Av og til kjennes det som man kjører vaskemaskin….sånn i hverdagen…
Man blir liksom kastet inn i noe…uten at man er HELT forberedt på hva som venter der inne…
Så fylles det på med alt mulig …inni der…helt til hodet føles sprekkferdig av alt mulig rart…
Så starter trommelen…
Og man blir kastet fram og tilbake… Hit og dit..Og rekker ikke stoppe opp å tenke….
Man føler seg full av mentale blåmerker…etter å ha falt…reist seg og falt… igjen og igjen…
Slik går det rundt og rundt… når hverdagen blir LITT for full…
Og når man er på vei i full fart der en stund…og det begynner å roe seg…og man tror at NÅ….
NÅ er det slutt…
Vel….da er det at SENTRIFUGEN setter i gang….
Fortere og fortere ….rundt og rundt…. Til man gir opp litt og lar seg bare virvle med i et heseblesende tempo…
…og til slutt ligger klistret til trommel-veggen …
SÅ….blir det stille… Helt stille…
Døren åpner seg…. Og det er helg…
Og så kan man henge seg opp der ute i solen…Til tørk…
Og blafre i vinden… og solen…
Til man har fått igjen energien….
Kjennes det av og til ut som DU kjører vaskemaskin også? ;-D
(En liten reprise på hvordan hverdagen av og til kan føles. Det gjelder å ta seg tid til å være den flagrende skjorten innimellom vaskemaskinrundene 😉 Nå er det helg- og her skal det bare flagres)
#hverdagen #livet #helg #stress #avslapning