frodith

Jeg tror helt seriøst det må ha skjedd noe med postmannen… Vanligvis kommer det en litt kvisete, hengslete guttunge, slepende på en TRALLE i gaten her… Han er kledd i postens røde og grønne farger.. En rød fin genser… og når jeg tenker meg litt om er jeg nesten sikker på han har kort-bukser, som likner speiderguttenes på filmene på TV… Og jeg ser for meg de tynne bleke beina hans… med noen lange hår, for han er over puberteten og stemmeskiftet… Men er fremdeles litt guttungehengslete i kroppen… 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Tidlig i sommer husker jeg at han halte og dro på den tralla, og den veska, og med det bustete håret til alle kanter fikk han stappet nedi de ekle regningene som jeg slett ikke ville ha… Han kom også med et og annet morsomt som han stappet nedi der.. Et kort… en gave… en prikkete bikinibukse fra Lady August..  Og så ble det HELT stille… Postkassedørene står og gjeiper når jeg går forbi… Det er null og nada.. Jeg har sjekket om morgenen, om ettermiddagen og om kvelden… Og det er INGENTING der… Det er IKKE på grunn av at jeg er så upopulær at ingen vil sende meg noe… NEMLIG… for jeg har jammen ikke fått regninger heller på mange uker føles det som… Og den hengslete postmannen med post-trallen sin har jeg ikke sett snurten av… hverken med brev og post til MEG eller noen andre for den saks skyld…. Han er rett og slett forduftet…

Hvem skulle tro at noen har interesse av å kidnappe en hengslete 20-åring… hvis det er det som har skjedd da …;-)  Kanskje han EGENTLIG var en hemmelig agent, som jobbet undercover, og som de nå har sett seg nødt til å trekke tilbake…? Eller kanskje han rett og slett har sommerferie? Men da skulle de vel sette inn en ny en som vikar…? Skulle de ikke? … Hm…. Lurer hva som har skjedd med han… Ser du en lang hengslete guttunge gående å slenge i nærheten av der du bor, så send han sporenstreks denne veien…  

Får du særlig post i sommermånedene, eller har du også et postmannproblem? ;-D

 Minner også om fotokonkurransen min, om ” …….Sola og Peter Pan….” (KLIKK PÅ LINKEN OG SE INNLGGET) 

Husker du innlegget mitt om Peter Pan? Det som handlet om skygger? Om hvor rar verden ville vært uten skyggene, og hvor rar verden ville vært om vi forble barn, og aldri ble voksne.. Det handlet om at man kan være leken selv om man har ansvar og er moden på enkelte områder Jeg viste deg at jeg hadde vært ute og lekt med sola, for det er jo DEN det egentlig handler om… Sola og alt lyset Det fine lyset.. Hvis verden hadde vært helt, helt mørk, tenk hvor trist det hadde vært… og DA hadde det ikke vært noe skygger, verken til å leke med eller til å gi oss energi… For det er det lyset og sola er: energi til livene våre og kreativiteten vår. Så da jeg startet for noen uker siden, med min vandring i Peter Pans fotspor... så var tanken hele tiden å sette i gang en aldri så liten foto-kokurranse... som en hyllest til sola eller lyset og Peter Pan.. Jeg tenkte at det var en passende konkurransse når man likevel er ute hele dagen, og blogger litt om kvelden? Så jeg tar sjansen på at folk ikke er HELT slappe i varmen,men blir med på en liten sommerkonkurranse

Man kan ta bilder av seg selv etter en lang handlerunde….

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Eller seg selv som f eks en frosk…

… som spretter avgårde…

Eller man kan ta bilder av noe helt annet…

…. som en sykkel…

.. eller bruke lampen i leiligheten som lyskilde…

… eller vise hvor sliten og sint man er …..

Bildene jeg har tatt er bare bilder JEG har tatt, ment som eksempler.. Du bruker din fantasi og lager AKKURAT hva du vil 

Altså: FOTOKONKURRANSE:

Men trenger ikke ha blogg selv for å delta

Avstemming skjer etter jeg har fått inn bilder, og etter fredag kl 20 engang Kommer tilbake med stemmergler etc.

Premier er disse veskene som jeg la ut i dag tidlig. 

Håper mange har lyst ut å ta skyggebilder for nå kom jammen sola igjen

I går skjedde det noe på himmelen… det braket og det lyste, og det ble en stor rifte på himmelen… som slapp ned masse vann….

Og siden det viste seg at den såre halsen ikke skyldtes at jeg hadde fått “leiligheten i halsen” likevel….. men faktisk var begynt å bli pjusk og forkjøla… hva er da bedre enn å plage sofaen noe inn i hampen en lørdag…. Og jobbe iherdig med noe som skal være med på noe gøy… Jeg har laget noe nytt

En  tovet strikka-vekske med trehanker og katte-knapp

OG

En heklet rosa og svart pompadour…
 

….og du som har kjent meg litt på blogg her inne, vet at da er det snart noe “på gang”… For en syk hjerne, altså en forkjølet en , klekker ut nye ideer til litt av hvert når den ligger her litt på vent…  Men som du kanskje vet, kan jeg ikke avsløre alt sånn umiddelbart… Jeg bare sier at jeg har noe i gjære.. Men jeg mangler noe greier for å avsløre det hele. Jeg kan si så mye som at hvis  blir det sol i dag,  og det ser det ut til å bli, så skal jeg prøve å dra den syke kroppen min ut en tur… Og HVIS jeg orker det, da skal jeg gjøre noe greier… og… DA kan jeg  avsløre hva det er  i kveld Sånn,tygg på den du!!

Jeg skal altså ut å drive med noen  lurerier i dag, om kroppen vil

Har du noe lurt på gang i dag?  

Du har kanskje fått med deg at jeg har en bitteliten leilighet? Du har fått med deg at jeg kjøper bitte-små bilder til å henge på veggene, fordi det er det eneste som passer inn her i huset.. Et stort bilde ville tatt livet av leiligheten, og slått deg i bakken allerede ute i gangen, når du kom på besøk…. for SÅ liten er leiligheten.. Og når jeg beskriver leiligheten, så er jeg sikker på at du tidligere har sett for deg et lite søtt hus, med gress på taket?….Ikke sant? Litt utafor bykjernen… Et nusselig lite hus, med blomsterkasser på utsiden, med noen hyggelige rosa blomster…. Og at alt dette pratet mitt om lite grønne fingre, døde orkideer og baker-ovn blokkleilighet bare er oppspinn og tull og vas, for å gjøre meg litt interssant…? For du har sett for deg min bitte-lille leilighet SÅNN, ikke sant?  En nærmest hytteaktig 40 kvadratmeter stor to roms, over et plan?

 Men NEI…. Når jeg snakker om LITEN, så mener jeg LITEN!! Og det er ikke snakk om et lite søtt hus, med litt lite romslige skap, og LITT få rom… Nei, det er snakk om en blokk-leilighet hvor jeg dusjer, pusser tenner og sitter på do, samtidig… Eller jeg KAN gjøre det hvertfall… Og nå tuller jeg ikke en gang, det er tilfelle… Og stort sett pleier jeg å OVERSE hvor liten den er… men av og til tar den helt “rotta på meg”…. For når det ALDRI er nok plass til klærene dine…. Når det alltid er sånn at NOEN klær må befinne seg i vaskemaskinen, og NOEN må henge til tørk, for at ting skal “gå opp” her i huset… da er det ikke moro mer… Når det nærmest står en skjorte i gangen og venter på deg når du kommer inn døra, med ermene hevet, klare til å SLÅ, da vet du at det er på tide å finne seg noe nytt snart… Eller hvertfall finne noen flere steder og putte vekk ting i. Når du sitter pent og stille i sofaen din, og det kjennes som om veggene står MYE nærmere hverandre nå enn for to måneder siden, enda ingen har vært inne og pusset opp eller endret på noenting… da vet du det er på tide og kanskje finne seg noe større snart…

For i det siste har det kjentes som det ALDRI blir plass nok… Jeg kaster og kaster, og det formerer seg i skapene…Ikke bare klærne, men kopper og kaseroller og ALT… enda jeg ikke har kjøpt noe nytt… Og jeg GIDDER IKKE lenger å måtte vaske klær klokka 22 på kvelden, for at alle buksene skal ha noe sted å sove for natten.. Eller MÅTTE begynne å rydde boden, for å stue unna ting, bare fordi du har fått et nytt par sokker… Skjønner du?…. Jeg har akkurat nå hele leiligheten i halsen…

Akkurat SÅNN…!! For SÅ liten er den blokka og leiligheten, at jeg får plass til den i halsen… Eller så er det bare at jeg begynner å bli forkjøla… for noe er det hvertall nedi der…

Har du nok plass til deg selv og familien der du bor?

Kjerstisandnes og jeg fikk noen flere timer sammen før hun satte nesen hjemover.. Fikk noen tips både her hjemmefra og i hemmelig møte med Fru Stussli onsdag kveld på innboksen, om artige steder for en med mat-interesse. Så jeg ville vise henne ” Mathallen” og “Cacas”. Begge steder du kan får kjøpt alt mulig snadder, og/eller artige kakepyntegreier, som bare folk med litt ekstra mat-fingre vet å sette pris på.. Så etter å ha snublet over disse fine maleriene på veien…

Så snublet vi videre mot Mathallen…

Annonsørinnhold

I butikk nå Årets fineste sommerkjoler

Kjersti var som en unge i godtebutikken, og smakte på alt mulig rart.. Jeg med mine sære og barnslige smaksløker, sto og så imponert på henne smake den ene osten etter den andre..

Og jeg foreviget det hele.. 

Hun skjønte etterhvert at hun kom til å bli avslørt  og avbildet for hvert sted hun stoppet… for SÅNN er paparazziene når de får øye på en kokk på tur… Og da er ikke selv Jørn Hoel sælig interessant en gang

MEN…. det var jo ikke JEG som skulle kjøpe noe egentlig….??Likevel ble det jeg som drasset med meg en aldeles nyedelig KJEKS-knekkebrød-aktig sak, med havsalt…. OG… MIN sjokolade som var på tilbud der… Mørk, herlig Devine… Og NEI, jeg har IKKE spist av den ene….. Den bare ser sånn ut…

Nam…

Det har vært to herlig møter med Kjersti, naturlige og morsomme og det var litt trist å si hadet når hun dro. Men vi sees nok igjen, for når man møter folk man liker SÅ godt, så TREFFES man igjen

Har du møtt noen blogge-venner?

Har du vært på Mathallen

Nå har jeg altså fått rett! Jeg visste det helt fra jeg gikk på ungdomsskolen, og skulle ha valgfag: maskinskriving , som egentigikke var store valget, vi hadde ETT valg.. MASKINSKRIVING!…Ja, du kan jo selv høre hvor skummelt DET høres ut.. Jeg var jo nesten litt redd bare for DET.. Det var maskiner… og maskiner, de var farlige… De ville nemmelig TA OVER verden i mine øyne.. Jeg var faktisk en oppegående 14-åring, men tanken på maskiner og speseilt data-maskiner, som skulle komme inn å avhjelpe med diverse ting, se DET så jeg bare på som noe faenskap…Ble det for mye datamaskiner, ville man helt sikkert ikke trenge folk lenger tenkte jeg ….De ville ETE oss opp, sluke oss hele, gjøre oss overflødige og være til mer skade enn nytte. Det var MIN tankegang.. Og NÅ viser de seg jeg at faktisk hadde rett…. 

 Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en veldig rolig dame.. med full kontroll på ting.. hvertfall ting som i MINE øyne er viktig å ha kontroll på.. Om det ligger noen kaniner under sofaen, og klesvasken må vente en dag eller 4 ekstra, se DET er jeg ikke så nøye på… Men sånne andre ting har jeg stort sett hatt kontroll på.. Og jeg har FULL oversikt inne i hodet, over jobbting, avtaler og livet mitt,  og folk som kjenner meg mener nok at jeg er sindig, rolig, som tar det MESTE med fatning… Og det gjør jeg nok fremdeles.. Men nå har det kommet noe inn i livet mitt, som driver litt og gnafser små biter av meg og til tider tar en stor jafs… Det er ikke snakk om  midd eller andre typer “husdyr”, neeeei, det er “duppe-ditt-helvete” som har tatt overhånd.. Og er du jente og leser dette ,så skjønner du hva jeg mener med duppeditter.. Det er alle dingsene som vi har fått mer og mer behov for i livene våre.. Alle maskinene som jeg var så redd for.. Før ville jeg bare ikke HA dem..skydde dem, og nektet for at utvikling var en nødvendighet… På et eller annet tidspunkt kapitulerte jeg bare, og skjønte at NOE måtte jeg ha.. Det ble datamaskin, lap-top.. og i det siste har det også blitt nettbrett og smartphone.. Jeg var til og med så tøff at jeg startet en blogg, som gjorde at disse duppedittene  bare MELDTE seg som nødvendigheter.. Men nå har de bare tatt overhånd skjønner jeg… de har blitt for mange… Og de vil spise meg, fortære meg levende… som jeg trodde i 8.klasse på maskinskrivinga.. For dette som skjer nå  er ikke MEG egentlig…. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har nemmelig begynt å HERJE  frenetisk med alle dingsene.. De er for mange…. FØR, i veska mi, var det liksom mobil, nøkler og DET VAR DET liksom… Nå er det et evig kaos av ting jeg tror jeg trenger… Jeg har mobil, nettbrett, to par briller, fotoapparat, digert nøkkelknippe og lommeboka.. Der jeg før sindig og rolig ruslet mot t-banen, eller et møte med noen i byen, står jeg nå med rumpa i været og hodet konstant nede i veska.. Jeg haler og drar i fotoapparater, moviler og brilleetuier.. Jeg svetter og får åndenød, og sjekker for N`te gang at lommeboka og nettbrettet virkelig er i det rommet jeg la dem, og VET jo at jeg nettopp så det.. Men plutselig trenger jeg brille-etuiet, og det er bare FULLSTENDIG forsvunnet i den muligens ALT for store vesken.. Så er det samme leksa igjen… : ” så jeg ikke de brillene her i stad? Jo, de var da her… men hvor er de NÅ?? Og forresten HAR jeg virkelig mobilen nedi der? Den så jeg ikke ved siste sjekken… Kanskje jeg la den fra meg, når jeg dro fram alle tingene???”…

Sånn holder jeg på, og svetten blir kraftigere, og pusten tyngre… Og dette er SLETT ikke meg! Det var venninnene mine som holdt på sånn, ikke jeg…. Jeg hadde full kontroll… Det jeg har kommet fram til er at ENTEN er vesken alt for STOR, eller for dårlig organisert og satt sammen… siden ikke alle tingene lar seg SE med en gang… ELLER så er det bare blitt altfor mange ting å forholde seg til, det er for mange KOLLI, som skal være med hver dag… 

 Så når jeg står der med rumpa i været og med kraftig åndenød, fordi en av “greiene” har byttet plass i veska igjen… Elller fordi jeg har glemt PIN-koden til en av “dingsene”…. da roper jeg HØYT til meg selv… INNI hodet mitt…: “hold deg rolig!! Ingen grunn til panikk”….. Så setter jeg meg stille ned på en benk, tar to ekstra innpust… og leter igjennom vesken en gang til… Der er mobilen, puste-puste.. DER er nett-brettet… pust-pes.. DER ligger fotoapparatet.. Og DER kan jeg gå inn på nett og finne PIN koden til alle greiene, om igjen…

Så ordner det seg som regel… MEN, det er blitt en ny hvedag må jeg innrømme….Og jeg har skiftet personlighet en SMULE

Har du mange tekniske duppeditter som har overtatt livet ditt?

Og som gir deg åndenød når det blir noe “sykdom” med dem?

I det siste har det tittet noen nye lesere inn hos meg, og det er kjempekoselig  Det gjør jo at jeg trenger å vite litt om dem.. det er hvertfall sånn jeg liker å ha bloggvenner. Så når det er kommet noen nye, så er det jo på tide at vi presenterer oss litt ordentlig. Og dessuten er det jo noen andre kanskje som IKKE har fått med seg dette innlegget før, og som EGENTLIG har lyst til å svare på det: Dere som  har vært inne på det før vet det jo selv, og skulle dere svare om igjen så er jo ikke DET noen krise Jeg kommer til å legge ut dette innlegget litt av og til, så du som er dritlei det, bare hopp glatt videre til bakingen eller støvsugingen, og kom tilbake til meg i morgen

Så her er litt om meg:

Og så sparker jeg ballen over til deg Jeg trenger litt info, som kan komme godt med i noen sammenhenger. Ikke noe “farlig”, bare hyggelige sammenhenger  

1) Når har du bursdag?

2) Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?

3.) Hvor liker du å reise?

4) Hvilken type filmer liker du?

5). Hvilken er din favorittfarge?

6) Hva er hobbyen din? 

 Bare svar i kommentarfeltet

Dette er nesten en liten NØTT. Fordi det er noe å undre seg over.. noe  som ikke her helt opp i dagen… som kanskje må løses…

Jeg presenterer i dag en dame, med intens skrivekløe.. Hun skriver de herligste lange innlegg. INGEN andre av mine bloggvenner, skriver SÅ lange innlegg, som jeg bare MÅ lese!! Hun suger deg inn i sine humoristiske og sarkastiske vinklinger på ulike temaer. Hun har ikke bare skrive-KLØE, en også skrive-FERDIGHETER. Hun jobber deltid freelance, som skribent, og det er ikke vanskelig å forstå, for maken til skriveferdigheter skal du lete lenge etter. Hun virker som å være en lynende intelligent dame, som vet og sette fingeren på de riktige tastene, for her flyr ordene ut, og flyter nedover siden som en herlig liten seilbåt. Jeg blir hver gang tatt med på en liten reise.. Det være seg om hun skriver om rettssystemet eller om teite folk på Facebook, om barnevern, eller svindelforetak.. For hun har ordet i sin makt, og sånt gjør at man bare setter seg til og  lar seg dra med på denne reisen… I hverdagen har jeg ofte dårlig tid, og denne høsten var intet unntak, men de dagene hun la ut innlegg så MÅTTE jeg bare lese dem.. Jeg kunne bruke HELE spisepausen min til å komme gjennom innleggene og å kommentere,for de engasjerer så inn i hampen, og da svarer man ikke bare med: “Fin blogg! Kommentere tilbake? ” Hun hadde heller ikke skrevet lenge på blogg.no før hun lå på toppen ofte med innleggene sine, og det kom tilbud om skrivejobber både herfra og derfra så vidt jeg vet

Så hvem er dagens overraskelse? Dagens nøtt? Jo , det er Blunck-Sieri . Jeg er litt lei meg for at jeg ikke kjenner henne bedre,for hun virker spennende, humoristisk og intelligent, og det er en herlig kombinasjon.Men siden jeg ikke kjenner henne så VELDIG godt ennå er hun en liten NØTT for meg, som jeg må finne ut av… Det er nesten som med “Tre nøtter til Askepott”, som går til jul på tv, hvor de tre nøttene bringer Askepott noe godt. Vel, her er det hvertfall EN nøtt,som bringer oss alle noe godt

Blunck jobber med veldedig arbeid i Frelsesarmeen, i tillegg til  freelancejobben sin og det vitner om en god porsjon empati, omsorg og engasjement.  Hun er glad i å reise til varme steder når hun reiser bort, fordi det hjelper på noen helseproblemer hun har. Eller hun vil gjerne dra til Statene for å kjøre Harley på Route 66, det er liksom drømmen det

 I valg av film liker hun best komedier, krigsfilmer og filmer som omhandler ting som kan skje i virkeligheetn. Favorittfargen er grønn, og hobbyer er bil, mc, barna hennes, dyra deres, være sammen med venner, reparere pc`er, skriving og skikkelig kaffedrikking

Jeg har jo gjennom flere innlegg lusket ut forskjellige opplysninger fra folk, og Blunck-Sieri var veldig spent på hva jeg skulle bruke opplysningene til… Men NÅ vet du Sieri- Blunck. De brukes for  å overraske deg litt!! Sånn HELT utav det blå??? Nei, det er ikke noe hvilken som helst liten blogganbefaling dette, selv om det er DET også, men DU, Sieri- Blunck har jo bursdag i dag!!

Graturlerer med dagen!! Håper den blir festelig, inspirerende, leken, skrivende og aldeles herlig.  Håper du får god kake, en klem av barne og massevis av gaver om du ønsker deg det Fra DENNE kanten kommer det kun dette innlegget, en cyber-kake og et rungende HIPP, HIPP HURRA med en diger klem til <3

Og til deg som leser dette, ta deg gjerne en tur inn til Sieri og gratuler henne, det er damen sin som kan skrive det :- )

Du så for deg meg,sittende og nippe til en vin nå, gjotfr du ikke? Nede på Aker Brygge? Med  Eivind Hellstrøm eller Arne Brimi ? Med en sprell levende torsk liggende i et akvarium, hvor man kan peke seg ut den man vil spise for at maten skal være kortreist nok?… Nei, du vet jo kanskje for det første at jeg ikke drikker stort alkolhol… selv ikke med Eivind Hellstrøm.. Og for det andre så har jeg jo utropt meg selv til “Dronningen av ferdigmat” eller “Miss Ferdigmat” eller noe sånt.. Så ergo er ikke Eivind Hellstrøm særlig interessant for meg. Dessuten har jeg samboer som jeg er veldig glad i

Så hva gjør jeg på date med Norges beste  kokk? Og hvem er det? Jo, det er selvfølgelig 

Kjersti- som i Kjerstisandnes.blogg.no,

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så hvordan i  all verden har det seg at Norges beste kokk og “Miss Ferdigmat” er på date? Jo, jeg er stor fan av Kjersti sine morgenskriblerier. Hadde hun ikke vært så flink til å lage mat, så hadde hun fint fått en forfatterpris i stedet for Hun skriver føljetonger og  morsomme, små underfundige ting: tanker og opplevelser. Hun har et herlig syn på livet, som jeg deler med henne Vi har en ganske lik måte å se verden på viker det som, og vi har delt mang en morgenstund vi to. Kl 6 om mårran er vi oppe, og setter igang hverdagen. Og det er rart hvordan man blir ganske godt kjent i løpet av noen måneder på nettet. Man har delt en del forskjellige tanker, humør og episoder, og jeg har lenge tenkt at Kjersti må jeg treffe hvis sjansen byr seg. Og det gjorde den nå. 
 

Vi avtalte og treffes i sentrum, og med mitt dårlige syn, hadde jeg nærmest hilst og blitt kjent med et par andre damer, før den EKTE Kjersti kom… Men da HUN kom, var det jo INGEN tvil, det var jo HENNE, helt tydelig, med hele seg. Som kom der, og var så lett å kjenne igjen atte.. Det var “min” Kjersti ja    Vi tok litt kaffe og annen drikke, i solsteiken, før jeg slepte henne med meg oppover Grunerløkka og  langs Akerselva… Vel, hvem som slepte hvem, skal jeg vel ikke snakke for høyt om.. Kjersti er lettbeint som en gaselle hun , og det var derfor jeg foreslo tur langt oppover mot Nydalen i 25 varmegrader… 

Praten går så utrolig lett når man kjenner hverandre sånn litt fra før, og når den ene trakk pusten fortsatte den andre liksom Og underveis var det litt småting å titte på som jeg hadde lyst til å vise henne. som området rundt Blå.. Jeg har vist deg noen av de fine  på veggene der før

 
F eks denne, så jeg viser ikke de om igjen alle sammen…

 Men denne har jeg ikke sett før… Jeg tror Kjersti var litt redd den skullle spise henne, så hun måtte morske seg opp litt, se litt stor og kraftig ut med henda i siden..

 
For det ER henne, som prøver å gjjøre seg så stor hun bare kan, står på TÅ til og med… 

Til slutt var vi helt oppe ved Nydalen, og siden det var mandag og ingen fra “Torsdagskveld fra Nydalen” sto klare for å ta i mot oss, tok vi heller en matbit på kafeen der oppe

 Som du vet er jeg hysterisk redd for majones, som de nå serverer på til og med rundstykke med geitost… (nesten), og for å ikke falle i DEN fella bestilte jeg meg scones. For noe majones-helvete orket jeg ikke i den varmen. Vi var varme og sultne og kunne sikkert spist gråstein hvis vi måtte, fordi blodsukkeret var så lavt.. Bare ikke med majones på

 Etter å ha fått et filmteam ( ) til å sette i gang noen vindmaskiner på oss, fant jeg en GUL vegg til Kjersti. Hun elsker gult! Så sto vi der som  tatt av vinden, fornøyde etter en herlig dag. Kjersti er like vakker inni, som utenpå Og hun er VELDIG lik Kjersti på blogg. Det var superkos og treffes. Og blir det mer tid i løpet av uka, så sees vi kanskje igjen  

Jeg har funnet verdens beste garn -og stoff-butikk!! Jeg må bare tipse alle i Norge om denne butikken! Den skal visstnok være den største på sør-østlandet. Det bugnet av stoffer i hyllene, all verdens farger og mønster… HERLIGE mønster, HERLIGE farger…Og det sier jeg som ikke KAN sy!! OG som bor i Oslo med MASSE butikker med garn og stoffer…Jeg kommer ALDRI tl å kjøpe en meter med stoff der, i den butikken, pga manglende syferdigheter,  men jeg måtte se gjennom ALLE likevel… Det var nesten som å være i en godtebutikk.. Synsintrykk som sprengte på

Men de hadde jo noe til MEG også, i godteskålen… Garn.. Og fine knapper.. Massevis av knapper.. Og massevis av fine fløyelsbånd til å lage armbånd av… Hyller på hyller.. Det var nesten så jeg kunne spist de opp Butikken ligger på Vestby og heter “Bryggerhuset”. Og siden jeg var på overnatting i området, besøkte vi butikken og jeg har heklet og strikket meg svett og støl i helga.. Kan vel si jeg har vært på ikke HELSEFARM, som jeg var uken før.., men jeg var nærmest på HEKLEFARM

Jeg endte opp med disse garnbuntene og knappene, og jeg er i gang med noe til MEG og kanskje noe til DEG… Blir hvertfall fine vesker , med en trehank til f eks 

 og 

Litt fløyelsbånd til nytt armbånd… men det er ikke til deg…for det har Kjersti fått

Denne sol-hatten er til meg selv kanskje, og slett ikke ferdig… jeg må jo ha BREM… så sola får bare holde på en stund til..

Så satte jeg i gang med en ny pompadour, liten veske..

og den vokste…

Er ennå ikke helt ferdig… og hvem vet hvor DEN skal bo

En herlig og aktiv helg.. Og det ser ut som jeg har kommet i gang med produksjonene igjen, midt i sommervarmen…;-) Den butikken fikk skikkelig sparket meg i gang