Det går liksom i ett for meg, så fort jeg er litt i jobb igjen. Jeg har lett for å la den sluke meg i hverdagen. Det er gøy! Men slitsomt. En liten oppdatering her har jeg likevel tid til så klart 🙂
Feiret tirsdagen i går med kjole ja. Kjole-tirsdagen er innført, og beviset er her med et bilde i elendig inne-kvalitet:
Heklet meg ny lue i helgen. Blir vel ikke SÅ mye lue framover, sånn “sveis-messig”. Men jeg LIKER jo luer, liker å matche klær med luer, så jeg bruker det nok litt innimellom uansett om sveisen er mer på plass. Dessuten er det jo vinter snart, og da trenger jeg jo luer…kanskje…
Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg må ha et eget lue-innlegg. Vise alle jeg har laget siste året 😀
Bruker du lue? Hva holder du på med for tiden? Håndarbeid? Turer? Jobb?
Jeg sitter og funderer på om jeg må endre litt på dagene igjen. I løpet av en uke så har vi jo noen dager som er skikkelig fine, HVER uke, og så har vi noen som i utgangspunktet er helt håpløse. Ene og alene på grunn av plassering. For at du skal skjønne hva jeg mener, her er en liten forklaring på ukedagene, og deres “status”:
Mandag: Helt grei. Er så nærme helgen før at man rekker ikke å ha våknet helt ennå. Oppfører seg ganske greit hver uke den..
Tirsdag: HELT HÅPLØS! Plassert alt for langt fra alle helger. Ikke er den lille lørdag. Man HAR rukket å våkne. Og stort sett sånne litt halvkjipe ting har vært plassert på den dagen opp gjennom årene.
Onsdag: Perfekt plassert. Snart helg igjen. Man har lov å finne på noe sprell, og bare denne “tillatelsen” gjør at dagen kjennes ganske så god, selv for en som meg som ikke flyr på byen akkurat 😀
Torsdag: Nesten like bra som fredag. Bikker over til helgesiden, og man bidrar godt på jobben vel vitende om at det er den skjønne fredagen som ligger der fremme og glitrer.
Fredag: Den perfekte dag. Ikke påbegynt helg ennå, men bare det å vite at det SNART er gjør hele dagen helt perfekt på jobb. Man smiler, går i kjole og feirer dagen. Feirer at friheten til å gjøre akkurat hva man vil ligger der på slutten av dagen. Fredag! Også kalt kjole-fredag! 🙂
Lørdag og søndag: Trenger jeg å fortelle det? De er jo bare gromdagene. På en god andreplass etter fredagen, DEN er nemlig nummer 1.
Men hva vil jeg med dette? Jo…jeg har kommet på at det er jo egentlig tirsdagen som trenger litt drahjelp… Jeg har fram til nå bare sett på den som en drittdag, pain in the ass, håpløs osv… Året igjennom… Blir den noe bedre av sånn nedsnakking da? Nei da… Tirsdagen har laget søvnproblemer for meg i mange år.. Men nå har jeg fått orden på sovingen. Så hva med å ta litt ekstra tak i dagen og gjøre DEN til en krem-dag? Trenger ikke nødvendigvis bade i krem etter endt arbeidsdag… Men hva med at DEN kanskje får bli kjoledag? Gi den innholdet til fredagen? I alle fall sånn LITT. Kanskje den blir litt “snillere” da? Hvis den får litt omsorg?
Her går det stadig framover, i forhold til prosjekt: “Bli seg selv igjen”. For deg som er ny her inne hos meg så kan jeg kort fortelle at jeg ble operert for basalcellekreft i pannen for et halvt år siden. Huden og pannen ble ommøblert etter de fikk ut kreften, for å dekke “hullet” som ble.
Det har vært en liten vei å gå, både fysisk og psykisk. Mer påkjenning mentalt enn jeg hadde trodd. Sikkert noe på grunn av at alt har skjedd i ansiktet, og jeg har vært nødt til å SE og å forholde meg til det hver dag.
Jeg er jo en smule forfengelig, på den måten at jeg liker å se ok ut på MIN MÅTE. Liker å se ut som meg selv, og har fram til for et halvt år siden vært fornøyd med mitt utseende. Jeg er meg, og fin nok. Det å bli forandret er da noe nytt, og man må forholde seg til det både fysisk og psykisk.
Jeg har fått god hjelp av frisøren min, og har egentlig klart å føle meg ganske så fin selv om håret falt av, og jeg ikke kunne farge de lenger. Juliette laget ny frisyre, og jeg vente meg til å være litt grå. Greit å vite hvordan hårfarge jeg EGENTLIG har under der. Men jeg har fremdeles lyst til å være rødhåret jeg! Om det er aldri så kunstig 😀
Forrige uke ble jeg “friskmeldt” fra Rikshospitalet, på den måten at det var fritt fram for litt sprell med farging igjen. Jeg var likevel ganske spent i dag tidlig da jeg skulle av gårde å farge det:
Ville huden min tåle det eller ville jeg plutselig ha blitt allergisk mot hårfarge? Sånn hudmessig
Ville det stikke og klø underveis?
Vel, hos På Håret, og Juliette var vi raskt enige om fargen, RØD. Som er den samme som før, men med litt mørkere under noen plasser. Det kjentes helt greit i hodebunnen når hun la det på, og det var ikke noe problem å sitte med det i 30 minutter. Et skritt videre. Nå kan det farges, så ofte jeg vil 🙂
Kaffe og sjokolade, en deilig stund i massasjestolen deres mens Juliette satte i kur, masserte og skylte ut, og så var jeg ferdig.
Jeg har vært på tur. Til Mariholtet. Deilig! 1 mil. Skravling, spising, foto og bare kos. Masse sol, føler meg nesten solbrent.. Ikke mer å si. Resten er bilder 😀
I dag fyker jeg ut i verden på en aldri så liten tur.. Eller liten og liten. Blir en mil til sammen. Men været er oppholdsvær, og graden i alle fall på pluss-siden. Så her er det på med litt ull, matpakke i sekken og ut å trimme. Kan ikke gå inn å trene når det er folk som vil ha en med på tur, og når det faktisk er vær til det. Kanskje jeg tar en armheving eller to ute i skogen der til og med 😀 Puh! Der slapp jeg treningssenteret i dag, UTEN dårlig samvittighet til og med… 😀
Nå er det ting å glede seg til igjen! Det er ikke tilfeldigheter. Jeg ordner mange av dem selv. Man må finne ut av hva man selv liker å gjøre, og setter ekstra stor pris på. Og så må man gjøre de tingene. Det kommer ikke av seg selv. Man kan ikke vente på at gledene skal komme ruslende. Det er ikke sånn det fungerer, selv om noen ser ut til å tro det. Noen klager over at gledene ikke kommer deres vei. Nei… de KOMMER ikke. Man må arrangere dem selv på et vis. Av og til i alle fall. Noen kommer kanskje litt mer tilfeldig. Men OFTE er man selv den som må finne, sette i gang eller legge merke til det som er bra.
I dag har jeg vært hos frisøren. Juliette som jobber hos På Håret har vært en av mine viktige støtter de siste månedene. Etter panna ble operert og håret forsvant flekkvis her og der, har hun vært nesten like viktig som kontakten min med Rikshospitalet. Utseendet er jo en viktig del av hvem man er. Ikke at man nødvendigvis trenger å være så fantastisk vakker, men man trenger å føle at man er seg selv. Likner den man er vant til å se i speilet hver morgen. Juliette har hjulpet meg med det. Så hun har på sett og vis hjulpet til med den mentale biten av det hele. Ikke bare har hun gjort en flott fysisk jobb med håret, men hun har tatt litt ekstra vare på meg sånn ellers også har det føltes som.
På Håret har nettopp pusset opp, og var nyåpnet igjen for et par dager siden. Jeg har ventet i spenning.
I dag var det bare klipp av lugg og farging av bryn. For jeg hadde ikke bestilt time til noe annet.
Når man farger hår, eller bryn, så får man ligge i dette deilige rommet. Det er massasjestoler, og lyset skrus ned når man ligger der og venter. Snakk om å få fin behandling bare man skal klippe luggen og farge brynene liksom 🙂 Fantastisk!!
Jeg ble fornøyd med både bryn og oppklipp av luggen. Og siden kirurgen på Rikshospitalet har gitt grønt lys for farging av håret, når jeg var der på onsdag, så bestilte jeg like godt en ekstra frisørtime på mandag til hårfarging. (og massasje 😀 )
Dette er nesten en selvmotsigelse. Meg selv som liten… Jeg har nemlig aldri vært liten. Selv som nyfødt var jeg jo DIGER… 5,5 kg og 54 cm. Ikke noen spurv akkurat 😀
Og jo eldre jeg ble, jo større ble jeg jo også.
Uansett, du skal i alle fall få se bilder av meg da jeg var LITT mindre enn nå.. Fra den tiden da verden enten var i svart-hvitt eller gul-gul. På oppfordring fra Utifriluft og hennes helgeutfordring:
4-5? (På speiderleir. Jeg har aldri vært speider. Tror vi besøkte bror som var på leir :-D)
Her var jeg nok 8 år, for det skjørtet hadde jeg på Danseskolen. Og jeg ble klippet “pasjeklipp” da jeg var ca 8-9.(altså rett etter dette bildet). Pluss søsters ser ut til å være rundt 13-14, så det stemmer.
Ikke rart vi gikk til fotografen for å få fine bilder på den tiden. Kan ikke akkurat skryte av verken godt kamera eller god framkalling her 😀 Men minner ble det uansett.
Stakkars meg!! Jeg får jo ikke danset høstdansen. Uten en kjole som svinger… Får jeg vel? Er ikke det en gullegod grunn til å shoppe bittelitt, så vet ikke jeg. Hvis du så innlegget HER, så så du jo hvor fint jeg svingte meg med en kjole som KUNNE svinge… Men det bildet er 7-8 år gammelt og kjolen for lengst borte.
Kan du se for deg meg i en høstdans med det trange skjørtet under her?? Nei… akkurat!! Så da må jeg jo kjøpe en svingkjole da!
Og når fotografen er på plass, så skal jeg jammen danse også, så det svinger i høstløvet. Årets høstdans. For jammen er denne høsten noe av det fineste jeg har vært med på på lenge!!! Og jammen er den verdt å feire. Om det er fredag eller ikke!
Jeg er glad! Fra langt inni en eller annen plass. Og jeg akter å beholde den gleden, så her trengs det kjole! Jeg tror jeg stikker en liten tur ut… Sees etterpå 😉
I går ble jeg inspirert til å tegne litt i Paint igjen. Jeg har jo holdt på med “painting” i mange år 😀 Men det går litt i rykk og napp hvor mye jeg tegner. I går ble jeg litt inspirert av noen bilder hos Ligaya (Happy.blogg.no). Høstens farger og innhold er jo egentlig nok i seg selv til å la seg inspirere, men det var noe med bildene hennes som gjorde at jeg fikk lyst til å sette meg ned. Jeg begynte i går kveld, og fortsatte litt på morgenen i dag 🙂
Kaller det høstdans. Og jeg har jo selv danset høsten inn ved noen anledninger, så jeg la med bilde av det også 🙂
Når man ser på fargene ute nå, så er det nesten rart og tenke på at det er EKTE. Så vakkert!! Som gull! Tenk at det er naturen vår som vi får lov å oppleve. Vi er heldige 🙂
