Det er mange måter å være opplyst på, spør du meg. Noen er ganske enkelt veldig “oppegående” altså opplyst i “skallen”. Om det er disse på bildet som er mest opplyste….eller om det er luringen som fant ut at DETTE ville selge klær, det er jeg litt usikker på….
Jeg lagde en hel serie med innlegg en gang i tiden, om denne veldig lure utstillingsideen. Den finner du HER
Og dette innlegget er så klart svar på helgeutfordringen hos Utifriluft 🙂
I dag har vært en fin dag. Og det er flere på trappene.
Startet opp UTEN hodepine, og det er alltid en god dag. Så starten var så klart veldig bra. Ruslet ut døren og ned mot treningssenteret før jeg rakk å angre 😀 En fin økt der som både ga god samvittighet og forhåpentligvis noen muskler.
Etter trening møtte jeg Kjersti og hennes venninner. Vi skal på Dirty Dancing i morgen, musikalen på Chatau Neuf. For å få med seg litt shopping måtte de jo komme i dag. Kjersti har jo en “hang-up” på fuskepelser, men da hun fikk på seg denne sank hun liksom sammen… 😀 Vi var alle skjønt enige om at DENNE skulle hun ikke ha!
Opp på Culitvate for litt kaffe og mat.
Jeg “snublet” også over Oslo Comics Expo på veien hjem. Så om noen har interesser i den gaten ligger er det åpent i morgen også. Schous plass, ved Deichmanske lille filial der.
I morgen er en ny dag. Med bergensere, Dirty Dancing, middag på byen og masse kos 🙂 Sånn skal det være!!
En god følelse.
Som første skoledag… Bare at det ikke er det. Sommerfuglene i magen var på plass. Jeg var spent OG gledet meg.
Så kommer følelsen av noe gjenkjennbart. Det ER ikke første skoledag. Jeg har gjort det før. Jeg kjenner det helt inn i margen: Dette KAN jeg! Det er lenge siden. Over et halvt år. Men jeg var ikke rusten enn gang. Sånn jeg følte det selv.
Det var godt å se igjen elevene jeg kjenner fra før, og å bli kjent med nye. Jeg vet at jeg kan tilføre dem noe i mange år framover. Og jeg vet at DE tilfører meg noe også. De får engasjementet mitt og fantasien min i sving, slik at jeg kan undervise enda bedre neste gang.
Det er godt å være i gang igjen. Det er godt å ha en jobb som stadig gir meg lyst til å gjøre det enda bedre. Utvikle meg enda mer. Bli den læreren eleven fortjener å ha. Og det sier jeg etter å ha undervist i 30 år 🙂
Det finnes et FØR og ETTER
I alt
Ikke at noe av det er bedre
Alt var bedre før… eller alt var bedre etter
Det er ikke sånn
Det er bare annerledes
Noe var bedre før
Noe er bedre nå, ETTER
Også jeg
Jeg før
Og jeg nå
Annerledes
Ikke bedre
I dag har jeg vært OMTRENT som en zombie… Jeg våknet tidlig som vanlig. Men til vanlig er jeg jo da VÅKEN når jeg våkner. Nå våknet jeg, men hodet var ikke skrudd på overhode…Flere kopper kaffe senere og jeg var like zombie. Kroppen og hjernen funket ikke liksom…
Jeg dro meg ned på Sats uansett. Håpet i det lengste at jeg våknet litt der… Og hodet ville fungere igjen. Kvikne til og begynne kvitringen som jeg vanligvis gjør etter litt trening…
Men nei…. der jeg til vanlig ser sånn ut, full av adrenalin og våkne smil etter en treningsøkt:
Så jeg i dag sånn ut… TUNGT!!
Ryggen lut, magen fram og en geip som ikke liknet annet enn en trøtt sjiraff… Skulle det ikke være MULIG å våkne litt!!
Men….så ringte Anna-Lena, og etter trening gikk vi 8 km rundt omkring i byen. Snakk om å være sprek.. I alle fall kroppen..
Kan ikke si at hjernen har våknet ENNÅ!! Jeg går litt rundt omkring på autopilot. Du kan på en måte se det i øynene mine, at det mangler litt spruten… Selv om jeg i det minste ble litt blidere etter hvert 😀
Smilet på plass…men fullstendig tåkete og sovende blikk… 😀 Som en som har fått hjernen sin “spist”..
Hvordan er formen din i dag?
Det var ikke sånn at jeg så på Yr i går, og sendte melding til venninnen min om at:
“NEI…. vi får ta den turen en annen gang.. Det skal regne hele dagen!”
Nei det var mer tvert om:
“Det er meldt regn hele dagen, men vi har regntøy. Så vi sees klokken 10”
Det var ikke sånn at jeg sto og glodde mismodig ut vinduet i dag morges…. så det sildre ned og tenkte at:
“Hm… det var da voldsomt… Kanskje LITT i meste laget…?”
Nei… det var ikke sånn det var… For været får ikke bestemme. Og YR får ikke bestemme..
Det var mer sånn:
“Jeg har arvet en veldig fin regnbukse av søsteren min. Den blir fin å ha i dag. Jeg har goretex-sko som ikke har fått gått noe særlig i det siste… Jeg har veldig mye ull-klær, skal de bare ligge i skuffen der å råtne…?”
Etterfulgt av:
“Håret mitt blir veldig fint i sånn regnvær, korketrekkerne nærmest SPRETTER fram”.
Og den største gulroten av dem alle:
“Det er mega-lenge siden vi har vært på Ullevålseter, jeg har nistepakke med egg, og jeg har dadler som tur-godt. Dette blir stas!!”
Ja, akkurat sånn var det…
Og siden vi gikk 13 km til sammen, og BARE skravlet og koste oss, så har jeg faktisk ikke tatt mer enn TO bilder på turen. Det betyr bare at jeg har hatt en snabla fin tur. Og jeg har ikke stort mer å melde. Opphold det meste av turen. Litt lett regn på nedoverturen. Litt skogsvei. Litt sti. Og masse bruk av muskler og pust. Og som i går, finnes ikke bedre påfyll og lading av batterier enn å være med de beste vennene 🙂 Jammen er jeg heldig!!
I dag har jeg feiret høsten bittelitt. Det ble en liten kombinasjon: Kjole-lørdag og høstlørdag. Nå har jeg gått i skjørt nesten hver dag siste uka. Deilig! Før gikk jeg ofte i kjole og skjørt. Nå har jeg liksom “manglet” noen kjoler i det siste, og det har blitt mer tights, shorts osv. Ganske sjelden jeg går i vanlig bukser faktisk..
I dag fant jeg fram gullskjørtet og høstfargene. Jeg har vært i sentrum med Mammaen til Lille Supermann og kost meg 🙂
Vi var på en kafe som heter Spor av Nord. En hyggelig kafe, med spesielt interiør. Det var VELDIG mye folk der i dag, og overalt i byen egentlig. Markedsdager overalt. Suksesskake, kaffe og de beste samtalene med flotte Kristin <3
Vi er skjønt enig om at vi er hverandres gode “batteri” 😀 Lading med A+++++ i løpet av få timer. Påfyll og energi rett i skallen, på et VIPS! Sånn skal det gjøres! Umiddelbar effekt!
Bloggen er nok en av de største hobbyene mine. En jeg gjør daglig. Bloggen har i tillegg vært med på å utvikle de andre hobbyene jeg har nå. Noen hadde jeg nok FØR jeg fikk blogg også, men noen hobbyer har blitt mer dyrket FORDI jeg har blogg. Jeg har et sted å legge ut noe av det jeg liker å holde på med, og det har derfor blitt enda mer gøy å holde på med 🙂
Så hvilke hobbyer har jeg da? For det er jo ikke EN. Jo her er noen av dem:
Dette var en tolkning av helgens utfordring hos Utifriluft, hvor stikkordet var så klar: Min hobby :
Hva er DIN hobby?
Livet er ikke noe statisk. Rett fram. Uten humper. Uten svinger. Uten fjell og daler. Neida… her svinger det i alle retninger. Litt opp og litt ned. Litt hit og litt dit. Selv om det noen ganger kan virke som det bare går EN vei, så er ikke det tilfelle. På et eller annet tidspunkt snur det og går andre veien. Og noen ganger gjør det det faktisk fortere enn du aner, om du ser deg litt rundt.
Pendelen svinger. Akkurat nå svinger den veldig den veien jeg håpte for en liten stund siden:
Hodet er bedre enn det var. Jeg er i jobb igjen. Jeg får komme tilbake i mitt tempo. Opplevelsen av at jeg er verdifull på mange områder på jobb, kommer stadig oftere fram i pannebrasken. Og når vi snakker om panne: Det kjennes som jeg jeg har fått litt mer følelser i den opererte pannen, der det tidligere var helt følelsesløst.
Jeg har mer energi. Sover bedre. Sovner tidlig og våkner tidlig, og er klar for å trene kl 7.
Jeg feirer både “kjole-torsdag” og “kjole-fredag” i pur glede over at pendelen svinger slik jeg ønsker.
Og da jeg satt på stamkafeen min i dag tikket det inn en melding om at jeg er satt opp på time på sykehuset i oktober. Kontroll. Det ble jeg skikkelig glad for. Å få spørre om de siste tingene jeg lurer på hos noen som kan dette skikkelig godt er gull verdt.
Pendelen svinger. Og jeg akter å holde meg på DENNE siden så lenge jeg kan 🙂
“Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent”
( Sitat: Mahatma Gandhi)
Ikke det at jeg er Ghandi akkurat….
Men det er nå sånn mener jeg, at ser man folk som har funnet ut lure ting, så er det jo ikke bedre enn å leve litt etter deres ord…
I mine øyne er det nemlig også sånn: Klart det finnes drittsekker, både her og der…Men det blir ikke færre, om VI blir drittsekker også!!
Det viser seg jo bare igjen og igjen her i verden…at det hjelper NULL og NIKS å skulle “skyte folk snille”…
Man kan ikke filleriste folk til å bli empatiske og sympatiske..
Det eneste som noen gang har hjulpet bittelitt på “slemme” folk, er faktisk å snakke med dem. Høre på hva de tenker. Spørre hvorfor de er så sinna, hvorfor de slår…
Og i litt sånn overført betydning så tror jeg dette gjelder både “gutten i gata”, “bølla på skolen” eller i litt større sammenhenger med land og politikk. Vi får ikke fred ved å SKYTE alle de “slemme”. Det avler bare mer hat…
Så her er mitt lille motto eller ordtak, som jeg laget for en stund siden:
Kall meg gjerne naiv. Jeg er nemlig heller det enn “slem”…
(En liten repost på et innlegg jeg har skrevet for lenge siden og publisert før. Mange hendelser siste tiden viser at ingenting er endret ennå. Folk prøver fremdeles å skyte folk snille… Men jeg lever enda i troen på at det vil fungere bedre med kjærlighet og ord)
HER finner du morgeninnlegget mitt 🙂
