…ganske så fine.. uansett alt… Det er mulig jeg er i en god flyt, for fredagen var jo også verdens beste dag
Våknet til særs dårlig fotojakt-vær, med nresten minusgrader, vind og ganske så overskyet….men det lå litt lys og lurte bak skyene…. Så det kunne jo hende..? Det spilte faktisk ingen rolle… På med de nyinnkjøpte skoene, treningstoppen, en GAMMEL treningsbukse og den nye løpesekken fylt med skifteklær, fotoapparat, mobil osv. Og ut bar det…nedover bakkene… med Abba på øret, og lette sommerfugl-steg… For når fotosafari-står på programmet og med nytt treningsutstyr, så løper jeg så klart ikke lenger med flodhest-steg, men så lett som en sommerfugl
SÅ gikk turen videre til Moss, Alby, og Galleri 15. Innebildene så du i går, men det BLE utebilder også…For selv om “det blåste kattunger” og det lå snø i lufta, så var humøret på topp på oss to. Vi spratt ut av bilen med jevne mellomrom, pilte inn i Mosse-skogen og der var det trolsk og eventyraktig lys, og vinden ble hodt ute
På vei til Alby..
Høyballene hadde ennå ikke begynt å fly…kun kattungene…
Trolske trær ved galleriet …
I galleri-hagen…
Alby-skogen..
Grønn og trolsk
..grønne stubber med tjuker på ….
Bølger som bryter….
…og full fart opp mot stranden…skummende boble-angsamling på stranden..
Vi rakk til og med shopping (nye joggesko, IGJEN..) , en tur til mamma og MANGE kafe-besøk
Dagen for fotosafari var jo bare klar i dag. Og når vi har bestemt oss for noe, så viker vi ikke en tomme… Været var kanskje mer liknende noe man har på en polferd, enn på en eksotisk fotosafari…så første del av fotosafarien skjedde inne faktisk Polferden gikk til Moss, Aalby, Galleri 15. For folk som ikke vet, det er et gammelt gods, med et herlig område rundt..flust av alleer, en skog så grønn og en strand så lang og solfylt….på en solfylt dag så klart..
(google)
Så vi valgte å ta første del innadørs…Der er de kjent for å ha landets særeste og rareste kunst, og landets beste kringle.
(google)
Vi tok kaffe og fotograferte kunst inne
Thoraldsdottir
“Hva får deg til å tro at jeg ikke kan holde på en hemmelighet?”
Og ute
Denne henger på veggen på utsiden av Galleri 15
Og det gjør denne også…
Og når det er så bikkjekaldt ute, at blomstene ikke vil gro… hva er da bedre enn…
…Heklede blomster i pottene på utsiden?
“Varme og glede kommer innenfra- del din med andre” står det
Og tror du ikke jammen meg at siden det var så kaldt og siden jeg HADDE løpt i nye sko og løpesekk til toget… Så skønte jeg at jeg hadde blitt en ekte Forrest Gump…. så jeg kjøpte ENDA et par joggesko… For de første rosa, kom jo garantert til å bli fort slitt nå
Så her er de siste nyanskaffelsene, som sammen med løpesekken skal få meg til å løpe landet rundt i løpet av NO TIME ;-D
Vel…man kan jo GÅ i dem også..
Dagen har vært strålende og inneholdt ALT egentlig <3
Ja, dere husker Forrest Gump…? Han i filmen… Og hvor gjennomgangsreplikken var “Run Forrest- Run”… Og man skulle jammen tro jeg var litt som den noe “enfoldige” (tilbakeståene) karen i den filmen.. For jeg prøer jo febrilsk å bli litt som han…Med tanke på all løpingen som foregår… Eller dvs all løpingen jeg HÅPER skal foregå… For jeg prater om løping nesten ukentlig på bloggen her… om hvor mye jeg gruer meg… Om løyper som er best for nybegynnere (nedoverbakker) Og om trening jeg skal gjøre og turer jeg skal ta…eller HAR tatt
Jeg prater…og prater….om løpingen…..jeg har kjøpt nye jogge-sko og topp…Og mener selv jeg har blitt veldig motivert av det…men løper jeg? Å neida… Foreløpig har det vært bare snakk….samt en “nær-døden-opplevelse” for et par uker siden da jeg prøvde å løpe i oppoverbakke….
Så hva skulle til for å få det siste sparket i rumpa for å komme i gang?…Jeg ser jo ut til å finne nye unnskyldninger dag etter dag for IKKE å gjøre det liksm.: Det regner for mye…det er for sent på dag…jeg har ikke bra nok joggesko….det er for mye asfalt ute… Og sånn kan jeg holde på… med all verdens unnskyldninger…
Så hva med å korte inn hele trening//reise-hjem -tiden, er det mulig å korte den litt? Og da fant jeg ut at det som VIRKELIG skal få meg i EKTE Forrest Gump- form, få meg til å gå bananas på vei hjem fra jobb, slå MASSE fluer i et smekk, er å anskaffe en løpe-sekk… SLik at jeg kan løpe fra jobb…Eller løpe hvor det skal være…For da har jeg plass til masse ting i den, som man MÅ ha med seg rundt omkring…Nettbrett, mobil, lommebok, nøkler osv…
Men enn så lenge likner jeg mest Forest Gump i dumskap… For hvor dumt er det ikke å ha både nye joggesko, ny topp og en løpe-sekk stående i gangen, den ene greien dyrere enn den andre…når man bare snakker om løping daglig, og det meste av den hittil foregår i sofaen etter jobb…..?
Når alt dette er sagt, så SKAL jeg faktisk løpe i dag… tror jeg sa….Ta med meg skift i sekken, og dra på foto-safari
Fredag er bare ALLER-ALLER best! Det er nemlig nesten vitenskaplig bevist… her hos meg…;-) Det er noe magisk ved hele dagen…
Man våkner… Står opp, tar på pyneklærne som man bare MÅ ha på seg på fredager…. For å hylle den fantastisk fine dagen…Man kan våkne fredagen…og tror kanskje i utgangspunktet at det er en vanlig hvilken som helst dag…. I gangen ned mot utgangsdøra så kan det kanskje se lit mørkt ut….
Men SÅ…. når du kommer ut utgangsdøra…så ligger hele fredagen der…. VId åpen og smiler til deg… For fredagen er ubeskrevet… Og hele helga også… Det er det som er noe av det beste med fredagene… alt det som ligger der foran og venter , forlokkende og lovende…
Og hva er bedre,etter å ha hatt en strålende dag på jobb, verdens beste jobb faktisk… og møte sola som skinner på fredagen… Skinner i øynene….der jeg nærmest hopper avgåder nedover veien…i mine nye rosa joggeko… Hva er bedre enn å GÅ fra jobb i solskinnet, med ABBA på ørene, ABBA som man egentig bare VIL løpe til …Det er glad-muskk uten like, det må være det smarteste som er laget av musikk….
Jeg hopper nedover veien, etter Mamma Mia og Fernando, og alle de andre.. Beina vil fly… stopper bare for å ta bilde av en innestengt hestehovgjeng… Vakre hestehoven..
Og VAKRE fredagen- ukas beste dag
Hvis du kunne stemme fram EN dag som ukens beste, er du enig i at det er fredagen?
Ja, nå kjenner jeg det klø litt i vingene her altså… igjen…Og nei, det er IKKE englevinger vi snakker om… Jeg er nemlig ikke SÅ grei alltid..;-) Men det er sommerfuglvingene som røsker litt igjen.. Småvifting av små vinger i mageregionen… fordi det er ting å glede seg til.. Sånn helt generelt så gleder jeg meg til våren og varmen, til skuddene på trærne blir fine grønne blader og til jeg kan ta fram den lange flagrete sommerkjolen, og feire våren igjen… Ikke det at jeg får FANGET disse sommerfuglene, til det er de altfor mange…
Men nå først har det begynt med litt småvifting der nede i magen, på grunn av noen hverdagsgleder som er på gang snart. Jeg gleder meg til:
Jeg og søstern min setter nesa mot nye og gamle spennende områder, for å ta en titt på “jungelens” tilbud nå i vår-løsningen: Luene og de bleke vinterfargene på vingene er kun fordi det ble en misforståelse her igjen…Og det kom noen runder med snø og tåke omigjen…Men snart er de sterke fargene på plass for godt… Så det så!!
“Helsefarm” hos venninnen min i Fredrikstad igjen
Det er noen av høydepunktene i løpet av året, mine dager på “helsefarm” hos venninnen min. Og for nyere bloggvenner kan jeg fortelle at helsefarmen befinner seg HOS venninnen min. Det betyr at vi i noen intense dager gjør det vi skulle gjort hele resten av året. Vi spiser sundt hver dag, i 3 dager, trener fra tidlig til sent: går tur, er på trenings-senter og ellers skjerper oss så godt vi kan så det skal monne for hele resten av året… Og det er veldig kos og moro og ikke SÅ hard-barka som det høres ut som. Resten av dagen ligger vi i hver vår sofa, skravler,spiller wordfeud og spiser mørk sjokolade..
(fra sommerens helsefarm )
“Heklefarm” hos Engla
Etter denne helsefarmen, blir det muligens en liten “mini-camp-heklefarm” hos Engla. Fra den ene farmen til den andre liksom.. Det betyr at jeg tar med meg heklepinnen og noen ruller filler, og tar en liten tur en dag til Engla, som i Englas.blogg.no. Vi håper å få det til hvertfall Kos.
Fra forrige møte med Engla i adventstiden
– En hyttetur med søsteren min og to venniner av oss i marka
Fra en tidligere hyttetur, ved Katnosdammen
– En Kiel-tur-
Har fått gratis billetter, og ikke vært i Kiel mer enn en gang
Ja, jeg er altså ikke begynt men noen form for gå-på-henda-øvelse…Men det er bare et litt morsomt tilbakeblikk på noen av tegningene mine, og at jeg kanskje har gjort noen små steg i riktig retning
Her er den første jeg tegnet i Paint…Søt nok den, men noe mer famlende enn nå kanskje.. Jeg husker jeg satt med litt skjelvende fingre og famlet på knapper, taster og mus… men glad postet jeg min første tegning med et smil om munnen
Her er en fra ute på landet, da skjæra spiste jordbærene til mamma…
Et bilde av en av bloggvennene mine, Mira, på bursdagen hennes….
Her er de to siste jeg har tegnet, i går….Jeg har funnet mer ut av former jeg kan bruke, hvordan klippe og lime litt, og er ikke fullt så skjelven på hånda
Dette var bare et lite utvalg,men moro å se forskjellene. Jeg har tegnet i litt over et år i Paint Jeg koser meg og smiler fremdeles når jeg sitter her og tegner
Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde..
Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm klem der hun sitter småhutrende…
Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?
Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se…
Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet? Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes?
Skyene driver vekk…. og månen titter fram.. Hun smiler…
Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…
Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…
SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…
(Teksten over er skrevet av alle innspillene jeg fikk av dere, da jeg la ut dette samme bildet på tirsdag kveld. Alle kom med assosiasjoner tiil bildet,. Jeg blandet de med minge egne små tanker og til sammen har VI laget denne lille teksten Tror alle vil kjenne igjen noen av sine ord, eller i det minste noe av stemningen….)
Ja, du synes du ser det?? En okse, ikke akkurat i “Ferdinand-format,” som går amok på trikken,?…pruster og peser i det det ryker av topplokket på den… Vel…ja, det er altså MEG på en god SINNA-dag….. For som du kanskje har fått med deg tidligere, er jeg absolutt ikke noe flink til å være sint..Og av og til bør man være litt sint…bør man ikke? I stedet for å bite ting i seg….tåle alt mulig tull, og nærmest si unnskyld SELV, hvis noen tramperdeg på foten….
Som jeg har fortalt her før har jeg drevet og øvd meg på å være litt sint… det er stadig nyttårsforsett det… Når trikken smekket igjen dørene på pur F…, da jeg kom heseblesende med flodhest-stegene mine… Da skek jeg alt jeg kunne… trodde jeg…. Men mitt brøl ,som jeg trodde var løvebrøl, viste seg å være et bittelite pip på nivå med en muse-stemme… (vil du lese mer om denne episoden, trykk HER).
Eller når naboens lille hund kommer sleivende etter meg…, biter meg i leggen, ikke HARDT men likevel… Jeg LIKER ikke å bli bitt! Men likevel er stemmen som skal til med kjeftinga nærmest lydløs…
Så hva er dette med den olme oksen da… Har jeg endelig motet meg opp, og gitt de som fortjener det en skikkelig, real SKYLLEBØTTE? Med volumknappen på full styrke, og kjeftesmella i orden?
Vel….nei, ikke helt… Men det har seg sånn når man reiser med trikk og t-bane hver dag, så kreves det faktisk et visst samrabeid fra omgivelsene om man ikke skal freake ut helt på sin morgen eller ettermiddagstur. Man må ha en slags TRIKKE-regler… Og hvis folk ikke følger disse, ja DA blir Frodith en olm sint okse…
NOEN har ikke skjønt at man faktisk må slippe folk AV trikken, før man kan presse seg PÅ!! Så da står det en halvgal gjeng der på utsiden da… når trikken stopper…. med oppsperrede øyne, ville i blikket, livredde de ikke skal komme seg med ser det ut til… Bak meg, på siden, og overalt rundt meg inne i trikken står det folk som så klart skal AV, og vi MÅ av skal det bli plass til de på utsiden… Men de på utsiden ser ut til å bry seg katta om det… de er BARE opptatt av komme seg på…
Det er DA Frodith-oksen våkner for alvor! For om jeg ikke klarer å skike høyt, eller kjefte høyt og skjærende så det gjaller i gatene, så klarer jeg hvertfall å GÅ hardt og brøytende, hvis jeg har bestemt meg for det… Alle rundt meg ser ut til å tenkt det samme, små-iltre alle som en…. Vi sikter mot trikkedørene…. Jeg setter henda i siden og SNØFTER ganske høyt, idet jeg går HARDT ut, rett på de som står på utsiden der.. De blir mektig overrasket…jeg så kanskje uskyldig ut der jeg sto tilsynelatende snill og fordragelig rett innenfor døren… Lite ante de om hva som befant seg under den illrøde luggen…
Og ikke det at det HJELPER stort…neste dag er det jo en ny gjeng som står der… ville i blikket og skal trenge seg på… Og DE har jo ikke lært noe av episoden fra i går… Men JEG har hvertfall fått ut av meg litt irritasjon… og vært den litt olme oksen vi alle VET jeg har inni der et sted…
Er du flink til å si i fra når noen behandler deg dårlig?
Hvordan reagerer du når du blir irritert for noe? Skriker? Gråter? Biter det i deg?
Årets fineste sommerkjoler
