Noen vennskap varer livet ut

 

I dag drar jeg på en liten tur igjen. Skal tilbringe helgen i Langesund, med min aller første bestevenn 🙂 Hun over her. OG under her… 

 

 

Som du ser har det vennskapet holdt lenge. Vi har ikke daglig kontakt. Men chatter litt her og der innimellom. Og prøver å få til et treff hver sommer i alle fall. Det er ikke kvantiteten som definerer et vennskap, men kvaliteten i de treffene man har. Og det er alltid koselig når vi er sammen. Skravla går og det kjennes trygt og godt. 

 

I fjor bestemte vi oss for at i år skulle vi dra på en liten tur sammen. Det har vi ikke vært på siden vi var 13 og 14 år. Da var vi på hyttetur sammen med søsteren hennes som var 15. Må si foreldrene våre ikke var veldig skvetne av seg. Vi fikk nemlig lov å dra på tur året før også, da hun var 12 og jeg 13. Telttur. 

I år skal vi ikke bo verken i telt eller hytte. Vi skal på hotellovernatting i Langesund. Der har jeg vært mange ganger. Og igjen, dette er noe som hjelper godt på hodepinen min. Være ved sjø, i naturen, gå turer, være i bevegelse OG slappe av. I tillegg skal vi spise ute, og gå på en konsert på Writghtegården.  

Gleder meg. Siden det er 20 års grense på konserten, og det i tillegg er ganske trangt i kofferten, så får Salt, Pepper og Molte være hjemme å passe på Hr Frodith. 😂De får heller være med til Bergen senere i sommer. 

 

No filter!!

 

He-he… Her er det vel så tydelig at jeg ikke trenger å “innrømme” det? Men når det er sagt: Ganske gøy å se hvordan man blir med sånne snap-filter. NOEN kjenner jeg meg veldig igjen i, og synes jeg likner litt. Med andre filter er det vanskelig å se noen likheter.

Hvilken synes du jeg likner mest på, hvis du ser bort fra at ALLE ser ut som en yngre utgave?

 

1

 

2

 

 

3

 

4

 

 

5

 

 

6

 

7

 

 

8

 

9

 

 

10

“Du skal ikke tro du er noe…” Skal jeg vel!!

 

“Du skal ikke tro du er noe!” 
Skal jeg vel! Det er viktig å stikke fram snuten sin LITT. Det er BRA å ha selvtillit å vite at man er noe verdt. Så klart jeg skal tro at jeg er noe verdt. Så klart jeg ER noe verdt! Ikke prøv å fortell meg noe annet.

 

 

 

“Du skal ikke tro du er bedre enn oss!”
Nei…DET er greit. Vi er alle like bra. På forskjellige måter. Noe er du bedre enn meg til. Andre ting er det jeg som er best til. Men til sammen er vi alle like bra. Og uansett er vi i alle fall like mye verdt. Så jeg er ikke noe bedre.. Bortsett fra til en ting:  “Å være meg”. DER er jeg best! 😀

 

 

Samvittigheten- en “drittstøvel”?


“Samvittigheten er den høyeste domstol”
 (Sitat: Victor Hugo)

 

 

For meg er ikke samvittighet den lille gresshoppa i Disneys verden. Den som satt på Pinnochios skuldre og fortalte han hva som var rett og galt.

For meg er samvittighet en svart sak i magen, som risper og krafser og lager små sår på innsida. Det er ikke en “ting” som forteller meg hva som er rett og galt, for det har “gresshoppa” gjort for lenge siden. Og jeg VET det. Jeg har full kontroll på hva som er rett og galt.

Så for meg er samvittigheten eller den ekle “greia” i magen mest en “masekopp” som presser på for liksom å gjøre det så HIMLA rett også.. Det er ofte ikke nok å bare gjøre ting RETT, men det skal liksom ALLTID være det, og på en skala fra 1-10 alltid helst ligge på 10.
For meg er samvittigheten den plagsomme “drittstøvelen” som maser på deg om å alltid være “flink pike” og “snill pike”.

 

 

 

Er det mulig å ha FOR mye samvittighet og moral?

Som du skjønner, jeg er ikke “skinnhellig”. Jeg er for å si det rett ut jævla snill og grei, ikke noe “SKINN” her… altså ikke noe bedrag.

Saken er kanskje at så mye samvittighet og moral ikke er så bra..
Saken er mer å lære seg å sette ned foten når den “greia i magen” starter. Og jeg har blitt flinkere til deg. Å ta hensyn til meg selv, og ikke nødvendigvis den “drittstøvelen”.
Saken er mer å sette på plass den “dritt-støvelen” som ber deg være så himla flink og snill hele tida. Det er greit at den passer på LITT, men den skal da for f…n ikke bestemme ALT!!

 

 

(En liten repost av et tema som opptar meg en del. Å lære å ta hensyn til seg selv, ikke nødvendigvis alltid det man “bør” gjøre i forhold til forventningene…)

 

#ordtak #samvittighet #moral

Blant fiffen og øyfolket

Som tidligere nevnt reiser ikke mikro-influensere til Dubai. De nøyer seg med små turer til Larvik og Fredrikstad. Der ikler de seg solbriller og luer for ikke å bli gjenkjent, og vasser gatelangs på eksotiske øyer og strender sammen med fiffen og øyfolket. (I dag Hvaler)

 

 

 

 

Som ihuga blogger er det jo helt nødvendig å få tatt en del bilder i løpet av en dag. Og DET byr jo som regel ikke på noen problemer. Nok av fotomotiver rundt forbi..

 

 

Skal det handles klær kan man kjøpe det ute på “markedesbodene” til en bohemsk pris, eller kjøpe de innadørs til en pris “fiffen” liker. Eller muligens også makro-influenserne.. DYRT!

 

 

 

 

Man må selvfølgelig ta for seg av stedets kulturtilbud. Gallerier. Lisa Aisato har jo et eget galleri der. Vi så ikke noe til henne, men Mammaen til Lille Supermann klarte likevel å få kjøpt seg litt kunst 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som influenser bør man jo holde en viss stil. Og hvis stedets butikker ikke kan levere det, så holder det faktisk… 

 

 

….å kjøpe seg et par solbriller.. Slik beholder man både stilen og anonymiteten…

 

 

Man kan lure de fleste med et par solbriller og en leppestift. Om man ikke spiser rekesmørbrød til 400 kroner på brygga, men spiser en billig pizza ved siden av Kiwi, så trenger jo ingen å få snusen i det, så lenge man holder stilen 😉

 

Mus og madammer

 

 

Nå er jo ikke Salt, Pepper og Molte MUS, men rotter… Og jeg og Mammaen til Lille Supermann er jo ingen madammer.. Men du skjønner greia…? He-he… I går ettermiddag gikk vi en tur for å titte litt. Så i butikker, så på kunst i uteområdet..

 

 

 

 

 

 

 

Spiste på Pincho Nation. Deilig med SMÅ mat.. Selv om MUSENE ikke fikk være med inn. De ble nektet i inngangen. “NEI! Her er det ikke MUS tillat”. Jeg lovte å ta med “doggie-bag” og da roet de seg.. Som om de er DOG liksom… 

 

 

 

 

 

 

Regnet nok til at det ble en regnbue..

 

 

Men stoppet en stund når vi kom ut for å “trene”. Stolpejakt og “stå i vater”

 

 

 

 

 

Salt og Pepper var jo med på “trimturen”, og på havna var det skikkelig spennende. SÅ spennende at de nesten var på vei om bord i en båt. De kan jo ikke lese, men de skjønte liksom invitasjonen likevel. SÅ dumme er de da ikke!

 

Heldigvis var Mammaen til Lille Supermann observant og fikk tak i dem før de forsvant over kanten… 😮

 

Små og store “gjør” Fredrikstad

 

Togreisen til Spydeberg i dag gikk rimelig greit. Det begynte så klart litt ugreit, med at de to jentene stakk fra Pepper inn på toget. Og Pepper og jeg som er litt tyngre i rumpa ble stående igjen på perrongen med litt bleke snuter. Vi RAKK toget vi også da….

 

 

Inne på toget var alt “ondt blod” glemt. Alle var fornøyde, bortsett fra konduktøren som ble skikkelig skremt. Ikke alle er like glad i sånne “svæææære rotter”…

 

 

Men en som er skikkelig glad i sånne rampe-rotter er Mammaen til Lille Supermann. Hun tok i mot oss på Spydeberg stasjon, og ble veldig overrasket og glad over å se de tre igjen 😀

 

 

Det småregnet litt, men det gjorde ikke noe for vi hadde jo regnfrakker som tåler vann. Første stopp for dagen: Gamlebyen i Fredrikstad.

 

 

Vi gikk rett på kafe, siden det var lunsjtid og alt. Vi ba Salt, Pepper og Molte passe bilen så lenge…

 

 

Men tror du alle hørte etter da? Salt er ikke til å stagge når hun hører ordet: MAT, og selv om vi holder sånne ord utenfor deres hørevidde, så er det liksom som hun værer det…  Det er MAT i lufta….

 

 

 

Så jeg måtte jo så klart DELE….

 

 

Vi gikk strake veien til Bastionen, et område med forskjellige gallerier.

 

 

På et av galleriene holder Vibeke Åmli til. Hun har noen aldeles nydelige keramiske boller, fat, figurer osv. Kunst med sjel.

 

 

Mammaen til Lille Supermann kjøpte en sånn “huskedame”, jeg har også en sånn.

 

 

Salt var mer opptatt av sykkelen som sto på en hylle der, og blåste en lang marsj i kunsten..

 

 

 

 

 

Fint område rundt der også. Ser du Salt?

 

 

 

 

Det hang noen bilder ute også.

 

 

Salt ble veldig opptatt av en av løven… Eller var det den som ble opptatt av Salt? Jeg kunne se Salt skalv litt der hun hang…

 

 

Mens møtet med sjiraffen var bare hyggelig. Den var interessert på en mer hyggelig måte…

 

Her kan du lese om morgenen vår, og starten på turen til Fredrikstad. Makan til gnål!

 

 

Makan til gnål!!!

Her skulle vi bare en liten tur til Fredrikstad. En overnatting. Ikke noe store greier å snakke om egentlig. Bare slappe av, gå tur, besøke gallerier.

 

Men det som kanskje ikke er så store greier for MEG, er tydeligvis det for noen andre. Og disse NOEN har holdt meg våken i hele natt:

“Frodith!! Skal vi dra nå? Frodith! Du må våkne! Vi rekker ikke toget!!” Stemmene var helt i fistel.

Ingen av de kan jo klokken, så det var ikke annet å vente kanskje. Masingen startet klokken 02:00. Går ikke mange tog akkurat på den tiden. Gnålet ville ikke gi seg, og jeg så ikke på klokken første gang, så jeg spratt opp!

“Hva er det dere sier!?” 
Håret rett til værs, og øyne som små rosiner. Rekker ikke toget? Forsovet oss?

Jeg sjekket klokken, og ble noe grym. 

“Gå og legg dere!! Det er lenge til vi drar”

 

 

 

Etter min kjeftesalve ble de liksom stående, som om de diskuterte om de skulle gjøre som jeg sa. Og jeg hørte de snakket lavmælt om hvordan de skulle få opp døren på egenhånd. Men et lite blikk opp på mitt morske ansikt var nok til å få de til å pile til sengs igjen…. 

Klokken 03:00 var det pån igjen: 

“Frodith, du må våkne!! Vi har forsovet oss! Vi rekker ikke toget!”

Denne gangen var jeg oppmerksom, og visste bedre. Gryntet bare noen saftige gloser, og så forsvant de til sengs igjen. 

Klokken 04:00 var det pån igjen… Ja, du skjønner greia?!

Makan til gnål!

Vel… nå er vi i alle fall på vei. Toget til Spydeberg for å møte Mammaen til Lille Supermann, og så med bil til Fredrikstad. Håper bare jeg kommer meg i en bit fram til Spydeberg. Jeg mener… DE er 3!!

 

Ikke drass rundt på en haug nøkler du ikke bruker..

 

 

“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme” ( Sitat: Ukjent)

Du vet at du går rundt med hel masse nøkler? Nøklene til dine egne dører. Nøklene til ditt eget liv. Det er du som må låse opp den døren det står Lykke på. Det er også du som må låse og lukke de dørene du ikke ønsker at det skal snike seg ut dårlige tanker fra. Ta f eks stress: 

“Husk at stress ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. De kommer fra tankene dine rundt det som skjer i livet ditt” (Sitat: Andrew J. Bernstein)

Du sitter med nøklene! Lås opp dørene til de gode stedene i deg selv. Mulig de negative tankene må få lov å lufte seg litt innimellom, men når det er gjort, luftingen, sleng dem inn igjen og kast nøkkelen. Eller jag dem på dør, ut der de ikke får plaget deg, og lås igjen. Ikke gå rundt og drass på en haug nøkler som du ikke bruker…

Små, fine gleder

 

 

Jeg er generelt i “godlune” om dagen. Det er jo ikke sånn at jeg til vanlig er så voldsomt sur og deprimert egentlig. Humøret mitt er i “vanlige” tider rimelig stabilt, og godt. Men nå har det jo vært en vår med litt “utfordringer” kan man si, så det var vel en liten periode jeg ikke var så kvitrende.

Nå tar ting seg opp. Jeg har det ganske så bra både mentalt 🙂 Det står igjen litt på det fysiske, men jeg prøver å ha minst mulig fokus på det.

I vinter avtalte jeg en del ferieturer med venner, og en periode tenkte jeg at jeg ikke ville klare å gjennomføre dem. Det er småturer, både i varighet og lengde, og det er GODT for helsen på alle måter. Sammen med en del andre små fine øyeblikk gjør det Frodithen gladere og friskere enn på lenge:

  • Jeg skal på en overnatting i Fredrikstad med Mammaen til Lille Supermann. Tur, kultur og natur.
  • Jeg skal på besøk på jobben på onsdag
  • Jeg skal på konsert neste helg
  • Jeg har is i fryseren
  • Jeg koser meg med hekling og blogging
  • Nå har jeg ikke is i fryseren mer, men en fiskegrateng i ovnen 😀
  • Jeg har ikke vondt i hodet

 

 

 

Hvordan har du det?