En giveaway hvor man altså ikke vet HELT hva man får…Kan du tenke deg noe mer spennende?? Ikke jeg hvertfall. For sånne gavehunder som meg, er dette rene skjære lykken å prøve å vinne 🙂
Står her og spretter i ren forventning og spenning over HVEM som blir trukket 🙂
Jeg og Oslopadda hadde en herlig tur langs elva i dag. Solen skinte og elven glitret. Det var 15 minus MINST…Jeg hadde ny dunjakke som varmet godt på overkroppen, men frøs nesten rumpa av meg da jeg “glemte” stillongs… Så stillongs måtte kjøpes underveis, og Frodithen var klar for mer bilde-knipsing etter å ha fått skiftet til stillongs…
Ja…nå så du vel for deg et nytt dikt, på bare bokstaven L….?Etter gårsdagens F-dikt? Men neida… Jeg tenkte bare at dette GODT kan bli både en LIVLIG og LYKKELIG lørdag..
I går fikk jeg endelig kjøpt ny jakke, dunjakke. Og som kjent er jo dunjakker egentlig bare en sovepose man har tredd på seg, og jeg har egentlig hatt et litt sånn “on -off” elsk-hatforhold til det plagget….. ELSKER plagget pga varmen det gir. Ingenting annet som funker i 20 minus.. Men HATER plagget fordi jeg er nødt til å gå å se ut som en Michelin-mann, en vandrende sovepose, absolutt lite feminin, fin og JENTETE… MEN:
I går fant jeg en som var innsvingt. varm, mørk rosa og absolutt bittelitt feminin i snittet. Lykken var stor!! 🙂
Noen kommer unna med alt…for eksempel enkelte gårdeiere i Oslo by…
Vet ikke om de har bestukket noen, for å få igjennom sånne regler i bystyret eller hvor i all verden det avgjøres… Saken gjelder takrasproblematikken i byene..
Etter noen år ,hvor snøen kom deisende PLUTSELIG med et smell rett bak en…. og nesten skremte livet av folk kom det etterhvert faktisk en del skriverier om langt mer alvorlige saker. Et par vintre hørte vi nemlig her i byen om folk som hadde fått tunge isklumper, mengder med hardpakket snø eller annet i hodet, som faktisk nær TOK livet av folk, og hvertfall ble flere HARDT skadet… Takras-problematikken kom på agendaen i diverse møtesaler, og løsninger måtte finnes..
Og hva skjer? Joda, løsninger ble funnet de, men for meg ser dette ut som KUN løsninger for de som eier gårdene og hvordan de skal komme UNNA enkelte klagesaker og anmeldelser.. For løsningen ble KUN å sette opp FARE-skilt og flagrende bannere, som varsler oss om at det ER snø og farlig is der oppe… Men hva hjelper det??? Når det å gå UTENOM faktisk fører til den sikre død, for det er MIDT i en vei biler suser forbi i alle retninger.
Så da har du valget da, om du vil bli påkjørt av en bil ELLER om du vil ta sjansen å løpe alt du kan for KANSKJE å unngå digre isklumper fra taket hos gårdeier Hansen…
Slik ser mange av gårdene rundtomkring i Oslo nå….
Folk kan ikke ferdes trygt ute, mens isen og snøen herjer som verst på takene… Men gårdeier Hansen kan sitte trygt i godstolen sin å gni seg i hendene…For HAN har sagt fra at det ER is på takene…så han trenger ikke gjøre noe med den…
Jeg ser på meg selv som ganske tolerant, frilynt, fleksibel, aksepterende, forståelsesfull osv… Men jeg kan IKKE , uansett hvor mye jeg prøver, forstå hvordan noen har noen glede av å legge ut halvnakne bilder, nakenbilder, soveroms-blikk-bilder og ulike varianter av “sex-invitasjons-bilder” og frierier på INSTAGRAM!!
Damene kan hete Jenny, Irina, Chin, eller noe deromkring… De har ingen FØLGERE…De følger ingen selv…De har laget et HELSIDES innlegg/ bilde som dekker alle rutene der det ellers ville vært mange forskjellige bilder… De skriver på engelsk alle som en…Og det eneste de er ute etter er “a rich man to merry” eller “sex”.. SÅ følger enten tlf. nummer, mailadresse, adresse til en mulig enda mer “på kanten” side etc.
De skulle bare visst at jeg ikke er det MINSTE INTERESSERT i å gifte meg med dem, at jeg er ganske så fattig, er jente og at jeg liker bedre bilder av rare DYR, enn av de soveromsblikkene de prøver å overøse meg med..
HVER dag får jeg nye følgere, eller LIKES fra sånne “Jennyer” som er borte igjen dagen etter…
Tenk at en slik måte å “FRI” på er blitt så populært?
Det nådde til slutt meg også i går..Den triste nyheten om at David Bowie var død.
Jeg hadde gått i min egen lille boble i går, på jobb, med hodet fullt av tegnspråk og elever…og først da jeg tok banen hjem forstod jeg at han var død..
Jeg vokste opp med David Bowie…Ikke sånn at jeg bodde i nærheten av han, og vokste opp i hans nabolag…Nei, så langt i fra…Men jeg vokste opp med huset fylt av Bowie på en måte. En søster som var “blodfan”, en bror som hadde sansen, en mor som var NØDT å lære seg titlene på de forskjellige albumene….og selv ble jeg “blodfan” også da JEG kom i rett alder.
Jeg hørte på ALT han laget…og i de senere årene hørte jeg også en del på det han laget FØR han ble David Bowie, men faktisk bare var en guttunge nærmest…og het David Robert Jones… Og da spilte han DENNE musikken…(under)
Det geniale var allerede på gang. Litt sirkus/tivoli-preg, over noen melodier.
Jeg har hatt gleden av å høre han på konsert EN gang i mitt liv. På Norwegian Wood i 2004.
Det var en opplevelse for LIVET!! Jeg har aldri verken før eller senere vært på en liknende konsert… Han var rett og slett magisk på et vis. Karismatisk. Nådde HVER OG EN som sto i striregnet på plassen der, med sine vakre melodier, med sin særegne stemme , med sine øyne.. Man følte han sang til hver og en av oss…
Jeg har aldri noen gang vært så kliss-våt som den gangen…Og jeg merket det ikke en gang… Han var våt også…og det spilte visst ingen rolle for han heller…Konserten var ENORM.
David Bowie hadde noe eget, noe man neppe vil se igjen på samme måten. Rare kombinasjoner, spesielle klanger, både i instrumenter og stemme, spesielle tekster, rare kostymer…Og han ble aldri kjedelig..Når du trodde han hadde funnet EN måte, så var han kjapt i gang med noe nytt…endret seg, fulgte en ny innskytelse og ide…
Jeg skal garantert kjøpe det nye albumet hans. Jeg er bare veldig lei for at jeg ALDRI skal oppleve han på konsert igjen
Kos deg med den særegne musikken jeg har lagt ut her.. Jeg kommer garantert med mer 🙂