Vi koste oss skikkelig søndag morgen i parken, Kari og jeg. Solen skinte, fuglene sang, noen varme vindpust fløy gjennom parken og vi hadde noen timer å leke oss på. Livet kan ikke bli stort bedre.
Det ble til og med tid til en is før vi satte snuten mot toget.
Ting trenger ikke alltid være så dyrt for å få en til smile. Jada…man smiler nok muligens LITT bredere om man fikk vinnerloddet i posten eller noe. Men en snap kan da få fram smilet det også 😉
Jeg bruker sjelden snap egentlig, men det ble bittelitt i helga. Lage noen morsomme sammen. Jeg laget med Solveig, Margrethe og Randi. Men Solveig og min sin får jeg ikke fram 🙁 Synd.. fine hundevalpene..
Har lekt meg litt med noen her selv også, og tar med en av meg og Kari 🙂
Det er en av fordelene med ikke å drikke… Det blir veldig lite “hangover” av det. Etter en fantastisk dag i går, med fine blogg-folk (Les HER og HER), og med kun brus som det sterkeste på drikke-menyen vår var vi oppe og kvitret med fuglene jeg og Karidansen.
Litt frokost, og så var vi klare for en liten foto-shoot. Når man har en herlig park rett på utsiden av hotellet og vi jo har pakket med LITT ekstra klær i kofferten, så blir det bare LITT for fristende. Det ble noen fine bilder
Det var jo helt vilt! Da vi ankom restauranten i går startet det med en skikkelig overraskelse. På bordet sto en vakker blomsteroppsats! Vi tenkte at dette var veldig hyggelig av restauranten, gjøre litt ekstra stas på “blogger-folket” 😉 Men der tok vi feil! Det var en annen som hadde gjort litt ekstra stas på oss..
Og det var vår alles kjære Dedicat. Bloggern fra nord. Bloggern som var med oss i fjor. Bloggern som er helt RÅ med ord.
Tusen takk <3
Hvordan han hadde klart å ordne det undrer jeg meg fremdeles på. Fått brakt en blomsteroppsats til oss, helt fra nord og til den restaurantet der vi skulle. Alt går tydeligvis om man vil 🙂 Og Dedicat ville! Det var superkoselig. Så på en måte var Dedicat med oss hele kvelden. Vi tittet stadig bort på blomstene og snakket litt om han. Om hvor utrolig hyggelig det var. Om hvor omtenksom han var. Og om at han SKULLE ha vært der.
Så var det tid for å bestille mat. Masse spennende retter. Og jeg bestilte en Bøef Bourginon…eller noe sånt. Som kelneren trodde het “BOFF” 😀
Men det var jo ikke slutt med overraskelser. For midt i mens vi ventet med maten, så trakk Natheless opp noe spennende.
Hun hadde tegnet en tegning til hver av oss. AV hver av oss. Og det var opp til oss å gjette hvem som var hvem. Jeg fant fort ut at dette var MIN. SÅ koselig. Hun er rå å catche hvem vi er <3 Hvis du leser inne hos de andre på treffet får du nok se deres tegninger etterhvert også 🙂
Så kom “boffen”. Kjempegodt. Solveig som var arrangør for treffet koste seg også <3
Karidansen fikk etterhvert kveite.
Noen var fysne på dessert også. Og sjokoladefondant ble valgt.
Nam-nam..
En kjempetrivelig kveld, fra ende til annen 🙂 Takk til alle jentene, og han som var med i fra nord.
Da vi ankom Gamlebyen ble vi tatt i mot som vi skulle være verdenskjente stjerner eller noe…;-) Det var RETT på den røde løperˋn liksom.. Flagget gjorde de og alt.. De hadde vel hørt at det var noen bloggere som skulle ankomme. Fra venstre: Utifriluft, Solliv, Somdagenegår og Karidansen.
Vi rakk mye på formiddagen, før vi skulle spise middag: Togmuseum blant annet, med bittesmå kopier av byer rundt om i Europa..
Flotte detaljer som var gøy å gå å se på 🙂
Pepper ble selvfølgelig veldig opptatt av den jernbanen for BARN…for alt annet var jo for voksne…
Og man fikk kjøre SELV til og med..
En modell-by over Fredrikstad var det så klart også 🙂
Salt fant også noe hun likte… siden vi hadde gått på rød løper og greier…Følte seg nok litt kongelig.. “Frodith!! Frodith!! Likner jeg “Prinsessen og Sjamanen” nå??” Men det kunne jeg jo ikke akkurat si…
Pepper fikk sitte i det store toget også…
Vi var en kjapp tur innom et Galleri også, hvor det var massevis av kunstnere som jobbet og solgte sine ting. Og vi var på kafe og drakk kaffe og skravlet så klart <3
Så var det full fart mot sentrum med ferja (bildet stjælt av Sollliv) og restaurant “Heim”. Og der var det overraskelser i fleng.. Mer om det i morgen 🙂 Det fortjener nemlig et eget innlegg <3
Salt og Pepper var så klart med, og brukte mye av tiden til å beundre seg selv i “vindusspeilet” i toget, da vi for gjennom tunnellen…
“Regner med god oppførsel i dag, siden dere fikk være med! Dere vet det der med at folk er litt redd “mus” og greier…?” Joda…lovet det… 😉
Etter en times tid var vi framme ved Fredrikstad Hotel. Og det var et gammelt og veldig koselig hotell. Det hører med til historien at når Karidansen skulle booke rom på dette hotellet så var jeg bittelitt skeptisk.. Når det var SÅ billig var jeg redd det var type “hore-hotell” om du skjønner hva jeg mener med det?? 😀
Men det var alt annet enn et “hore-hotell”, skikkelig koselig, fint lite rom og så har de IS i resepsjonen. Vi rakk bare å smette innom med bagasjen på hotellrommet før vi føyk avgårde til havna for å ta en ferje til Gamlebyen for å møte Somdagenegår, Solliv, og Utifriluft
Gledet oss skikkelig .. Og det ble en fantastisk dag, med overraskelser av ymse slag, men det får dere mer om senere.
Nå er det nemlig tid for “rom-godt”.. Rart jeg har plass til mer etter denne dagen… 😀
Han hadde ringt henne på morgenen… Tidlig egentlig. Hun hadde knapt kommet ut av pysjen og varmen fra dyna. Hun hadde kastet litt vann i ansiktet, surret en strikk rundt det ville håret som jobbet for å komme løs og dratt på seg en diger hettegenser, en tights og ullsokker. Det ville liksom aldri bli helt sommer i år. Hun hadde tasset inn i stuen med kaffekoppen i den ene hånden og plassert seg i den brede vinduskarmen med utsikt over byen. Her kunne hun sitte usjenert i timevis og titte på verden på utsiden. Akkurat når hun hadde funnet en strime med sol der oppe i vinduskarmen…en liten strime som varmet opp det slitne hodet hennes…akkurat da hadde han ringt.
Hun hadde skjønt det var viktig for han. De måtte treffes. Stemmen hadde vært insisterende, men lav…som om han bar på en hemmelighet. Hun hadde kjent en underlig følelse i mellomgulvet. En følelse hun aldri hadde kjent før. Ikke med han..
De skulle treffes i parken. Han trengte å snakke. Det var noe med hvordan stemmen hans hadde vært da han ringte, varmen i den… og tonefallet. Det var noe med forslaget om HVOR de skulle treffes… Det var noe med alt det han IKKE hadde sagt…som han brukte å gjøre…Hun kjente det var noe som var forandret, at det var noe som måtte skjules..Og hun var litt usikker på hva hun tenkte om det..
De hadde vært venner i årevis. Det var et vennskap bygget på betingelsesløs kjærlighet, fortrolighet,tillit og bunnløs ærlighet . og deres samhold hadde vært klippefast. Kjærester hadde kommet og gått, hos dem begge…Helt til Anniken hadde dukket opp i HANS liv…og blitt. En vennlig sjel, med mørke krøller og store blide øyne, som på en måte bare hadde føyd seg inn i bildet…for henne også…
Vennskapet deres hadde likevel fortsatt, som før…I det minste var det sånn HUN hadde kjent det. Hun hadde vært stadig over der på besøk. Inviterte seg selv på middag, slik hun alltid hadde gjort, når det var kun de to vennene. Hun hadde invitert Han og Henne over til seg, og de hadde hatt serie-maraton inn i de sene nattetimer i hennes leilighet. Alle tre i sofaen… Ingenting hadde kunnet være bedre. I hennes verden i det minste..
Hun hadde møtt Han alene på kafè etter jobb, titt og ofte, slik hun ALLTID hadde gjort før….Fortalt han om sorger og gleder, og om kjærlighet som kom… og forsvant… Og hun hadde kjent på at vennskapet de hadde aldri ville forandre seg. Hun hadde sett det i øyene hans.. I hvert fall var det det hun hadde trodd hun hadde sett..
Nå satt de her. På en benk i parken. Det barberte håret på sidene av den lille mohawken hadde grodd ut litt, siden sist hun så han. Han vridde hendene sammen, og gjorde noen rare bevegelser med tomlene der han satt…Som om han var fryktelig ubekvem …Skinnjakken hun hadde slengt utpå i det hun løp ut døra, kjentes med ett altfor varm. Hun kjente seg kvalm, klam og plutselig som en totalt fremmed der hun satt. Fremmed for HAN…fremmed for seg selv…
Hun forsto at noe var forandret…Hun kjente han SÅ godt… Hun så i det flakkende blikket at noe ikke var som før..Hun var bare usikker på hva det var som ventet..Hun forsto det i måten han så seg over skuldrene på…Som om noen skulle dukke opp, som troll av eske…og overaske dem..Som om dette var et hemmelig treff, hvor noens tillit var blitt misbrukt på et vis..
Samtidig kjente hun en dyp redsel…Var dette et farvel? Var dette et oppgjør? Hadde dette alltid bare vært et vennskap og en kjærlighet på lånt tid? Hun kjente det plutselig som en tung, mørk, hårete klump hadde tatt plass i magen hennes, og var i ferd med å spre seg med lange ekle armer til hver del av kroppen hennes. Var det ubrytelige vennskapet og den betingelsesløse kjærligheten de hadde kjent for hverandre umulig å opprettholde. Hadde den vennlige sjelen med de mørke krøllene og de blide, store øynene tatt over plassen hennes?
Han snakket lavt og forsiktig, mens han så seg rundt. De satt litt i ly av buskene, men hodet hans vred seg stadig mot høyre…Forsikret seg om at ingen kom.. Han snakket og snakket, om ingenting egentlig..Eller i det minste var det slik det kjentes.. Hun hørte ikke etter overhode.. Hun så kun på leppene som beveget seg…Så på de varme øynene som åpnet seg og tittet på henne.. Hun så de kraftige hendene hans, som han gned hardt og nervøst mot hverandre.. Hun så de skuldrene hun kjente så godt løfte seg opp, mens han kastet litt oppgitt ut med armene… Og hun var som i en boble…Totalt i isolasjon..Hun kom ikke med en lyd… svarte ikke på noe av det han sa… Ga ikke med ett ord tilbakemelding på at hun hørte hva han sa… For det gjorde hun jo ikke… Hun kjente et svart hull på innsiden, i magen… Samtidig som hun kjente hårene reise seg på armene hennes hver gang han kom borti henne tilfeldig med hånden sin, der de satt ganske tett på benken der..
Etter det som hadde virket som en uendelig lang flom av ord.. Etter det som hadde virket som timer i sakte film… Etter det som hadde føltes som et vakum, hvor det var stille før stormen på et vis..så hadde hun plutselig kjent det gikk hull på boblen hun satt i …Og et skyll av vann og følelser fosset ut av henne og ned mot bakken der..
Han hadde plutselig tatt hånden hennes..Ikke slik han hadde gjort før. Han hadde virkelig HOLDT hånden hennes… Han hadde strøket henne med lillefingeren over håndbaken, og hun hadde kjent det gjorde noe med henne.
Plutselig hadde han kommet med ansiktet nærmere hennes..Han hadde luktet tannpasta, og nydusjet, i det han plantet et kyss i munnviken hennes.. Ikke som før…da den traff der ved et uhell og egentlig var ment for kinnet… Denne var MENT for munnviken..
Det var da hun hadde kjent dråpene på kinnet, som liksom ikke ville slutte… Det var da hun hadde kjent boblen briste og at verden hadde fått farger igjen..
(Denne novellen ble skrevet på stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut bildet over ,våren 2017 (svarthvitt), og spurte hva de assosierte med bildet. Jeg har fått en del nye lesere, og tenkte denne novellen fortjente en reprise. 🙂 )
For det er jo det det hele handler om, at hva som er bra, veldig bra, perfekt, middels dårlig og skikkel crappy er jo så individuelt..
Noe kan være perfekt for meg, mens du bare trekker på skuldrene…ELLER får lyst til å kaste opp av det samme
Jeg er glad ikke verden er perfekt, da hadde jeg neppe lært så mye.. Deler denne videoen som omhandler temaet 😉 Og Katie Melua er sangfuglen så klart <3
Driver og lader opp til i morgen. Har nettopp tatt kverken på dagens 2. is, og lurer på om den kokos-bollen i kjøleskapet ønsker å bli spist opp også. Jeg tror det!! 😀
Når man skal avgårde på bloggtreff for å treffe folk man ikke kjenner SÅ godt er de lurt å være seg selv. Jeg synes egentlig at det ALLTID er lurt å være seg selv, ikke bare i forhold til bloggfolk… Jeg stoler egentlig på at det holder i massevis å være Frodith, sånn rett fram. Bare meg.
Men av og til er det jo moro å kunne “leke” at man er en annen…For å lage litt moro. Så vi får se… Kan jo være jeg dukker opp mer som dette:
Var jeg oppe i otta, for å gjøre meg klar til jobb… Var jeg ute og tok bilder av dagens antrekk.. Var jeg på jobb og leste mail og planla rare ting til undervisningen neste uke…
I dag har jeg en veldig fin jakke, kjøpt for et par-tre år siden på Vero Moda. merke Cream. Jeg har brukt den veldig sjelden. Vet ikke helt hvorfor. Tenker den er litt for “fin” for meg.. Men i dag altså, anledning inneklemt arbeidsdag, pynte meg litt uten kjole…Buksa: samme som for et par dager siden. Fra Vila tror jeg…
Se på jakkeermet nederst… Fint, ikke sant? 🙂
Og lukkingen…Fine detaljer.
Ha en strålende dag, om du har kommet deg ut av dyna…;-)