Jeg styrer på nede i Galleri Frodith jeg vettu. Forbereder Høstutstillingen ….Vasker tak og vegger, henger opp bilder, syr litt på kjolen til åpningen… og innimellom slagene inne i varmen der, løper jeg ut og feier utsiden fritt for blader….
Så stikker jeg inn igjen , syr litt videre… Hekler litt på premiene…
Og NÅ og DA kommer det en kunstner innom, med verket sitt…så det begynner å ta form her inne 😉
Men du får IKKE se innafor dørene ennå nei!!
HØSTUTSTILLINGEN åpner PÅ Mandag 6. oktober kl 07: 00
Og stenger dørene nede i lokalet kl 24:00 samme dag
Så da er du velkommen <3
Men før vi kan åpne dørene…før jeg kan slippe inn skrikende og skålende publikummere som vil inn å stemme på sitt favorittbilde….før jeg deler ut champagne og annet knask…. ja da må DU sende inn bildet ditt!! Det har kommet inn en del, men jeg venter på flere kunstnere. Og dørene til Galleriet er LITT på gløtt, så det er bare å stikke innom i dag om du vil 😉
må levere I LØPET AV søndagen. Fristen går ved midnatt, natt til 6. oktober…
Har du funnet fram finstasen til Høstutstillingen åpner på mandag?
Du har ikke noe særlig til overs for Flaggermus sier du?? Vel, denne Flaggermusa, eller Flaggermusvinger, HUN har du garantert noe til overs for, om du blir litt kjent med henne. Du trenger ikke lange tida heller. For Flaggermusvinger fanger deg umiddelbart om du tar turen inn til henne.
Flaggermusvinger har kanskje en av de beste bloggene jeg vet. Jeg vet ikke HVA det er…. men hele henne og bloggen hennes appelerer så veldig til meg. Hun har fått meg interessert i et helt nytt felt her på blogg, og på en så liketil og behagelig måte at man bare blir hekta på mer. Temaet for bloggen hennes er for det meste dyr. Og jeg skal love deg at jeg ikke har vært veldig OPPTATT av dyr før. Men etter Flaggermusvinger kom inn i livet mitt her inne, er jeg opptatt av selv SNEGLER altså 😉
Inne hos Flaggermusvinger får du videoer av bever, grevlinger, flaggermus og allverdens andre lekre dyr. Og bildene hennes er et kapitel for seg… Jeg skal ikke utbrodere, ta heller turen inn til henne selv.
For i dag har Flaggermusvinger bursdag!! Og det lange bursdagsinnlegget fikk hun i fjor. Og det kan du lese HER.
Denne damen har noe VED SEG som jeg ikke kan forklare, noe spesielt, eget, udefinerbart, som bare viser en varm og helt særegen personlighet. Ta deg en tur inn til henne å se da vel <3
.
Håper du får verdens beste dag <3
Kos deg med kake, og de du har rundt deg 🙂 Og ta kontakt så snart du får tid.
Hun sto der, ved enden av trappa…. eller kanskje det egentlig var begynnelsen…
Hun sto der…med den hvite, fine sommerkjolen blafrende rundt de brune leggene… så vidt nedenfor kneet rakk den…. Håret hang løst nedover ryggen.. Hårstråene tovet litt i hverandre.. av saltvannet og sanden som hadde satt seg fast.. Hun var barbeint.. beina kjentes litt tunge, av saltvann og av den lange turen fra stranda.. Hodet litt slitent, etter alle de hylende stemmene der nede ved vannkanten..
Her oppe ved starten av trappa var det helt stille og fredelig…. Stemmene hadde forsvunnet… Solen stekte i murveggen denne tidlige sommerkvelden, og det piplet noen dråper fra under luggen nedover…litt på grunn av den varme solveggen…. svetten som fant fine veier, ned forbi nesen hennes… og litt fra det saltvanns-våte håret…
Hun kjente lukten av frodig gress og ville bær komme sivende ned trappetrinnene…
Hun var helt alene.. Ingen kom etter….deilig og stille… Hun visste hun skulle opp, ta fatt på den litt slitsomme klatreturen opp trinnene… Hun husket hun hadde gruet seg tidligere…til de bratte stegene.. det hadde virket mørkt der oppe…og skummelt….Nå gruet hun seg ikke mer… For hun visste at på toppen der var den fineste hagen av de alle… en hemmelig hage… Fargerike blomster og trær vokste vilt, og omkranset den lille hagen…Ingen hadde klippet gresset der, og trærnes grener og blader laget et lite tak… Fukten fra morgenduggen “hang i” hele dagen under løvtaket, og hun kunne hoppe glad og fornøyd rundt i det viltvoksende gresset… Bortest i hagen ville mormor stå, med kjoleforkleet sitt og lukte vafler.. For hun bodde der oppe i den vakre hagen.. Og hun ville klemme henne hardt inntil seg..
Så trinnene opp kjentes ikke tunge likevel… Hun tittet opp, tok tak med hendene… og gikk stegene forsiktig opp trappen….
(Dette er også en historie jeg laget og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her inne 🙂 )
Han litt lent mot hennes side… De hadde sitter der en kald høstdag…og tittet utover vannet som lå der blikkstille med en liten morgendis på… Hans ruglete hånd hadde ligget over hennes der han satt lent mot henne, og han hadde kjent varmen fra henne gjennom golfjakken… Det grå håret hennes blafret lett på pannen hennes, der en lun høstvind strøk forbi..
De hadde tatt seg en kaffekopp der nede…Bladene fra trærne hadde dalt ned og lagt seg rundt føttene deres…inntil den lille vinden traff bladene, virvlet dem opp og la dem i små hauger på skuldre, fang og hår…
Han husket det godt.. Han satt der ennå..Han lente fremdeles kroppen mot hennes stol…den siden der HUN hadde sittet… Hun satt ikke der lenger… Han kjente ikke lenger varmen fra henne… Han kjente seg forlatt og ensom…. Da hun ble borte, og livet bare var HAN, reiste han….fra huset med de hvitmalte gjerdene…. fra hagen med det høye gresset… Fra stolene som sto nede ved vannet… Han bare dro…
Nå var han tilbake… huset sto fremdeles der tomt…Ingen hadde flyttet inn…. Ingen hadde klippet gresset, malt de slitte gjerdene… eller gitt de værbitte stolene et strøk….
Han satt tungt på stolen “sin”, lente seg mot hennes side…og han følte nesten som DA…..kunne nærmest høre musikken fra den tiden de var to….Hørte musikken, den glade latteren fra menneskene som hadde vært der i deres utallige hageselskaper…kjente lukten av reker, hvitvin og frukt som hadde bugnet på bordet der borte…. Han kunne nærmest kjenne malingslukten fra stolene…nymalte som de hadde vært den gangen…
Han rettet seg opp og satte seg litt tilbake i stolen, kom tilbake til seg selv…og dagen i dag… Han hørte plutselig glade barnestemmer som ropte oppe ved huset.. Han snudde seg og så en liten familie komme syklende forbi huset der oppe….De stoppet.. gikk av syklene… tittet fornøyde ned mot mannen på stolen i strandkanten.. snakket med høye energiske stemmer…om verdens vakreste hus..om hvitmalte gjerder og hageselskaper..
Han lukket øynene igjen…og kjente en fred fylte seg…
(Dette er en historie jeg laget og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her inne 🙂 )
Hun satt der…. helt musestille… Gjemte seg… Satt bak busken og den tunge, tunge porten…
Hun hadde sittet der i tussmørket….i det begynnende morgenlyset, med beina tett oppunder seg…. nattkjolen godt tredd over knærne for liksom å holde varmen litt i det fremdeles morgen-duggete gresset… Hun hadde tittet utover elven, og sett en trestokk bevege seg…. Hadde sittet og speidet utover der så lenge, med beina slik, at beina hadde dovnet bort og den store, digre stokken ikke lenger var noen stokk men en alligator som gled fram i det stille morgenmørket…. Håret hadde hengt stivt nedover siden av ansiktet hennes, ikke et hårstrå hadde beveget seg….hun hadde knapt pustet… ikke en bevegelse….Var det ikke noen elefanter hun så borti skogbrynet der også?…. Fantasien løp mens hun satt der og knuget om knærne… Det lille heklejakken hun hadde tatt på i farten var ikke på langt nær varm nok, når de skumle tankene kom… Hun hadde bare grepet den i all hast da hun oppdaget at DE TO var borte…. og at hun var alene i huset…Det store, digre huset… Den lille sengen ved vinduet hadde føltes altfor stor da hun våknet og oppdaget at DERES seng var tom… Hun hadde bare revet tak i bamsen, kastet på seg den lille heklejakken og stormet ned de store steinete, flate trappetrinnene… Løpt ned mot elven, og plassen sin…. passet seg for å ikke plumpe uti elven….der hvor plassen hennes ble litt smalere….Hennes hemmelige plass…
Og nå satt hun her…litt oppskaket og forsøkte å holde varmen… Litt skjult bak den frodige busken, og den tunge smijernsporten… tittet mellom det kalde jernet og bladene på grenene som hang over elven.. og prøvde å skjelne mellom stokker og alligatorer…
Solen steg sakte opp bak løvverket der, og i det begynnende lyset kunne hun se en båt komme sigende…Stille ..stille… Den fløt nesten umerkelig framover i det blikkstille vannet, kun avbrutt av små plask når årene traff vannet…. Kun avbrutt av de hviskende stemmene som nådde henne.. I båten satt de to…Han ved årene…hun lett foroverlent på det nærmeste setet… Han i tøfler og slåbrok, hun i sin lange morgenkåpe, med føttene stikkende ut på nedsiden… barbeinte føtter… Og selv om det var langt unna, kunne hun se blikkene de sendte hverandre…Milde, ømme…Fulle av kjærlighet… Solen nådde over toppen på de lave trærne som sto langs elven, og strålene fant henne som satt der gjemt i buskene… Hun kjente varmen fra solen…. og fra innsiden….Kunne ta av den lille jakken… Satt der i nattkjolen og i all spenningen og gleden…. Og ventet på at de skulle komme fram til plassen HENNES…
Gledet seg til at de fikk øye på henne, at de milde øynene ville treffe HENNES… Da skulle hun hoppe ombord, og stille ,stille sige avgårde sammen med dem….
(Dette er en historie jeg laget og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg har nylig lagt ut et nytt bilde, og fått innspill og stikkord fra mange på det bildet. Og det er i skriveprosessen. Men jeg ville gjerne bare ta en liten reprise på noen av de “novellene” jeg har skrevet tidligere her inne 🙂 )
