frodith

I dag var det tid for dag med Mammaen til Lille Supermann. Vi hadde planlagt Stolpejakt, men det har skjedd noe med beinet mitt så vi satset på noe annet enn masse tråkking. Rart med denne kroppen. Skjer stadig noen “forandringer” 😀 Kjennes veldig muskulært, så regner med det går over om noen dager. Tåler ikke så mye asfalttråkking lenger. Siden det var meldt 27 grader ute var det for så vidt helt greit å være inne…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette ble heller en dag med mye godt og litt flott.. Først en tur på Espresso House. Varm kanelbolle til lunsj!

Etter litt shopping (shampo, t-skjorte og strømpebukse) gikk vi strake veien til Munchmuseet. En stund siden jeg har vært der nå faktisk. 

Jeg hadde ennå ikke vært innom “utstillingen” til Kiyoshi Yamamo, så vi tenkte vi skulle bruke dagen på DEN.

I inngangspartiet var det mange bånd med noen mottoer. 

Man kunne henge opp et (trakk fra en pose) eller man kunne ta et bånd NED. Det betydde lykke. 
Så nå regner vi med Mammaen til Lille Supermann blir veldig lykkelig 🙂 

Og HER var utstillingen! 

Vi brukte ikke hele dagen på utstillingen, for å si det sånn, men vi gjorde det vi kunne ut av det ene rommet med opphengt stoff og musikk. Ikke alt jeg forstår av kunst… 

Fine farger blir man jo glad av uansett.. 

Siden vi var LITT tidlig ferdig gikk vi innom rommet med Kerstin Bratsch sine bilder. Det er jo også en veldig fargerik og fin utstilling

Og noen av bildene finner man jo sine egne tolkninger av hva man ser. 

1. Hva ser du i dette bildet?

   2. Og hva ser du i dette bildet?

Vi avsluttet med en tur i kafeen på Munchmuseet også. Chiapudding og ?? Ser du hvordan brus jeg har?

Akkurat! Måtte jo prøve den!

Nok en flott dag i den lille landsbyen.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Dorullen har blitt hengt opp feil vei… Med papiret inn mot veggen..
• Knekkebrødet smøres med frøsiden NED! Er det mulig liksom?!
• Og hva er det med denne doringen som aldri kan ligge i “jente-modus” når vi kommer for å sette oss liksom??! Kan det være så vanskelig å legge den ned, etter man har vært på do? For det er vel NEDE som er det “riktige” utgangspunktet… er det ikke?
• Og hvorfor er det BARE meg som setter inn i oppvaskmaskinen på jobben?! For det ER bare meg, er det ikke?!

Er det sånn at vi egentlig LIKER å irritere oss litt over andre?
For ikke skulle dette være store sakene? Hvis det er så små ting som irriterer, så er det bortkastet å bruke tid på spør du meg. Og av og til så innbiller vi oss at vi vet og ER best, når ting egentlig ikke har noen fasit..

Jeg mener:

• Er det mulig at vrangsiden av dorullen, faktisk er RIKTIG? For noen andre..
• Er det mulig at det går an at knekkebrødet smaker likedan selv om smøret ikke er på frøsiden? Og kjennes helt riktig ut for andre..
• Er det mulig at doringen egentlig SKAL være opp, i utgangspunktet? 
• Er det mulig at oppvaskmaskinen av og til tømmes av noen andre, men at du ikke tenker over det fordi den ER blitt tømt uten at du så det? Ergo ER tom!

Livet er for kort til å bruke opp på å irritere seg over tull! Spør du meg…

Se gjerne også hva jeg har gjort i dag 🙂

Kort og greit i dag. Nettopp komme hjem fra tur med søsters og niese med babyen 🙂 En fantastisk fin dag. Varmt, men vi fant skygge. Og så ble det overskyet etter hvert. Tur, kafe, og til slutt litt titting i butikker med søsters. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Deilig med tynn bluse i varmt vær (Fretex)

Parken ved fengselet 

Svartdalsparken mot Kruttverket 

Alnaelva

Kruttverket kafe. Kanelbolle og kaffe latte til lunsj. 

Og så var vi i byen igjen. 

Kjøpt garn og skal prøve å hekle mini-tunika, til babyen til niesen min 😀 Jeg har jo god tid på turen til Bergen, på søndag, med toget. 6-7 timer, og lite internett på toget. 

Er jeg til gjenbruk?

Begynner kanskje å bli litt “godt brukt”… Men jeg skal love deg at jeg skal og kan “brukes” lenge ennå. Jeg er kanskje omtrent bare litt over halvveis av hva som er vanlig for en Frodiths varighet.. 😀

Nei… spør til side..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har vært på jakt etter nye gjenbruksbutikker/bruktbutikker hvor jeg kan selge klær. Du husker kanskje i fjor? Jeg fartet rundt og solgte klærne mine. ( HER  og HER )Alle de butikkene jeg solgte i i fjor er nedlagt. Det ser ut som de har kort varighet sånne gjenbruksbutikker. Ikke forstår jeg helt hvorfor, siden det er inn i tiden både å tenke miljø, tenke gjenbruk og tenke økonomi.

Fretex og sånne butikker som FÅR varene, og selger ut selv går selvfølgelig rundt. Det er jo idealistisk organisasjon som står bak også, så profitt-tanken er ikke rådende der vil jeg tro.

Boleroen og bandanaen jeg hadde på da jeg spaserte ut i dag (bildet over) er kjøpt på gjenbruksbutikker. Som det meste av klærne jeg har nå. Jeg kjøper nesten ikke nytt. Kun brukt. Både  fordi det mest morsomme ting å finne der, slike ting som ikke 100 andre har, OG fordi jeg tror det er fint å tenke litt miljø. Siden jeg nå en gang er litt svar for shopping mener jeg..

Etter tips fra en kollega gikk jeg i dag på Cirkulær. Det finnes to butkker: En i Unviersitetsgata, og en i Hegdehaugsveien. Jeg var innom begge i dag. Sjekket ut hvordan det fungerer, hvis jeg skal prøve meg på litt salg. Det virker mye lettere enn de butikkene jeg prøvde i fjor. Man trenger ikke LEIE stativ, og butikken tar seg av alt når det gjelder å sette på alarmer og prislapper etc. De tar derimot 50 prosent av salget. Men det er greit, for å si det sånn 😀

Jeg var også innom noen andre gjenbruksbutikker i området, Fretex Arkivet og Kuratert. Og i en av de kjøpte jeg meg en liten sak. Kjole/tunika… alt etter øyet som ser.. Ikke så lett å få vist hvordan den ser ut på, men snart er jeg på vei til Bergen og regner med det blir noen photoshooter der 😉 Kostet 199 kr. 

Tynn og deilig i sommervarmen, og artig mønster i mine øyne 🙂

På min vandring i dag så jeg også noen morsomme nye grafittier.

I det store og hele har denne dagen vært ganske så fin. Fargerik og fin  🙂

Har du hatt en bra dag?

For å ha noe å glede seg OVER må man faktisk lage seg små planer. Her snakker vi om de tingene hvor jeg selv er “i førersetet”.. altså ting jeg rår over og kan styre selv. Som om livet var en liten bil, eller en vei, og jeg visste hvor ferden gikk og hvor det skulle svinges, bremses, kjøres fort eller sakte 😀

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så siden jeg kan styre noe av gleden min, så gjelder det å lage seg små planer. De trenger overhode ikke være overdådige.. Planene altså. Nei, så lenge du legger planer som gleder deg selv, så kan de være så små de bare vil. Her er mine “glede seg til”-planer, som derfor også blir “glede seg over” så fort de er i gang: 

• Onsdag skal jeg møte søsters og niesen min med babyen hennes
• Torsdag skal jeg på stolpejakt med Mammaen til Lille Supermann
• Fredag skal jeg til frisøren igjen
• Søndag reiser jeg til Bergen for å “leke” med Kjersti

Dette blir jammen meg en gledens uke 🙂

Les gjerne dette innlegget også 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger ….

….skulle jeg ønske at jeg visste ALT på forhånd..

Noen ganger….

…er jeg jammen glad jeg ikke vet NOE på forhånd…

Noen ganger….

….vil jeg at livet skal gå på skinner..

Noen ganger…

…..er jeg jammen glad at det ikke gjør det

Rundt svingene venter små overraskelser. Det er jo det som gjør at vi vil fortsette også. For å se. For å lære. For å snu seg…og kanskje være en del av en overraskelse for den neste som kommer rundt svingen.

Noen ganger….

…tenker jeg at jeg er den i førersetet, som bestemmer alt i eget liv.

Noen ganger….

…tenker jeg at jeg er passasjeren, i et kjøretøy uten fører

Dette var noen tanker som falt i hodet mitt i dag. Og de ble også et svar på en oppgave fra Kari Engesvik:

Her for en liten stund siden ba jeg om noen små utfordringer, HER. Det har kommet inn noen oppgaver som jeg har tatt fatt på. Herlig! Da har jeg litt å holde på med på turene mine: Ta bilder som illustrerer stikkordene/oppgavene/utfordringene jeg får av dere.

Her er de oppgavene som er kommet så langt, og min tolkning. Tidligere gjennomførte oppgaver må du bla deg litt tilbake for å finne “svaret” på.

Oppgavene:

• Frodith og endene “selfie” (Mettejosteinsdatter)
• Sommerregn (Kjerringtanker)
• Livsglede (Skogfruen)
• Akerselva (Pensjonistgunna)
• Frodith i førersetet (Kariengesvik)
• Gammelt ektepar hånd-i-hånd (Happy)
• En fugl som slår ut vingene og letter (Wenche w)
• Et eller flere avtrykk ( Avtrykk)
• Å sanse. Fokus. Boble (Friluftsheidi)
• Bading i Drammenselva (Bunny)
• Neste hekleprosjekt (Bforb)
• Barnslig glede (Gryende)
• Frodith snakker med et levende dyr (Maiken)
• Frodith- on the top of the World (zoeticworld)
• Frodith gjør ting hun ikke kan(Kariengesvik)

Vel…du synes kanskje ikke Salt og Pepper likner så veldig på MEG? At de ikke akkurat er noen kopier, ergo “mini-me”? He-he…mulig ikke, men du får i alle fall et lite glimt inn i mini-ferien fra en litt annen synsvinkel..

Ankom i går ca 11:00 på hytta på Ringkollen.. Etter litt frenetisk vinking og hilsing på trappa kom det en litt “streng” beskjed fra Anna-Lena om å ta av seg på beina før de gikk inn. Standarden ble da satt!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mens vi stort sett har gått trimturer i bratte bakker,  er det NOEN som for det meste har ligget i hengekøya og spist godterier.

Etter mye av denne typen aktivitet, eller in-aktivitet , meldte det seg et plutselig behov for å gå på vekta. Salt mente at Pepper hadde blitt rimelig tung i rumpa i løpet av helgen. Og lokket han med seg opp på vekta.

Men da det ble fotografering ville ikke Salt la Pepper dele plassen i “rampelyset”..

En-to-tre, så var han dyttet hardt og brutalt av vekta.

De fant imidlertid ut at de ikke hadde blitt SÅ mye tyngre i løpet av helgen, så derfor var det full fart ut for å plukke og spise blåbær.

Det vil si: NOEN plukket blåbær, og noen andre deltok på annen måte. Slik det pleier å være.

“Bare plukk du, Pepper, jeg sitter her og løfter det tunge bærspannet jeg!” (hm….)

Så Pepper klatret rundt og plukket han, som den snille lille rottegutten han er….

Og Salt lå der og latet seg, med et blåbærspann på magen, gomlet og spiste og lot som hun jobbet hardt. som den rampete rottejenta HUN er….

Hjemreisedagen i dag bød på noen småproblemer. De er en smule redd for den katten som står på trappen der.

Men de skjønte jo at de MÅTTE forbi, så det var bare å overkomme frykten og pile til bilen.

Slik kan en hyttetur være for småtasser. Og HER kan du se hvordan de STORE hadde det.. 

På do?

Joda…riktig det. Men HVOR?

Helt umulig for deg å si så jeg avslører ganske så fort: Jeg er på Ringkollen med Anna-Lena, på hytta hennes.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi dro på morgenen i dag, og skal hjem igjen i morgen. Jeg er verdensmester i mini-ferier, så jeg får maks utbytte av sånne korte turer 😀 Vi gikk tur i regnværet. Hadde planlagt tur, uansett vær.

Mye fint å se i regnværet også 🙂 Blomster…..

Skogens små bekker…

Og veldig masse nysgjerrige sauer 😀

Alle disse sauene var i forskjellige grupper, for å si det sånn…. Det prøvde å søke ly for regnet under noen trær, men det hjalp ikke stort. Våt ull…

Vi gikk til en gapahuk, området het Borgersetra..

Det var til og med litt kunst der..  Vi hadde spist før vi dro, så var bare en rask stopp før vi gikk ned igjen. En tur på ca 7 km 🙂 Fornøyde med oss selv etterpå da kan jeg love.

En fantastisk fin dag så langt. Og det er det jo alltid uansett, når jeg er i selskap med Anna-Lena 🙂

Ingen bombe kanskje at dette er mine kosedyr?

Vel…når det er sagt så er det kanskje de eneste kosedyrene du vet om som faktisk er levende!! De har litt lav puls, men ellers er de høyst levende. Bare se hvordan liv de har levd, hvis du titter innom kategorien Salt og Pepper og gjengen, eller under diverse julekalendere… De kan være snille, rampete, skumle, søte, hjelpsomme, flinke, tøysete og alt mulig annet som folk med litt høyere puls kan..

Så her altså, et lite knippe av bilder av Salt og Pepper, for å illustrere stikkordet hos Utifriluft denne helgen, helgeutfordringen: 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Kosedyr”

Utseende…
Hvor mye betyr det egentlig?
I det store og hele er det jo bare en “filleting” å bry seg om, sammenliknet med en masse annet. Noe tull bare I-lands-folk har mulighet til å bry seg om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg må innrømme at jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut. Gidder ikke prøve å skjule det en gang. Det betyr ikke at jeg vil se ut som andre, men at jeg selv liker det jeg ser i speilet i det minste. Og så langt har jeg gjort det. Vært fornøyd. 

Da jeg fikk basalcellekreft i panna, og gikk og ventet på svar om de hadde fått fjernet alt OG gikk og ventet på ny operasjon, da var fokuset en stund på alt annet enn utseende. Jeg tenkte inni meg og sa også høyt:

“Jeg blåser i hvordan jeg blir seende ut, bare all kreften er borte. Så lenge jeg kjenner meg selv igjen etterpå så er det det viktigste”. 

Jeg mener fremdeles det. 
Og jeg synes de gjorde en flott jobb på sykehuset. Men det er en del å venne seg til, fordi det tar tid å bli “som før”. Som jeg skrev om tidligere HER (“Men selv igjen, men helt ny”) så har jeg mistet mye hår på grunn av operasjonen. Frisøren min har gjort en kjempejobb med å gi meg en veldig fin frisyre. Pannelugg og alt. Som før. 

Så hva er problemet?
Hvorfor går jeg ikke rundt med denne frisyren hele tiden?
Vel, det viste seg at hver gang det blåste litt, så blåste håret overalt og rundt om kring, og opp i dagen kom jo det jeg ønsket å “skjule”. Skallede områder med sår og litt “uggen” hud. Sårene og huden bør i tillegg dekkes til, beskyttes mot solen. 

Det største problemet er likevel det mentale i dette. 
Jeg må innrømme for meg selv at jeg nok er mer opptatt av dette enn jeg selv trodde. Jeg liker ikke tanken på å bli “avkledd” på en måte, hvis håret “blåser vekk”. Hvis det blir sånn for resten av livet så må jeg jo bare venne meg. Antagelig JEG som sliter mest med det, andre gir blanke f… regner jeg med. Men enn så lenge så er jeg altså ikke vant til det. 

Da jeg fant ut hvordan jeg kunne ha skjerfet/bandanaen i dag så ble jeg egentlig ganske glad! Jeg fikk det til å sitte godt, på en måte som ser kledelig ut i tillegg.  🙂
Jeg slipper å gå med lue hele tiden. Jeg kan ha pannelugg, men likevel slippe å være redd for at håret blåser til side. OG jeg får beskyttet hodebunnen. Nå begynner derfor jakten på flere skjerf i dette slaget. Et turkis hadde vært supert. Det er bomull, og deilig nå som det er litt varmt 🙂 Jeg fikk også mange fine av søsteren min til bursdagen min.

Så…det er altså en filleting. 
Men jammen meg kan filleting få et ganske stort fokus innimellom, fortjent eller ei…