Da er jeg etter mange timer på reise i dag, kommet i hus her hjemme. Jeg har tittet litt på bildene mine fra turen. Og dette har virkelig vært en tur jeg sent vil glemme. Jeg har kost meg noe helt enormt, ledd masse hver eneste dag, kniset…for det er det jeg og søsters gjør når vi er lenge sammen. Men mest av alt har jeg sett masse og opplevd masse. Full av nye inntrykk.
Som for eksempel inntrykket vi fikk da vi traff denne mannen oppe i fjellsiden der…
Etter å ha strevd oss opp i varmen, svette, tørre i halsen, redde for å tørste i hjel, pga alt for lite vann med oss.. Og BRÅTT står han der, med alle sitronene og appelsinene sine…Og en liten juicepresse…
Han snakker ikke et ord…Ikke norsk, ikke engelsk, ikke italiensk…
Jeg som er språkmenneske, og spesialpedagog er ganske sikker på han er stum..Ikke døv..Han hørte oss, og forsto, men SA ingenting..Men han tjente penger i massvis…det kom folk hele tiden… Og han smilte, han poserte, han stilte seg opp…Det så virkelig ut til å være et liv verdt å leve <3
Sånt gjør inntrykk <3
