ganger holder det ikke med en vennlig oppfordring.
Noen ganger er man selv sin verste fiende, både fysisk og mentalt.
Noen ganger må man derfor ta fram litt hardere metoder.
Noen ganger er hun med horn i panna bedre på å få i gang saker og ting.
To ting må ordnes:
Sånn: Av gårde med seg!!!
Er det sånn at savn må være trist?
Noe altoppslukende, som nærmest fortærer deg fra innsiden?
Er det sånn at når man savner, så opphører nåtiden å eksistere og fortiden overtar totalt?
For meg er det ikke sånn. Savnet mitt er stille og fredelig.
Savnet mitt er med et smil om munnen, fordi godhet og glede var det som kjennetegnet den jeg savner.
For meg er det ikke sånn at jeg forsvinner i fortiden.
For meg er det sånn at DEN GANG DA er fine greier, som tusler med meg side om side med HER og NÅ.
Min mamma er for så vidt nærværende ganske ofte, selv om hun døde for 6 år siden. Jeg føler som hun er i nærheten fordi jeg tenker på henne nesten daglig i en eller annen sammenheng. Hun betydde veldig mye for meg, og de siste årene hun levde synes jeg hun ofte satte ting i perspektiv for meg, uten kanskje alltid å være det selv bevisst. Hun var en klok dame, og et godt menneske. Savner henne ofte, men med et smil om munnen. Jeg føler jeg har lært mye av henne, og jeg prøver å ta med meg videre i livet det hun både bevisst og ubevisst lærte meg.
Når det er jul pynter jeg lite. Mamma likte å pynte til jul, så vi er ikke veldig like akkurat der. Men hun laget for lenge siden noen nydelige nisser. Gikk på kurs og lærte hvordan de skulle lages. Når mamma døde var jeg så heldig å arve disse nissene. Jeg tar dem fram noen dager i jula. Det føles nesten som å ta mamma fram til jul, siden disse alltid satt så fint i sofaen der hjemme i barndomshjemmet. Og hun kommenterte alltid at de var så GODE, gode å holde i, nesten som babyer. De er omtrent baby-størrelse.
Etter å ha satt fram nisser og pakket sekken, dro jeg til søsters. Der er det for så vidt også litt nærvær av mamma. Søsters og jeg har jo henne felles, og hos søsters sitter de sammen nissene. NESTEN: For søsters og mamma gikk på kurs sammen og lærte. Det ble en veldig koselig julefeiring hos søsters, med nevøer og hunder og barn og masse gaver og god mat.
Jeg fikk masse fint: Opplevelses-gaver, sjokolade, sokker, skjørt, neglelakk, spekeskinke og fjøl, og som du ser et bilde fra Lady August, og lego-roser fra Hr Frodith.
Nå er jeg jo sysselsatt hele jula, med den lego-pakningen. Gøy!! Og jeg ønsket meg virkelig denne <3
Det ble rød kjole også i år. Og med pinnekjøtt og kålrotstappe var det greit med kjole som ikke klemte for mye på magen 😀
Er det sånn at de som har vært ekstra snille det året som har gått får ekstra mye julegaver?
Jeg har vært rimelig snill vil jeg si… så da gjenstår det bare å se…
Her blir det reiseklær. Kaldt ute i dag, så tar på noe som kan brukes både til reiseklær og koseklær etterpå hos søsters. I sekken er kjolen 🙂 Så hvis du forventet juleklærne som Dagens antrekk så stemmer altså ikke det. Julekjolen er uansett bare en kjole jeg bruker både titt og ofte ellers også. Jeg har som sagt ikke særlig pyntede klær. Og viktigst å ha på noe som er mykt og godt, og det er den kjolen jeg skal ha på. Så altså i dag:
Dagens antrekk:
Brun tights med sleng: Fra Cubus
Brun cardigan: Fra Bik Bok
Lue: Heklet selv
Jeg har “dristet” meg til litt kajal i dag også. På vippekanten. Lenge siden jeg har hatt noe sminke på øynene nå. For mye stier der i siste månedene. Men tror de har roet seg litt nå 😀
(arkivbilde)
Stille lister morgenen seg inn lukkede dører.
Smyger seg forbi frostroser og kuldegrader
som står dørvakt nede i portrommet
Tasser på ullsokker over linoleumen
mot henne som sitter i sofaen med pleddet og kaffekoppen
Og HENNE, det er meg
Stille våkner verden
Til knitrende papir og høylytte stemmer
Som sover enda
Stille våkner verden
Til ribbelukt og marsipangriser
Som grynter i redsel over det som er skal skje
Stille våkner verden
Men det varer ikke lenge…
God jul!
Livet er – dine skritt
Livet
Er ikke enkle steg på en rett sti..
Er ikke en glatt trestamme uten krøllete grener og kvister..
Er ikke en blå himmel uten skyer..
Er ikke en rose uten torner…
Livet
Er glatte laken EN dag…En seng full av smuler den neste
Er silkemyke blomsterenger til å rulle seg i… med en skarp stein i enden man må passe seg for
Er harpetoner som treffer øret i lyse morgentimer…
og rustne bremser som hyler truende i mørke kveldstimer.
Livet er
DINE skritt
Jeg satt og “bladde” litt tilbake i arkivet mitt, for å se hvordan dagen i fjor var. Jeg var i det tankefulle hjørnet. Akkurat som i dag. Jeg hadde vært hos legen, for å sjekke noe i panna….
Rart å tenke på hvordan dette året har vært, på godt og vondt.
Lite visste jeg i fjor på lille julaften hvordan året skulle bli. Eller livet, som det jo også er..
Tingene i panna var jeg lite bekymret for egentlig, mamma hadde hatt det samme.
Men lite visste jeg da hvordan det skulle prege året 2025 på mange måter. Det var haugevis av “smuler” i senga en stund.. som beskrevet over, men jammen meg har det vært silkemyke blomsterenger og harpetoner også.
Jeg har møtt mange nye folk. Jeg har møtt folk på en annen måte enn jeg gjorde før 2025. Jeg har også møtt meg selv på en annen måte.
Det er saker og ting man ikke vet noe om i forkant. Deler av livet kan man ikke bestemme over. Noen ting bare skjer, uten forvarsel og med full tyngde. Men vi kan alltid være med å bestemme hva det skal få lov å gjøre med oss, på det mentale planet i det minste.
2026 skal bli mitt år!
Som dette også ble det…
Vi har bare ETT liv….antageligvis, jeg skal gjøre mitt beste for at hver dag skal være så bra som mulig 🙂
Når det gjelder klær har jeg nok alltid hatt min egen stil. I alle fall etter jeg fylte 16. Leken, fargerik og med morsomme mønster. For det meste. Men det var en periode hvor jeg gikk BARE i svart. Det var tøft, jeg synes jeg kledde det og jeg følte det sa noe om hvem jeg var. Det var nok en periode hvor jeg var litt TYNGRE i “skallen”. I starten av 20-årene.
Jeg har nok blitt mer og mer fargerik, etter hvert som humøret har steget. Men det er alltid noen innslag av svart. Fordi det lett kan kombineres med farger, og fordi jeg i enkelte sammenhenger får fram fargen i håret mitt bedre enn f eks fargen rød.
Så klær er altså ikke bare klær, for meg. Det har mye med personlighet, humør og meninger å gjøre også.
I dag har jeg dratt fram noen “gamle filler” du kanskje ikke har sett så mye før. Jeg har jo lassevis med klær i skapene. Jeg trenger et nytt skap. Muligens et “walk-in-closet “som de gamle rosa-bloggerne hadde! 😀 (problemet er bare at vi har en leilighet som ikke er stort større enn et… )
Dagens antrekk er altså litt svart, men med litt striper og sløyfer:
Bukse: Kjøpt i Kristiansand i 2018. Merke Only
Bluse: Kjøpt på Vila i 2019.
Lue: Heklet selv
Blir mye innebilder i disse tider..
Både MED lue…..
Og uten..
Og på et bein. Er jeg ikke flink med balansen? 😀
Hvilke farger liker du best når det gjelder klær?
Og er det noen spesiell grunn for at du bruker akkurat de fargene?
Og GLEDEN i kroppen og KJÆRLIGEHETEN TIL LIVET gir meg akkurat den nynnende lykkefølelsen JEG trenger…Man må bare kjenne etter 🙂 Det handler som oftest om de små ting
Hva er glede eller lykke for deg?
Det er jo ikke sånn at hvis man har konseptet Dagens antrekk så kan man fly i butikker annenhver dag og kjøpe nye klær.. Eller man KAN vel… men det verken gidder jeg eller synes jeg er riktig med tanke på miljø osv. Jeg kjøper mye nok som det er, og man skal vel prøve å få ned forbruket er det ikke sånn? Selv om jeg kjøper brukt for det meste nå så får det være måte på shopping liksom.
Så da blir det noen gjengangere her på bloggen, i Dagens antrekk. Man kan jo mikse og blande klær man har fra før for å få en ny look, hvis man synes det er gøy med klær. Som jo jeg synes.
Kan ikke skryte på meg å ha mikset en NY look her ennå, men…
Dette er i alle fall Dagens antrekk:
Jakke (over en sliten singlett): Gammel kjøpt på Gina Tricot
Skjørt under: Fra bruktbutikk på Kolbotn
Tyllskjørt: Fra Episode (bruktbutikk)
Sommerfugl-nål: Kjøpt på lokal kunstbutikk
