Stille…stille… satt hun der på benken…. tittet utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..
Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…
Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde..
Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm klem der hun sitter småhutrende…
Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?
Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se…
Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet? Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes?
Skyene driver vekk…. og månen titter fram.. Hun smiler…
Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…
Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…
SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…
(Teksten over er skrevet av alle innspillene jeg fikk av dere, da jeg la ut dette samme bildet på tirsdag kveld. Alle kom med assosiasjoner tiil bildet,. Jeg blandet de med minge egne små tanker og til sammen har VI laget denne lille teksten 😉 Tror alle vil kjenne igjen noen av sine ord, eller i det minste noe av stemningen….)