“Haaaaalllloooo!!! Ja…jeg er her inne som jeg pleier! Orker ikke stå der ute og fryse…Ikke akkurat sommertemperatur ennå…!! Bare kom inn… og still dere i nærheten av meg her…”
“Sånn… her er jeg igjen… Og dere som kom inn sist får bare finne dere en plass der det er ledig …. NÅ har jeg ventet veldig på dere altså!! Jeg har ryddet og ordnet LITT, men jeg har tatt meg den frihet og la noe av interiøret fra forrige utstilling stå igjen… Men jeg har ordnet og vasket så klart… Jeg har hengt opp alle bildene…..Men jeg har bare gjort litt omsøm på kjolen fra Vinter-utstillingen…..En litt kortere variant…. Og du som har vært her før OG som kjenner galleri-direktøren litt vet at jeg IKKE går på høyhælte sko til vanlig…så dette er en spesiell anledning..
Nå er jeg veldig klar!!! Jeg har fått SÅ mye fine fotoer inn, som jeg vil vise i denne utstillingen.
Som du ser har jeg satt fram litt Champagne som jeg pleier. Og det er bare å ta med dere et glass, mens dere ser på bildene. Men forsiktig så dere ikke søler på bildene… de er dyrbare!! Det er alkoholfritt som vanlig, for det er det jeg lager i mitt lille champagne-destilleri…”
“Sånn, da er vi framme ved døren til selve utstillingsrommet. Her henger det mange flotte bilder. Det er mange flinke kunstnere, som ble med i Frodiths Foto-Challenge, i 10 dager Og alle løste oppgavene med de ulike temaene, på hver sin måte. Jeg er superglad for at så mange ble med! Og jeg har lusket massivt, for å finne de fine bildene som henger her i dag! Hvis noen vil fortsette med Foto-challengen senere, må de gjerne gjøre det, men utstillingen måtte gå av stabelen NÅ, mens det enda er vår….”
“Kunstnerene OG de som vinner en liten premie hver… er bak denne døren. Og jeg har plukket ut bilder jeg liker veldig godt selv. Jeg kunne plukket mange flere bilder, men da hadde det blitt verdens lengste blogg-innlegg noensinne. Så jeg har gjort et utvalg. Det er de som har vært med på stort sett alle dagene, og som JEG synes har funnet gode løsninger. Takk til dere- dere har alle fått GULL-medaljer….og kan vente en liten ting i posten en av dagene. Har du fått med MAAAANGE bilder i utstillingsrommet, betyr det likevel bare EN premie 😉
Versågod- nå kan alle stige inn i det aller helligste: Ikke tenk på dette som et LAAAANGT innlegg…men som en TUR i “Galleri Frodith” :
Utifriluft.blogg.no
Dedicat.blogg.no
Missmusicalqueen.blogg.no
Elinslaaen.blogg.no
denblaasteinbukk.blogg.no
fruensvilje.blogg.no
Flaggermusvinger.blogg.no
ssilje89.blogg.no
denblaasteinbukk.blogg.no
elinslaaen.blogg.no
evaswindow.blogg.no
annebe.blogg.no
elinslaaen.blogg.no
inneuteferdig.blogg.no
ssilje89.blogg.no
tonewiew.blogg.no
movingon.blogg.no
dedicat.blogg.no
inneuteferdig.blogg.no
karidansen.blogg.no
kjerstisandnes.blogg.no
utifriluft.blogg.no
movingon.blogg.no
dedicat.blogg.no
flaggermusvinger.blogg.no
fruensvilje.blogg.no
utifriluft.blogg.no
movingon.blogg.no
flaggermusvinger.blogg.no
inneuteferdig.blogg.no
missmusicalqueen.blogg.no
natheless.blogg.no
utifriluft.blogg.no
ssilje89.blogg.no
tonewiew.blogg.no
evaswindow.blogg.no
kjerstisandnes.blogg.no
missimperfektum.blogg.no
annebe.blogg.no
missiperfektum.blogg.no
flaggermusvinger.blogg.no
fruensvilje.blogg.no
karidansen.blogg.no
fruensvilje.blogg.no
elinslaaen.blogg.no
tovewiew.blogg.no
evaswindow.blogg.no
kjerstisandnes.blogg.no
tovewiew.blogg.no
annebe.blogg.no
denblaasteinbukk.blogg.no
flaggermusvinger.blogg.no
kjerstisandnes.blogg.no
natheless.blogg.no
utifriluft.blogg.no
Da håper jeg du har hatt en hyggelig stund 😉 med champagne og flotte fotoer 🙂
Tusen takk til alle kunstnerne!
Premier venter. Jeg kommer innom og fisker adresser snart..
Var det ikke veldig mye fint her?
Vil du på direkte -besøk til kunstneren så finner du de bak linkene:
Ja, noen morgener kan være riktig så skumle tydeligvis…
Du som har kjent meg en stund vet jo at T-banen og trikken er kilde til mange rare problemstillinger OG opplevelser… Er det ikke trengsel og svette armuhuler man må lukte på på trikken, så er det sniking og folk som stikker av man får se… Noen dager har folk kjørt seg fast mellom bommene ved enkelte skinne-overganger på vestkanten, og du ser for deg biler delt i to…før de tar renna -fart og kjører ned bommen…for å komme seg ut…
MEN…her i går var det rene “krimmen” på T-bane -holdeplassen Jernbanetorget…
Jeg satt der som jeg pleier, stille og rolig, og brydde meg ikke stort om omgivelsene….
Plutselig hørte jeg noe voldsomt bråk, borti til venstre der en eller annen plass… Og som dere vet er jeg skikkelig VAR på lyder og bråk for tida, så det er ikke fritt for at jeg var litt irritert i tillegg…sånn inni meg så klart… Jeg skottet til venstre…men kunne ikke se noen som slo trommer, banket hodet i veggen eller noe slikt…Men dunkingen fortsatte..
Tittet raskt til høyre….Ikke alltid lett å lokalisere lydene sånn på en T-bane-stasjon…. “Var det der bort det kom fra da??”…….
De andre på stasjonen/holdeplassen satt nå der med sine grå og mimikkløse ansikter som de pleier…og virket ikke å oppleve noe som helst uvanlig….
“Var det bare innbilning?”…
Men NEI…plutselig fikk jeg se…og det KOM fra høyre….litt NEDE på perronggulvet… En LUKE som banket og slamret, nedenifra og opp…Og den faktisk hevet seg opp og ned, dunket og slamret….
Da begynte så klart fantasien å gå…
Hva kunne det være under gulvet der..? Noen logisk grunn som luft-trykk eller liknende slo meg IKKE.
MEN jeg var innom at det kunne være:
En bombe!!!……………
En mann som lå fastsurret, bastet og bundet under der…og prøvde å få tak i hjelp…..
Mange av de hersens kloakkrottene som bor i byen, som hadde mannet seg opp og prøvde å komme opp der de så en sprekk av lys….
Livlig fantasi sa du?……… Vel, det var hvertfall skummelt nok for meg kl 07:00 en onsdag morgen…Så skummelt at jeg tok første T-bane som kom, for å bytte til riktig bane et annet sted…
Det er ikke det at jeg er REDD liksom, jeg er jo tøffere enn toget….Men det er noen små-ting…som jeg muligens er litt skvetten for 😉
Hva tror du det var under luke-åpningen, nedi gulvet der…?
Uten selv å puste lå HUN der…I åndeløs spenning lå hun med nesen ut av den lille åpningen i teltduken…og tittet utover det blanke vannet.. Håret lett fuktig, av morgenens damp på teltduken… soveposen godt trukket opp…. Noen små varmegrader i teltet, var ikke nok til å holde varmen utenfor soveposen…
Hun tittet forsiktig vekk fra det blanke vannet, lot øynene hvile på han som lå der bare millimetere fra henne….Hun smilte for seg selv… Han sov…med nesen tittende ut av den store soveposen, og av og til ga han fra seg noen små snork….Noe som fikk henne til å fnise lydløst ned i sin egen sovepose…for ikke å vekke han…
Blikket vendte utover mot vannet igjen. I grålysningen liknet landskapet på et bilde fra Japan. Slik silhuetten fra naturen vistes skarpt mot den stille, klare morgenhimmelen…akkurat slik var de vakre bildene hun hadde på netthinnen…. fra Japan…Slik hun husket dem …fra den sommeren de møttes….der i Japan…
De hadde ankommet dette lille bortgjemte stedet i går kveld.. fortøyd båten, slått opp telt…. Og i skumringen hadde de sittet på bryggekanten, snakket om Japan…. med beina så vidt i berøring med den kalde vannflaten…Løst verdensproblemer… holdt tett om hverandre…fortalt hverandre hemmeligheter… Hun hadde kjent det krible i hele kroppen…Underlig at det føltes slik.. fremdeles…så mange år etter… Hun hadde kjent en indre fred..
Plutselig ble hun revet tilbake til dagen i dag, av et plask der på utsiden av teltduken! Øynene sveipet fort over han ved siden av henne…han sov fremdeles… Hun tittet raskt i begge retninger gjennom den så vidt åpnede glidelåsen, og så noe som beveget seg nærmest lydløst gjennom grålysningen… En lang smal silhuette seg forbi i vannet… mens hun holdt en hånd foran munnen, for ikke å avsløre at hun var der… Brått var hun våken som aldri før…øynene vidåpne, klar til å ta et fast grep i han som lå ved siden av, klar til å finne noe å kaste mot den smale skyggen i vannet der…klar til å rømme ut av det lille ubeskyttede teltet…
Da plutselig fikk hun se….det var en bever som hadde tatt plass bare meter fra henne…..Den pusset pelsen sin, med de små forlabbene, pusset snuten blank og fin…., før den igjen fløt utover med rolige og fredelige svømmetak…. Hun grep tak i den lille notisblokken sin, som lå der ved fotenden…boken som alltid var med…Den hun noterte livet sitt i… En gang skulle det bli en bok.. Hun noterte noen få ord, med raske hender…. hadde ikke tid til å skrive lenge nå…
Oppildnet av den blanke, fine beveren i vannet… krøp hun raskt men lydløst ut av teltet, løp barbeint i gresset ned mot bryggen som lå der i morgendisen og landet med et plask og et halvkvalt gledeshyl i det iskalde vannet…
Hun hørte det mumle søvndrukkent fra teltduken, i det verden våknet …