Nei…den NOEN er ikke meg!
Jeg vil vel heller si at jeg er den NOEN som ble rettet PÅ i dag.
Det finnes nemlig folk over alt som tror de er “sjefene”, og får bestemme alt. At de liksom har mer rett i alt de foretar seg. Og innimellom blir jeg rimelig arg inni meg. Jeg kan glefse bittelitt og bjeffe tilbake, men ellers er jeg snill og blid som bare det og godtar tilsynelatende litt irettesettelse.
I dag var jeg på Sats igjen. Jeg gjør MIN del, for å prøve å holde hodepinen i sjakk, eller forhåpentligvis minske den. Og da må det trenes. Folk der nede er stort sett greie og hyggelige. Både pinglene som meg, OG de med armer på størrelse med lårene mine. Men innimellom kommer det noen som tror de EIER stedet.
Jeg tenkte jeg skulle jobbe på et apparat der nede i dag, men fikk så vidt satt fra meg tingene mine ved siden av apparatet før det kom en sur dame løpende fra andre siden av rommet:
“Hei! Jeg bruker den der!! Hei! Den der….!!”
Jeg spratt til side, og så på henne, litt spørrende:
“Ååå, den så liksom VELDIG ledig ut…?”
“NEI, den bruker jeg!”.
Hun la fra seg en mobil for liksom å “holde av”…og så fartet hun tilbake til det andre apparatet, som OGSÅ var hennes.. Så jeg fikk klare meg uten.. Hun pendlet mellom de to lenge og vel, og tillegg var hun SUR!!
Jeg fikk gjort det jeg skulle jeg, men fysj! Noen tar seg til rette!
