Familieforøkelse!!

Ja, her har det vært familieforøkelse!
Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har født nylig… Du har jo sikkert lagt merke til at jeg ikke har gått gravid 😀 Og det er jo ikke sånn at jeg har FØDT de to andre “barna” mine heller…

Nei da.. som regel kommer de i posten… Med et brev om at de trenger en familie, og som regel er det MEG de trenger.

Salt og Pepper kom tilreisende, og har vært fosterbarn og bodd hos meg siden 27. november 2014. Da var det Cuskima, en tidligere blogger, som mente jeg trengte et par rottentotter i hus. Og siden søskenparet fra Bergen trengte en Frodith, så ble det sånn. Reiste over fjellet med fly og pakkepost og landet i postkassen.

Men altså:

I DAG kom det en pakke i posten igjen. Og jeg har VIRKELIG ikke fått noe varsel om at et nytt fosterbarn var på vei. Ikke om at en pakke var på vei en gang.. 

Så stor var min forundring da jeg så den slasken av en postmann hadde vært med noe i kassa her nede. Og stor var min GLEDE da jeg åpnet og så det var en aldeles nydelig liten lysebrun Timian som spratt ut!!

Den er IKKE hvit, det er IKKE Salt. 

Møt Timian!!

 

 

Det var INGEN avsender, så jeg aner jo virkelig ikke hvem som har adoptert vekk lille Timian. Det fulgte med et lite brev, men INGEN avsender 😀 
Det gjør ingenting. Timian skal så klart få bo her!

 

 

Han har et aldeles herlig vesen. Rolig og tillitsfull. Og flaks er det jo at Salt og Pepper driver med rampestreker på jobben og ikke her hjemme. Så får han en litt myk start her hjemme 😀
Og hvis noen kjenner til Molte, en annen lysebrun rotte som har vær vært på bloggen her, så er ikke hun MIN, men en kollega sin. Så jammen er det flaks at jeg fikk min egen lysebrune lille Timian. 

 

 

Er han ikke fantastisk søt? Litt usikker på hvor gammel han er.. 
Salt er jo 6 år og Pepper 7 år, og det har de vært siden 2014… 

 

 

Her koser vi oss med tv og greier. Og nå skal det bli litt snop i skåla…

 

 

Jeg tror Timian er typen til å like halskjeder, hva tror dere? Og hvor gammel tror dere han er?

 

Og hvis noen har lyst til å fortelle meg hvem som har gitt meg denne skjønningen, så er det bare koselig å vite hvem som har adoptert han bort 🙂

 

Regnvær- supert foto-vær egentlig

 

Vi startet opp tidlig i dag, som du vet hvis du har vært inne på morgeninnlegget mitt. Grebbestad er en søt liten by, og når favorittkafeen tilbyr frokost til en billig penge så var planen klar. 

 

 

 

 

 

Frokost på Sjøgrens i Bakken. Herlig. Masse godt. Som å være på hotell. 

Så var det rett på tur til Valøn. Regnet sildret ned innimellom, men mest var det opphold og veldig fint lys. Svaberg, skumle trær, dråper, og annet fint 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4, 5 km i ulendt terreng. Helt greit for kroppen og hodet 🙂 En super dag med brorsan, syrran og svigersyrran 😀

 

 

 

Tur i dag!!

 

God morron Sverige!!

Jeg har så klart vært våken siden 5. Kl 7 ga jeg opp og gikk i stua. Lage meg kaffe og surre litt for meg selv. Sovet maks 5 timer, men det er ikke så verst till å være meg 😀

I dag blir det tur. Været har lovet å oppføre seg. 
Starter med besøk på Sjøgren i Bakken igjen. Der har de nemlig frokost -tilbud som vi skal benytte oss av 🙂

 

Ssssnaakkkkes! God søndag! 🙂

 

 

Søta bror, shopping, snækking og sjokolade

 

Toget til Kolbotn, og bil med søsters til Strømstad. Snop-shopping. Mengder med sjokolader… 😀

 

 

Fint i Grebbestad 🙂

 

 

 

Kaffe og kokosbolle hos Sjøgren i Bakken 🙂 Der har de mye gode kaker, men jeg klarte meg med en kokosbolle. Må holde igjen litt siden jeg vet at det ligger sjokolade i kjøleskapet og roper utover kvelden… 😀

 

Godt å være på en liten mini-ferie 🙂 

 

 

På tur til søta bror

Det er ikke tull en gang..
Vi sa alltid det da jeg vokste opp: “Søta bror”… om Sverige. Naboene.
Og i dag skal jeg ikke bare til Sverige, men jeg SKAL faktisk til søta bror. Altså “brorsan”, min bror. Han og svigerinnen min har hytte i Sverige, nær Grebbestad. Og av og til drar jeg og søsters dit for et par overnattinger.

 

Jeg er på vei allerede, mot grensa og “søta bror”. Greit å få litt ut av dagen. Her på bloggen blir det nok mest bilder 🙂

 

Oppe i et tre

Jeg er kanskje litt over middels glad i å klatre i trær.. Eller … i alle fall å gi inntrykk av at jeg er HØYT oppe i et tre. Blogg er morsomt sånn.. For noen ganger kan man være så vidt over bakken, men det ser ut som man er høyt til vers 😀

Så da klatrer jeg da.. Både her og der… Eller i alle fall ser ut som jeg gjør det. He-he..

 

 

Jeg har et favoritt-tre, og det får “gjennomgå”, vinter som vår…

 

 

 

 

 

 

 

 

Og eplet faller ikke langt fra stammen….

 

Eller noe sånn….. 😀 

 

 

 

Og dette er så klart min tolkning av helgeutfordringen hos Utifriluft: Oppe i et tre

Glede seg over og glede seg til

 

Jeg burde hatt en egen kategori på bloggen som het “Glede seg over og glede seg til”, fordi jeg har mange mange innlegg som heter det. Det handler om å ta et lite skritt til siden i hverdagen sin, og titte litt på hvordan man har det. I min hverdag har jeg mange ting å glede meg over for tiden: 

  • Jeg trives godt på jobben for tiden, da jeg har arbeidsoppgaver der jeg får blomstre. Min leder har latt meg få ha fokus på de tingene der jeg får være kreativ og får LOV til å blomstre. Bare det å ha en leder som SER meg er jo faktisk en stor ting å glede seg over
  • Jeg gleder meg over gode situasjoner med kjæreste, familie og venner
  • Jeg gleder meg over å ha en kropp som fungerer rimelig greit, deler av den i alle fall 😀 Som gjør at jeg kan trene, gå på tur og drive med hobbyer som f eks hekling, foto, blogging osv.

 

I dag har jeg hatt en super frokostdate på Evita Espressohouse med Mammaen til Lille Supermann. Og som du vet er jo det et påfyll for meg, HVER GANG 🙂

 

 

Vi fikk litt påfyll av andre slag også 😀 En fantastisk god chiapudding! Bare den i seg selv gjorde at jeg MÅ hit igjen 😀 Og den kanelbollen var heller ikke å forakte… 

 

 

Jeg har også noen småting å glede meg til i nær framtid: 

  • I morgen reiser jeg til Sverige på hytta til brorsan. Det er alltid koselig. Turer, shopping, kafeer og bare avslapping i den fine hytta deres i nærheten av Grebbestad. Gleder meg! 🙂

Her er´n…

Husker du jeg spurte om du kunne gjette hva jeg heklet på? I DETTE INNLEGGET...Det kunne for noen se ut som jeg heklet på et skjerf.. Hvis jeg ikke hadde mer garn igjen vel og merke. Vel…jeg hadde masse garn jeg! Og dere må nå kjenne meg såpass at dere ikke kan tro at jeg bruker skjerf!!? 😀 
Og at jeg har dilla på ulike gensere, tunikaer etc, som kan brukes med luene. 

Vel, denne gangen var planen jakke. Litt i samme stilen som tunikaene.. Jeg er ikke SÅ god på å variere, når jeg hekler på frihånd. Blir LITT i samme gata. Men altså, åpning foran og knyting. Inntil videre i alle fall 🙂

Her er´n!

 

 

 

 

 

Balsam for sjelen..

Det er mye som kanskje kan fungere som balsam for sjelen. I en verden hvor mye skjer, og i en hverdag som kan virke noe “flokete” av og til for noen og en hver, så kan det trenges litt balsam ja.. Noe som kan berolige oss, uten at NOEN egentlig gjør noen ting. 

 

Naturen er nemlig den mest naturlige medisin, spør du meg. 
I dag sto valget mellom å trene inne på Sats, og å gå hjem fra jobb i finværet. Etter noen samtaler med noen på jobb, ble jeg vel enig i at å trene styrke er noe helt annen trening enn å gå tur… Jeg trenger jo styrke og muskler for ikke å svinne hen.. MEN… da det ikke kom noen t-bane med det første da jeg var kommet meg ned på stasjonen, endret jeg mening. Hvis jeg GÅR 7 km med en tung sekk på ryggen, så får det jammen meg telle som trening. Og jeg ville få noe jeg IKKE ville få inne på et treningsstudio: Lys, luft, synsinntrykk, i TILLEGG til faktisk trening

 

Jeg angret ikke et sekund. I det jeg trasket av gårde i den klare luften, kjente jeg roen kom. Jeg kjente meg GLAD inni meg, ved synet av de fine fargene på en oktober som ikke er HELT ferdig. Slike synsinntrykk og slik deilig klar luft fyller meg med energi og glede 🙂

 

 

 

 

 

 

I tillegg fikk jeg noen fine speilinger og fotomotiver på veien 🙂

 

 

Skulpturer i vann er også kunst, er det ikke… ? 

 

 

 

 

 

 

Er det noe rart jeg er blid? 🙂 Nope..

 

 

 

November- en eviglang tirsdag?

 

 

Ja…så var det snart november da…
Og hva er vel november egentlig? Annet enn eviglang tirsdag liksom. Og du vet jo hva jeg mener om tirsdager? Hvis ikke kan du jo lese om det HER. Men i korte trekk: Den dummeste dagen i uka, en pest og en plage. November er litt i samme gata…

Men er det noe å gjøre med det da?
Nei da… November kommer uansett hva vi måtte mene om den. Presser seg på med alt sitt mørke og fargeløse vesen. Som tirsdagen: umulig å bli kvitt…

Så da får vi gjøre som med tirsdagene… Gjøre november morsom, hyggelig, fargerik og gøy med alle midler vi har. Jeg lover å bidra på MIN måte. Ok? 

Er du klar? 😀