Det ble så stille her inne…

 

Det ble så veldig stille her inne…i “blogg-blokka”. 

Det var første gang i 2012 jeg sammenliknet livet vi på de ulike  bloggene hadde SAMMEN med en “blogg-blokk”.  Jeg så for meg inne i hodet, at vi satt der i hver vår “blogg-leilighet”, og når jeg tenkte på de ulike bloggerne jeg kjente så bodde noen under meg, noen bodde over meg, og noen bodde i “blogg-leiligheten” rett ved siden av. Det var kanskje de jeg kjente best. 

Noen bodde til og med i en annen “blogg-blokk”. Det var de på en annen plattform. Sånn så jeg det for meg. Litt billedlig…(trykk på linken om du vil lese om første blogg-blokk-tilværelsen)

 

 

 

Etter vi flyttet over på NYE blogg.no ble livet i blogg-blokka på et vis sprengt litt i fillebiter. Folk flyttet hit og dit og det var fullt kaos. Jeg visste ikke lenger hvem som var “hjemme”, fordi det var ikke beskjed på “plakatkassa” i oppgangen. Jeg måtte flere ganger om dagen gå å “banke på”, for å sjekke om folk var hjemme…Enten i min “blogg-blokk”, eller en annen…Sånn var det blitt. 

Jeg er ikke kjent for å GI MEG så lett. Ikke på NOE område. Jeg driver på….blir fryktelig engasjert innimellom, og nekter å la noen få “stengte dører” stoppe meg… Setter i gang ting, prøver å samle den gamle gjengen, pluss nye til “fest” igjen… Lager utfordringer, konkurranser, prøver ut nye “greier” for å se om vi kan få til det hyggelige samholdet som er så spesielt for bloggere….i alle fall blogg-blokka JEG er vant med 🙂 

 

Før jul, i oktober,  falt jeg fullstendig sammen. Helt naturlig. Det var da mamma døde. Plutselig virket blogging og det meste her inne så meningsløst. Jeg visste DA også at det ville endre seg. At jeg ville like det like godt som jeg alltid har gjort…senere igjen. Det var bare meningsløst da… i den store sammenhengen. 

 

 

Jeg har funnet igjen noe av gleden ved bloggingen igjen, men er ikke HELT der jeg var. Det har ikke bare med egen blogging å gjøre, men også at det er fryktelig stille fra de “blogg-leilighetene” jeg har bodd nærmest i oppgangen. Det har vært “låste dører” og også en del “mørke” leiligheter den siste tiden…

 

Så nå er det rett før jeg setter opp en “plakat” oppgangen i “første etasje” i blogg-blokka, med en liten etterlysning: 

 

“HEI!! DET BLE SÅ STILLE HER INNE!! HVOR ER DERE???”

Hei og hopp! Tjolahopp!

 

 

 

Her om dagen var det “Hei og hopp! Små Ludvig-hopp!” I dag er det “Hei og hopp. Tjolahopp!!” Her i Pippi-mood. Har tullet rundt med Salt og Pepper på jobben, og laget små historier som barna skal få fortelle på tegnspråk. Ellers mye møter og litt kontorarbeid. Men det gjorde vel også Pippi innimellom…? Var litt formell og viktig og gjorde kontorarbeid…Synes jeg ser henne med de store skoene, når hun prøvde å være “viktig”.

Nå er jeg på vei ut for å spise. Sulten som Gubben Nilson, minst! Så nå er det bare å fly ut døra, finne restauranten og Hr Frodiht, og få meg en god kyllingpasta!

 

 

Ha en flotters kveld du! 

Gleder meg veldig til helgen. Reiser på søndag til det store utlandet igjen…. 😉 He-he… Sverige..

 

 

#jobb #hverdag

 

 

 

Ingen vår-hyl for Salt og Pepper

 

Det hele gikk ganske rolig for seg i helgen for Salt og Pepper. De har jo ikke akkurat så høye stemmer uansett, så de satset ikke på noe “vårhyl” i ekte Ronja Røverdatter -stil, som meg… 

Men at de koste seg er det ingen tvil om, for på TUR var de jo uansett 🙂 

 

Både utendørs….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og innendørs… 

Må trene på litt seiling til sommeren kommer… 😉 Tenker de er glad de forlot Fjellbacka og Grebbestad i går…Der er det nemlig oversvømmelse i dag…Og SÅ gode er de ikke på seilingen ennå at det ville vært noe smart å dra båten ned på torget der…

 

 

 

 

Jeg ser Pepper er litt lite representert på utendørs-turen. Han ER med…men han liker seg best i sekken. Liksom litt annet gemytt på han enn søsteren… 😀

 

 

 

Vil du høre “vårhylet” mitt i Ronja Røverdatter -stil i “Helvetesgapet” så trykk på linken….

 

 

#salt #pepper #tøyrotter #tur

Myk mandag

 

Morgenstund

med massemedia, morgenmat og melke-kaffe

 

 

Mekket “maske”

Malte maskara,

Mykgjorde munnen med munn-maling

 

 

Moteklær

Myke moteklær

Min mote

 

 

MØTER

Maskin-jobbing

Morsomme mennesker

Mange mennesker manglet:  mini-ferier

 

Mengder mat, myk mud-cake

Mett mage 

Myk mage

 

 

Myk mandag

Morsom mandag

Mett mandag

 

 

 

#mandag #myk #mote

Jasså!!

 

 

Jasså!! Der sitter du og later deg? Og tror at jeg gjør det samme? 😉

Å neida…Her er det full fart, midt i vinterferien. På vei til jobb snart. Måtte bare få på plass litt mascara først. Og det er ikke en enkel jobb om du tror det… Når man er født med LITT øyeproblematikk, har rundet 50 og sliter med “floaters”, så er dette en optikerjobb omtrent…

Trenger både flombelysning (som du ser), et speil som er GANGER 10 (forstørring) og en stø hånd (det har jeg foreløpig) før resultatet blir sånn noenlunde 😉

 

 

Men nå er jeg klar, og skal ha full jobb-uke. Helt greit. Det er nok mange borte fra jobb denne uken, så det er litt annen stemning på jobb også. Man får gjort mye individuelt arbeid, og det blir litt færre møter. Man trenger sånn tid også.

 

 

Ha en strålende dag <3

 

#sminke

Fremtidens nøkkel

 

 

 

Hun sto foran den stengte smijernsporten. Hånden knuget så hardt om den lille metallbiten at knokene var blitt helt hvite. Området rundt var rødt, og huden ned mot fingerleddet spent og stram. Hun kjente den lille nøkkelen, nyslipt og skarp, skar inn i huden i håndflaten. En dråpe blod fant veien gjennom den lukkede neven og landet på den grå asfalten foran henne.

 

Tenk at en så liten gjenstand kunne bety så mye!! Tenk at den lille metallbiten hadde alt å si for hva som videre ville skje!

 

 

Hun hadde vært tvilende til å ta i mot den. Visste ikke hva som ville skje.
Var redd for hva det ville føre med seg.
Var redd for at den lille gul-fargede nøkkelen var en utfordring hun ikke ville klare.
Var redd den betydde at hun måtte kjenne på alle disse følelsene hun helst ville legge bak seg.
Var redd hun var nødt for å finne løsninger…Inni seg..
Var redd for at hun ville måtte låse opp dører hun hadde stengt for årevis siden.
Var redd hun ikke ville kunne beskytte seg lenger, hvis hun ikke kunne stenge ute all farligheten. 
Var redd….

 

Hjertet hennes hadde kjentes som et kaldt og lukket rom i årevis. Noe hadde ligget som en klo rundt hjertet der inne og klemt hardt. Slik at hun til tider hadde hatt vanskeligheter med å puste. Noen ganger hadde det ikke kjentes vondt, bare kaldt, hardt og lukket. Som et stengt rom der ingen hadde tilgang.   Det var som om hun hadde stengt det av, dette rommet. Lukket døren og rotet bort nøkkelen. Med vilje.. Det var et rom som ikke gjaldt lenger.

 

Det hadde ikke alltid vært sånn. Tidligere hadde hjertet vært varmt, lettvint og banket i takt med sommerfuglenes vingeslag over en blomstereng full av Maria Nøkleblom. Det hadde vært som et luftig rom, med massevis av dører hvor hun hadde stått i døråpningen og delt ut nøkler til alle som ville ha,  fra  det digre nøkkelknippet sitt.

 

Alt dette var før noen hadde tråkket inn der med møkkete støvler på. Trampet og stampet rundt med tunge føtter, til det kjentes sårt og vondt.
Det var før noen hadde tatt i bruk nøklene som kniver, og risset inn navnene sine med rå makt i veggene der inne.
Det var før noen hadde funnet skatten hennes som hun hadde prøvd å gjemme så godt. Før de hadde tatt den fram, og tråkket på den.
Det var før rommet var blitt helt mørkt…

 

 

Nå sto hun her.  Utenfor den låste døren.
Ganske lik et nøkkelbarn, som kommer hjem til et ensomt hus etter skolen.
Ganske likt et barn som spiser nøkkelostskiver ved brødfjøla, etter å ha låst seg inn, mens hun venter på at mor skal komme fra jobb. 

 

Bortsett fra at NÅ var hun jo ikke lenger et barn.  Hun var en voksen kvinne, som skulle klyve av sykkelen. Låse den fast til smijernsporten. Stikke den lille blodige nøkkelen hun hadde i neven i det sorte nøkkelhullet, og skyve inn den tunge smijernsporten. 

 

Spørsmålet var bare om hun ved å åpne døren inn der, ville åpne døren inn til hjertet sitt igjen også..
Spørsmålet var om hun var KLAR for det… 
Spørsmålet var om hun ville føle seg innesperret på en annen måte, om noen fikk tilgang til HENNE igjen. Var det en ÅPNING? Med lykke og muligheter? Eller var det en avslutning?

 

Tenk at en liten gulfarget metall-bit kunne ha så mye å si for veien videre.

 

Hun tittet opp. Så det krøllete hodet til han som ventet på henne stikke ut gjennom det åpne vinduet. Han lente seg ut. Fregnene danset tango på bleke kinn, skjegget lunt og rødt, et smil som ingen ende ville ta…Den milde stemmen hans føltes som et varsomt kyss på pannen:

 

“Der kom du endelig! Som jeg har ventet på deg!”

 

 

(Denne lille novellen ble skrevet for et års tid siden, på stikkordene og assosiasjonene jeg fikk fra leserne mine da jeg la ut ordet NØKKEL.Jeg ba de assosiere og gi meg stikkord.  Stikkordene blir triggere for historien som lå inni meg og bare ventet på å komme ut. Samskriving er gøy 🙂  Tenkte det var på plass med en liten reprise )

 

 

 

#novelle #fremtid

 

Lusket i kunstnerhagen..

 

Etter vi kom fra Grebbestad i går og hadde fått oss den vanlige kakebiten vår på favorittkafeen der borte, så snek jeg meg ut i kunstnerhagen for å få tatt bilder av de fine figurene..Eller…nå har det seg sånn at brorsan kjenner de som eier hagen, og han skulle en tur bortom. Så siden det var SÅNN så turte jeg å bli med å snike meg litt rundt. Masse fint å titte på. Eierne var ikke hjemme, så brorsan fikk ikke gjort sitt ærend. Men JEG fikk gjort mitt 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange søte figurer. Jeg liker å ta bilder av alt som er “annerledes” som dukker opp her og der. Statuer eller skulpturer er kanskje ikke så annerledes, men en hage full av dem er det! 🙂 

 

I dag blir det litt lørdagsshopping her tror jeg, eller muligens en liten tur hvis det ikke regner for mye..før vi setter snuten hjemover 🙂 

 

 

 

#skulpturer #hage #kunst

 

Mordene i Fjellbacka

 

 

Ikke det at VI har vært vitne til noen mord… 😀 Men i dag har vi vært i Fjellbacka. Det er der Camilla Lackberg sin bok er spilt inn: “Mordene i Fjellbacka”. Veldig fint lite sted, og det er der inngangsporten til “Helvetesgapet” er. Vi har hatt en virkelig kulturell dag, for å si det sånn 🙂 Innen svenske forfatteres rike.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vil du se vårhylet mitt i Ronja Røverdatter-stil i “Helvetesgapet”? Sjekk HER

 

 

 

#fjellbacka #forfattere

Vårhyl i Helvetesgapet

 

Husker du Ronja Røverdatters hopping over Helvetesgapet? Hun og Birk Borkasson hoppet hver sin vei. De hoppene ble nok ikke akkurat gjennomført i denne kløften, men det ble filmet deler av klippet her. På toppen over der du ser disse steinene. Men det er SÅ langt over at hverken voksne eller barn kan hoppe over her. Og vi kunne ikke gå nedtil der det ble hoppet, på oppsiden.

Et lite vårhyl på undersiden i Helvetesgapet kunne jeg likevel få til. Det finner du på filmen nederst 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vil du se turen vår i Veddø Nasjonalpark, se HER

 

 

#vårhyl #helvetesgapet #ronjarøverdatter

Sprekingene på tur i Veddø nasjonalpark

Før vi dro til “Helvetesgapet” i dag gikk vi en lang tur i Veddø Nasjonalpark. Masse flott natur. Deilig frisk luft. Ikke så mye sol, men heller ikke regn. God temperatur. Skikkelig deilig å røre på seg. Vi gikk over 8 km i dag i ulendt terreng. Kroppen kjenner det. Det er ikke SÅ ofte jeg rører på meg 😮 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter Veddø Nasjonalpark dro vi til “Helvetesgapet”. Det kommer et innlegg om det senere 😉

 

 

#nasjonalpark #natur #tur #veddø