Jeg har vært en tur ved elva og i parkene rundt omkring. OG det er SÅÅÅ vakkert ute nå. Fantastisk! 🙂 Og veldig deilig luft. Kanskje 15-16 grader her i dag. Perfekt for en fin liten høstdag.
Her er dagens bildefangst! 🙂
Litt gøy. Jeg har en ny funksjon på mobilen, som gjør at jeg kan ta bort de menneskene som ikke ville flytte seg når jeg skulle ta bilde her 😀 Så dette er altså redigert, og ting fjernet. Bare menneskene 🙂
“Et spark i rumpa er bedre enn ti på taket!” 😀
Ja…for hva skal man med ti spark på taket liksom?
Poenget er at jeg KOM meg ut. Jeg sparket meg selv i rumpa, og tuslet litt motvillig ned på Sats. Men så ble jeg SÅ glad da! Etterpå! I dag var det ikke sånn at jeg var svimmel eller gåen FØR jeg dro ned, jeg bare VILLE IKKE… Og etterpå var jeg heller ikke så gåen, mer glad og blid og full av energi. Og jeg gjorde mange øvelser. Ikke bare LITT mer enn ingenting 😀
Så etter å ha tøffet meg litt foran speilet på Sats etter jeg var ferdig, så gikk turen til Stockfleth. Kaffe og skravling med de som jobber der.
Vel hjemme, en kjapp matbit, vasket opp og gjorde klart bittelitt til middag, støvsuget og så la jeg på dør igjen. Ut i høsten en liten tur før Hr Frodith kommer hjem fra reise.
Solen skinner, bladene henger fargerike og fine, enn så lenge, så det gjelder å få noen på “kamerarullen” 😀
Er det nå egentlig det? Det er en setning jeg lett tyr til i noen sammenhenger: “Det er bedre med LITT enn ingenting” Og når det gjelder sjokolade så stemmer det nok… Eller…når det gjelder sjokolade vil jeg vel heller si: Det er bedre med MYE enn ingenting.
Men jeg er aller mest flink til å bruke disse ordene som enn unnskyldning… Når det gjelder …akkurat… TRENING ja: “Det er bedre med LITT enn ingenting!”.
Men altså… hvor mye skal til for at det er bedre enn ingenting? Hvis det er mindre og mindre hver gang, til den til slutt er NESTEN ingenting….er det da likevel bedre enn ingenting? Nesten ingenting er bedre enn ingenting liksom.. Hm… Det kan hende det er bedre for samvittigheten ja, det tror jeg nok. Men er det bedre for kroppen? 😀
Vel…jeg er uansett på vei på trening nå.. Jeg har IKKE lyst!! Men jeg tenker: “Litt er bedre enn ingenting!”….. 😉
Vet du hvem jeg er?
Ja, litt sånn under den overflaten dere ser på bloggen? Jeg tror jeg er ganske åpen og personlig på bloggen, på MIN måte. Velger å ikke bli privat. Velger å la noe være bare mitt, fordi det føles riktig både for meg selv og folk rundt meg. Men jeg føler at jeg klarer å vise hvem jeg er likevel, nok til at det blir en personlig blogg og ikke bare svada og uinteressant.
Men hvis du skulle ha gått glipp av mye av årene FØR du kom inn og ble leser her hos meg, så kan du få en “rask” oppsummering nå:
Frodithen fra A til Å:
A) Annerledes
B) Blid
C) Corny og cool
D) Direkte
E) Engasjert og ekspressiv
F) Fargerik
G) Glad, grei, gavmild
H)Håpefull
I) Introvert
J) Jålete
K) Kreativ
L) Livlig, leken og lur
M) Munter, musemor
N) Naiv
O) Omsorgsfull og omgjengelig
P) Pålitelig.
Q) Quiz-planet-digger
R) Reflekterende
S) Stor selvtillit
T) Tolerant og tegnspråklig
U) Utålmodig og ungdommelig
V Vilter
W) Wordfeud- spiller
X) X- factor
Y) Ydmyk
Z) Zzzzzzz
Æ) Ærlig
Ø) Østlandsk
Å) Åpen
Ja… det var det jeg kom på, sånn i farta 😀
Første som satte i gang denne var Happy
Ja, er det ikke det da?
Misforstå meg rett… de prikkene i overskriften er ikke ment som at jeg mener motsatt liksom.. Sånne pauseprikker… Nei… men det ligger noe bak… For jeg er jo ikke innom de lokale butikkene BARE for å være grei og støtte dem 😀 Neida…jeg må jo innrømme at det ligger noe egoisme bak også.
I dag stakk jeg ut i 12-tida. Jaktet vel og lenge på øyemasker som kan brukes til å varme opp øynene… Ja, vet det høres rart ut, men det må til!
Det var vakkert ute, nå er høsten virkelig på sitt aller beste. Bladene er aller vakrest i oktober, helt klart 🙂
Etter en runde i sentrum, gikk jeg innom den lokale butikken som har kunst og håndverk: Skaperverket. Her strikkes det for salg. Og de syr om gardiner og duker til flotte kjoler. Jeg tenkte at det var lenge siden jeg hadde støttet dem, så jeg kjøpte en ny genser i tynn ull. Ikke SÅ dyr heller, når man tenker på at det er ull. 850,-
Noen kroner fattigere gikk jeg innom Cutivate. Mye folk som vanlig, men det var et bord til meg også.
Jeg liker å sitte sånn og titte på folk, og lage meg små historier om hva, hvem og hvordan 😀
Har fått prøvd genseren, veldig fornøyd med fargen. Det er skikkelig fint med høstfarger i år synes jeg 🙂
Hvis du vil se hva jeg har vanskeligheter med å klare meg uten, så se HER
Hva i din dag klarer du deg ikke uten?
Jeg har nok ingenting jeg MÅ ha for overleve. Vel… eller… litt vann og mat må jo til så klart. I alle fall når tiden går.. Nei..jeg mener mer som: Hva i din dag må til for å gjøre dagen bra? Er det noe i din dag som er på den måten at hvis du hopper over det, så får dagen en helt annen “farge”. Er det noe som gjør at din dag virkelig ikke blir den samme, hvis du skipper det?
Jeg tenker: “Dagen er ikke den samme uten” er jo egentlig de tingene vi gjør for å gjøre dagene gode. De små sporene av hverdagslykke som vi lager selv, fordi vi vet de gjør oss glade. For meg er det flere ting som er av typen: “Dagen er ikke den samme uten”. Men en ting som er helt klart med å løfte dagen min, og det helt fra start, er kaffe.
Å sitte i stillhet og ro, på mårran, enten alene eller med Hr Frodith, å innta et par kaffekopper er litt hverdagslykke. Og de dagene jeg ikke rekker det (veldig sjelden), så er dagen liksom ikke MIN. Dagen er ikke den samme. Dagen blir litt vrang. Det er noe med rutiner, og det å sitte å tenke litt i stillhet og ro med en god kopp kaffe, som er helt nødvendig for å komme på plass i meg selv.
Hva ville DU sagt er av kategorien: “Dagen er ikke den samme uten”?
Her i min tidlige morgenstund har jeg inntatt mine kaffekopper, kommet på plass i meg selv, mens jeg skrev noen ord og tolket
Helgeutfordringen hos Utifriluft
Nå kan dagen bare begynne, og den vil bli NOE av det samme… MED…
Du har kanskje hørt at jeg er en SMUUUULE utålmodig? (har skrevet litt om det HER og HER)
I mange sammenhenger i forhold til jobb og barn og sånn, så har jeg en engels tålmodighet skal du vite.. Men når det gjelder andre ting så mangler jeg fullstendig den dyden. Det er akkurat som “noen” hoppet over meg når de holdt på med utdelingen av denne dyden.
Ja… tålmodighet er en dyd.. En jeg ikke har.
Tålmodighet er noe f…nskap…
For ikke nok med at jeg må vente i måneder og år før alt etter operasjonen kan nærme seg noe i likhet med “sånn som jeg var”. Nei da… nå er det samme greia med den j…la greia på øyet. Her skal det smøres, varmes, dryppes, masseres osv. Og det i månedsvis muligens.
Har vært hos øyelege i dag. Det positive er at det ikke er noe farlig med den hvite saken som har “bitt seg fast”. Ikke er den VELDIG stor heller. Men det er en greie som ikke skal være der!! Og den vil altså ikke vekk. Og eneste behandling er massasje, varmemaske, øyedråper, og rensing. Og øyelegen kunne overhode ikke si når den ville “slippe taket”.
Hva med oss som ikke har tålmodighet da??? Hva med oss?
Kan vi ikke bare få en sprøyte rett i øyekanten, noe som stikker hull på den og får den VEKK!! Jeg vil ha en “kvikk-fiks”, men det finnes visst overhode ikke lenger for oss over 50! Ingenting skal gå fort…
Sånn, der var det ute. Og nå skal jeg ikke klage mer.. I kveld 😀
Det er mye man kan glede seg over. Så klart er det mye man kan irritere seg over også, hver da til og med. Men hva er poenget i det da? Å bruke massevis av energi på å irritere seg over ting som skjer eller over andre mennesker? Jeg irriterer meg som sagt jeg også, men fra å registrere at det faktisk finnes et irritasjonsmoment prøver jeg å komme raskt over på: “Det er ikke verdt min energi”… Og så ferdig med det.
Men gledene, om enn aldri så små, prøver jeg å holde på en liten stund. Jeg bruker altså mer energi på det, å holde fast de små koselige tingene, for det FÅR jeg jo også energi av. Får tilbake energi.
Her er ukens glede seg over og glede seg til:
Vi var på Koreansk restaurant.
Skikkelig spennende og deilig mat 🙂 Jeg er skikkelig dårlig på å spise med pinner. Men sånt blir det jo så klart bare moro ut av. Nudler snurret på et par pinner 😀
Veldig godt å se Kjersti igjen, selv om det bare var 3-4 uker siden sist 🙂 Vi rakk den gode samtalen, selv om vi ikke hadde mange timene i dag. Det er ikke alltid antall timer spiller noen rolle.
Men jeg har også noen små ting å glede meg TIL, i nær eller fjern framtid:
Ja…da er vi DER igjen… Full fokus på VM nå, og er i kast med treningen. I hva da? Sofagrising! Henviser til dette innlegget som ikke er SÅ lenge siden jeg skrev (august), så du skjønner litt av bakgrunnen:
Sofagris: “En liten gris som oppholder seg særdeles mye i sofaen…”
Sofagrising: “Det en sofagris gjør.”
(arkivgris)
I dag har det kjentes som at sofagrising var på vei til å bli en øvelse i OL eller i det minste VM. En øvelse eller sport, hvor det kreves iherdig trening for å nå opp på toppnivå. Jeg har sunket lenger og lenger ned i sofaen. Dype søkk vises i stoffet de få gangene jeg har reist meg for å hente litt mer sjokolade, eller for å gå på do. Jeg synes jeg har hørt noen HEIE på meg innimellom, så jeg har nok vært ganske flink i denne øvelsen i dag. Og alt dette mens jeg har vært alene hjemme. Mulig den heiinga var i mitt eget hode.. Sofagrishode…
Ja… sånn var DEN dagen…
Vel… nå har jeg skjønt at det ikke er så lenge til VM går av stabelen… jeg bare FØLTE det på meg. Så dagen ble brukt for å lade opp eller “trene” til denne øvelsen.
Jeg har stort sett oppholdt meg i sofaen. Kun en tur ut for å få inn det aller mest nødvendige en sofagris trenger til kvelden. Prøvde meg en tur innom en skobutikk, og fikk skryt for mine fargerike gevanter. At jeg lyste opp høsten. Men etter å ha blitt BÆSJET PÅ, så fant jeg ut at jeg passet best i sofaen. Som en sofagris. En sofagris kan godt lukte fuglebæsj…
Jeg har altså vært uhyre lat!!
Blir så slapp atte.
Nå skal det sies at jeg har gjort NOE fornuftig. Litt forskning på kjøkkenet.
Jeg har nemlig funnet ut at av en gruppe på 7 personer, så er det kun 1 person som aldri har blitt bæsjet på av en fugl før. De resterende 6 har blitt bæsjet på mellom 1-4 ganger. Så BARE sofagrising har det altså ikke vært i dag… 😀
I morgen er det jobben igjen. Må si jeg gleder meg. Blir bra å få luftet den lille grisen…
Det er mulig at det finnes noen utregninger på dette. Uansett, jeg kjenner ikke til faktaopplysningene på dette:
Men hvor store er sjansene for å bli bæsjet på av en fugl? 😀
Jeg mener… det finnes jo SÅ mange fugler, og mange av dem flyr ikke en gang. Og de som flyr har jo veldig stor plass å boltre seg på, både her nede på bakken og oppe i lufta. Vi snakker ikke bare Norge liksom. Nå vet jeg lite om hvor fugler som OFTEST går på do.. Jeg vet at de IKKE har noen slags avlukker hvor de gjemmer seg, det er jeg HELT sikker på. Men bæsjer de mest nede på bakken, eller oppe i luften? Jeg har liksom et inntrykk av at de liker best å gjøre det fra luften. Tar jeg feil?
Og hvis det skulle være sånn at de gjør det mest fra luften, hvor stor er sjansen da for å bli truffet av en fuglebæsj? På en måte skulle man tro at det var ganske stor sjanse, med alle de fuglene vi har. Samtidig har vi jo dette med plass da. Det er jo ikke akkurat TETT på himmelen når vi ser opp…
I dag skjedde det! Jeg ble bæsjet på av en fugl!
Jeg vet ikke om den hadde noe spesielt i mot meg, jeg så den knapt… Jeg la bare merke til i øyekroken at det kom noe fra himmelen som var større enn regndråper, for å si det mildt… Den traff langt nede på genseren min, så jeg var nok “heldig”. Slapp å få den i hodet i alle fall. Genseren er nå til vask.
Når jeg tenker meg om så har jeg kanskje blitt bæsjet på EN gang før i mitt liv. Og nå nærmer jeg meg snart 60 år. Så det er tydeligvis ikke store sjanser for å bli truffet, hvis ikke jeg er den som drar NED tallene.. 😉
Har du blitt bæsjet på ofte?
