Ja, nå er det kommet “nye” naboer i blokka mi… Jeg snakker ikke her om det fysiske stedet, den fysiske blokka der jeg bor i virkeligheten.. neida… Her er det de samme gamle ansiktene jeg møter i oppgangen.. Nei, jeg snakker om at det er kommet nye naboer i ” Min lille blokk”.. Det er altså HER jeg snakker om.. Her inne i bloggverdenen.. Jeg skrev et innlegg 3. november 2012, hvor jeg beskriver blogg-livet litt som jeg ser det visuelt inni hodet mitt. Alt her inne, er som livet i en blokk. Jeg har naboer som bor i “leilighetene” ved siden av meg, noen bor i etasjen under og noen bor i etasjen over meg.. Enkelte av bloggvennene jeg har bor også i blokka ved siden av.. Man må ut av blokka, og over i en annen for å besøke dem.. og det gjør man jo gjerne, så sant man har gode venner der… I noen av “leilighetene” kan det være mørkt i lange tider…… Det er stille derfra, man hører ingen lyder.. Og man lurer litt på hvordan det er med dem… Om de har det bra.. om de er hjemme egentlig… Eller om de har tatt snipp-sekken og flyttet for godt… Men plutselig så lyser det der igjen, og de banker plutselig på døren din igjen.. Og det er veldig koselig.. I noen av disse “leilighetene” bor det folk jeg har kjent lenge, hvertfall opp mot et år.. og noen av de kjenner dere nok, så jeg skal ikke prate LENGE om dem, for det har jeg gjort før, men nevnes må de for det er knakendes kjekke folk som du bør bli kjent med…
En av de “naboene” jeg har hatt lengst er:
Vi kjenner hverandre ganske godt etterhvert 🙂 Vi er våkne om morgenen sammen. Drikker kaffe, titter på blogger og sludrer litt før vi fyker avgårde til jobb begge to. Kjersti er blid og lys og fager. Og da snakker jeg ikke bare om utenpå. Hun er alle de tre tingene på innsiden også, er jeg ganske sikker på, selv om vi ikke har truffet hverandre utenfor DENNE blokka ennå. Men det skal vi! I sommer kanskje 🙂 Kjersti har en herlig humor, og jeg hun skriver morgeninnlegg som jeg ler meg fillete av,mang en gang. Vi er ganske like på mange måter Kjersti og jeg, det har jeg merket over alle de milene som er mellom der vi bor, utafor denne blokka. Vi har et ganske likt syn på livet. Kjersti tar det meste med humor og et smil om munnen. Men hun har også dybde og ettertanke i innleggene sine, også de hysterisk morsomme 🙂 Ta deg en tur til leiligheten hennes, så får du treffe henne selv 🙂
Som du sikkert har skjønt har jeg også en annen her inne jeg har kjent lenge.
Hun har jeg også truffet to ganger, på utsiden av blokka. Og hun har bodd i oppgangen i ” blokka mi” her hvertfall siden i september-oktober. Hun er “søsteren” min, fordi det kjentes sånn da vi traff hverandre. Hun er hysterisk morsom på bloggen 🙂 Har jeg hatt en dårlig dag, eller bare en middels treg en, så er tegningene til Ladyen, samt de herlige beskrivelsene av livet sitt, nok til å få meg til å hyle av latter. Og nå tuller jeg ikke engang! Hun treffer RETT PÅ. Men det er ikke bare fjas og tull med henne heller, selv om hun velger å se livet med rosa briller,som meg. Hun er også varm og lun, med dybde og innsikt i livets mange rare sider. Det viser hun på bloggen sin, og det bildet hun gir på bloggen sin, er ganske likt den man treffer ute 🙂
Det har vært mange flere “leiligheter” i blokka mi,som har vært fylt opp. Noen har bodd en stund, men flyttet til andre blokker (andre plattformer), og jeg ser de kanskje ikke så ofte lenger. Men sånn er det jo her i livet… Og plutselig kommer det jo noen nye folk, og fyller opp de tomme leilighetene HER i blokka. Og mange kunne sikkert vært nevnt, og mange kommer sikkert til å BLI nevnt, i en eller annen sammenheng her hos meg.. Her sitter linking og ros ikke så langt inne 😉
I dag vil jeg presentere av de litt nyere naboene som har flyttet inn ved siden av meg er:
(Jeg må innrømme at jeg prøvde å tegne disse bildene, men de ble verken morsomme eller fine ;-D så jeg lot heller bildene tale for seg 🙂 )
Bente sto plutselig i døra en gang rett etter jul.. Og banket så forsiktig på. Jeg vil si det var forsiktig, for vi rant ikke ned dørene sånn umiddelbart hos hverandre 😀 Det var mer sånn sakte men sikkert bli litt kjent med hverandre. Jeg tittet inn, og så at hun var hjemme, vinket litt og forsvant igjen. Hun gjorde det samme. Kom en liten tur, en liten kaffekopp, og så forsvant hun igjen. Og sånn er det jo med folk ute også,noen kryper mer inn under huden på en etterhvert.. 🙂 Og det har Bente gjort. Etterhvert har Bente og Stussliveien/Stusslibloggen nemlig blitt en av de “leilighetene” jeg bare MÅ innom i løpet av dagen. Hvertfall EN gang om dagen.. Bente er kreativ og leken, hun lager nydelige ting til datteren, og til huset. Hun syr, hekler og steller i hagen. Bente er varm og morsom. Det oser KOS utav bloggen hennes.. Hun stikker daglig innom meg med lange og koselige kommentarer som gjør at man blir l kjent med henne. Hun er også en herlig mor.Det bare vet jeg! Jeg tror det var da jeg VIRKELIG skjønte hvor herlig menneske hun måtte være, da hun pyntet hele hagen med strikka-høner og kyllinger, sånn i tiden rett før påske 😉 Det er nemlig kriterie på gode foreldre, spør du meg 😉 Jeg har også iløpet av de siste månedene blitt bittelitt kjent med datteren henens, via deltakelse i konkurrasner, blogginnlegg osv. Herlig familie rett og slett i Stussliveien 😉
Ta deg en tur innom hvis du ikke har vært der før <3 Jeg lover,du blir værende i sofaen hennes 🙂
Dette var to av mine gamle og EN av mine LITT nyere naboer. Det er hyggelig om folk får treffe hverandre, så det kommer nok en ny sammenkomst snart, hvor jeg vil presentere noen flere av naboene JEG har også.. Om det er gamle eller nye naboer spiller ingen rolle egenltig, det viktige er at folk for treffe hverandre i et festlig lag 😉
Ha en strålende dag du 🙂
