frodith

I mangel på andre unnskyldninger enn latskap, for å slippe å gå alene på treningsstudio denne uken, valgte jeg å GÅ hjemover til fots i går, med min kollega. Er liksom litt trim det også.  Det er ganske deilig ute nå om dagen, nå som jeg endelig fant den hersens dunjakka å kle meg i.. Vel, jeg kan ikke lenger bruke jakke-jakt som unnskyldning for å slippe treningsstudio.. For nå har jeg jo kjøpt jakke omsider.. men jakken er jo god å ha da, hvis jeg skal klare å bevege meg utendørs i en lengre periode..Og turen HJEM fra jobb, tar 1,5 time, og man blir ikke LITE lilla på lårene, etter en sånn økt i 13 kuldegrader.. Selv med den stygge dunkåpa godt nedover lårene (ja, for dunkåpe er IKKE pent… bare varmt), ble lårene likevel fulle av roser, som jeg leverte på døra her når jeg kom hjem :-D… Og kinnene, skinte som hos en snørrete 4 åring, utenfor huset der jeg vokste opp. Fulle av røde roser i kinnene, nesten like fine som de lilla på lårrene. Med nesten lik, pelsdott-lue, som den gang da, og med dunkåpa skulle jeg jo være rustet som en bjørn for turen hjem, men .. Kroppen oppførte seg altså som et rosebed i full blomst om sommeren, og hjernen klarte faktisk bare å tenke på at nå er det snart vår. Fordi det var lyst hetl til klokka 17 (nesten hvertfall), og fordi samme turen tok jeg i vår, sommer og høst, hjem fra jobb. Da var veien  full av gale mordersnegler, som emigrerte fra byen.. Vel, våren  og sommern ligger og lurer i hjernen min, og jeg ser hestehov bak hver sving. Men i dag er det tirsdag, og ennå ikke vår.. Og tirsdag er verdens verste mandag, spør du meg.. Den er mye verre en mandagen selv. Så på en tirsdag må man piffe seg opp litt med hestehov i sinnet, eller blomstre litt om du vil 🙂 Bildene under har jeg tatt selv, i ulike sammenhenger. De forteller ulike ting, med de ulike bakgrunnene, fargene og formene sine. Drar man det langt nok, på det litt filosofiske plan, så kan man vel si at mennesker kan sammenliknes med blomster også. Noen er som en vakker rose, langstilket, rett men med litt torner som stikker. Andre er som en løvetann, som borer seg opp gjennom asfalten, og tåler og holder ut ALT, tross sine omgvelser og atter andre igjen kan være en vannlilje, som flyter rundt , på overflaten, i en skog, litt ensom og alene…  

Hvis jeg er en blomst, så tror jeg at jeg er en hestehov. Jeg føler meg lys og lett til sinns, for det meste. Jeg er glad i våren, og popper opp og viser meg klart fram i min beste prakt da 🙂 Jeg er litt rufsete på en måte, men snill slik en hestehov er. Og den lyser opp litt når den titter forsiktig opp om våren, uten at den er den mest prangende, slik jeg liker å tro at jeg kan være selv 🙂 

A
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

B

c

D

E

F

Så det jeg lurer på i dag er: Hvis du var en blomst, hvilken av blomstene over her føler du deg som? Og hvorfor?

Alder er noe du vet jeg ikke bryr meg om..Du kan jo bare lese innlegget mitt fra i går. Jeg synes enhver epoke jeg har hatt, har hatt en verdi i seg selv. Jeg likte å være tenåring, selv om jeg nå tenker at det må være klodens vanskeligste aldersperiode, for MANGE. Mye som skal læres, mange krav som starter, mange forventninger fra både famile og også venner… Ikke lett å følge opp alt dette. Så følger mange valg i begynnelsen av 20-årene: jobb eller mer utdannelse, familie og barn, hus eller kollektiv,   singel eller samboer..? Litt stressende periode for noen, helt rolig og grei for andre, inntil det for mange begynner å roe seg i begynnelsen av 30-årene.. Vel, hver periode SIN SJARM.. Og jeg er ung som en fole eller kalv på sin første vårslipp, eller som en valp- løs i hundegården… Jeg gidder ikke tilføye, “i hodet”, at dette gjelder “i hodet”, du får finne ut selv 😉 om det gjelder sinn eller skinn.. 

Selv om jeg er leken, barnslig, frigjort og ung i hodet, er det allikevel noe jeg blir fryktlig flirfull av, og da er jeg sikkert ikke snill.. Men VELDIG slem er jeg ikke, jeg ler bare inni meg, så det går ikke direkte UTOVER noen..Og hva er det som får smilebåndene så på glid? Voksne menn som febrilsk prøver å se ut som ungdom.. Egentlig skal jeg trå VELDIG varsomt nå, for man kan sitte i glasshus å kaste steiner, før man vet ordet av det, og da spruter glasset tilbake på en selv, og man blir full av glass og kanskjer litt blodig også…  Det jeg mener er:  jeg prøver vel å se best mulig ut jeg også, og det er en syltynn egg eller grense som nærmest er usynlig innimellom, mellom det som gjør at man ser bra ut eller ung ut eller om man blir seende bare PATETISK ut..  Den grensa er lett å trå over, og da ser man plutselig bare RAR ut.. i mine øyne.. Og det gjelder både menn og damer, spør du meg.. Så glasshuset er kanskje nærmere enn jeg tror..

Det som fikk meg til å flire litt i skjegget i går, var en mann, sikkert over 40, med sæggebukser.. Og ja, jeg kan skjønne den faktisk, det er jo en slags mote for gutta, og noen fører den med seg videre i voksen alder, og det KAN vel se ungdommelig ut også, sånn at man NESTEN tar feil av alderen på noen av disse gubbene, hvis man ser dem bakfra. Men her er det snakk om denne grensa da… Hvor MYE sægger de? Er det litt, er det vel greit? Men når bukseumpa starter UNDER rumpa, linninga altså under rumpa, og selve bukserumpa er der knærne en gang var, synes jeg det ser latterlig nok ut på en 18-åring, men på en 40-åring??? Hi-hi… Det er ikke SNAKK OM å prøve å overbevise meg om at det er behaglelige bukser, at det er derfor man går kledd sånn. De fleste jeg ser klarer jo nesten ikke GÅ pga at de må passe på at den ikke faller av, skritt lengden blir forkortet av siget mellom knærne. Og faktisk fortalte en elev meg for mange år siden, at de fikk hofteproblemer av denne vaggende gangen. Legene hadde påvist..

Jeg blir noen ganger gående å luske litt, eller egentlig mer LURE litt,  fordi jeg lurer jo litt på hva de har DER OPPE. De dekker jo den VIRKELIGE, ekte rumpa, med  en t-skjorte eller en hettegenser i størrelse xxxxL, for å dekke over rumpa.. Men hva er det egentlig under den t-skjorta? Stillongs? Boxer? Annen bukse? Sannsynligvis en av de tingene.. Men en gang møtte jeg og søsteren min på en, vel han var under 40, men dog.. Han sto foran oss i køen på rimi, og det var rett før vi slapp alle varene i gulvet av forskrekkelse, jakka gled opp og under hadde han BARE rumpa… Buksa begynte UNDER rumpa, og han gikk og HOLDT bukda så vidt oppe med en hånd!! Og det er da, eller når jeg ser en mann på næmere 50 som sægger til anklene eller ikledd en ONE-PIECE ute på byen, at jeg må smile litt i skjegget..De ser ikke unge ut, bare litt rare 😀 Og de gleder jo mange folk da, så forsåvidt må de bare fortsette for min del :-), men da må de tåle at jeg smiler litt også 🙂

Sånn, nå skal jeg ta hårtørklet og hårrullene ut av håret, ta i litt leggevann, og begi meg ut i verden 😉 

 KAN alder være en hindring? 😀

Herlig alder, hva mener du? tenker du kanskje…Hennes eller min? Vel, begge vil jeg si.. Alder har aldri betydd noe særlig for meg.. Jeg har stort sett alltid sett ut som den alderen jeg har. Da jeg fylte 18, så jeg 18 ut. Ble sjelden (aldri) spurt om legetimasjon. I alle år har jeg egentlig hatt folk rundt meg i forskjellig alder,og jo eldre jeg har blitt, jo mindre rolle har alderen spilt, på folk jeg omgir meg med.. Akkurat som kjønn eller nasjonalitet heller ikke har spilt noen rolle. Jeg omgir meg med folk jeg LIKER, og omgås med folk fordi de har en fin personlighet, og ikke pga alderen deres.. Derfor har jeg venner på jobb, som er 15 år eldre enn meg,men jeg har også venniner privat, som er nærmere 10 år yngre enn meg. 

Som du kanskje vet har jeg ingen barn selv, men jeg har 6 “tante-unger”. Vel, de er ikke unger noen av de lenger, men jeg har tilbrakt mye tid med dem, fra de var yngre, alle sammen. Min niese og jeg har hatt mange shoppingturer til byen og harry-turer til Sverige, bare vi to, siden hun var 12-13 år. Ikke fordi jeg skulle “passe” henne, men fordi jeg synes hun var ei flott jente å være sammen med.  Og fordi hun synes det var koselig å være sammen med den “rare” tanta si, som kranglet seg til å være med i karnevals-bursdagen hennes da hun var liten, ha-ha… ( jeg ville så gjerne kle meg ut til geopard-gris.. hadde kostyme klart på jobb, , bare lette etter passende anledning ;-))

Opp gjennom årene har det blitt mange koselige samtaler og turer, og i går hadde vi oss en herlig lørdag i byen. shoppet og koste oss. Niesen min er nå voksen, snart 19 år, og fremdeles er det jo sånn at jeg er sammen med henne fordi jeg LIKER henne som person, ikke FORDI eller på  TROSS AV alderen hennes.  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går kom hun først på en aldri så liten lunsj til oss, før vi GIKK til byen i 15 kuldegrader.  

Waynes Coffee er deilig, og dette er en veldig koselig kjede-kafè synes jeg. Det er som oftest stille og rolig der, altså ypperlig til gode samtaler 🙂

Min niese har verdens vakreste røde, naturlige hår (etter sin farmor, min mor) ,mens jeg er nødt til å kjøre FAKE-rød, for å prøve å få den looken, men det  blir jo aldri det samme som naturlige rødhåringer, som er fantastisk flotte 🙂

Er du opptatt av alder? Din egen alder? I forhold til andres?
 

Utifra overskriften tror du kanskje nå at det er SINTE legger jeg snakker om? Jeg har jo mast mye om at jeg øver på å bli sint, og på å  bite litt i fra meg, i stedet for å bite i meg ting. Vel, det er ikke her snakk om legger som har gått helt fra konseptene, og er fly forbanna, og sparker og biter.. Neida, det hadde kanskje vært på sin plass, men det er altså her mer snakk om at JEG er litt sint på DEM… Leggene.. Det hviler en slags forbannelse over dem, om du vil… Og derfor er jeg litt småirritert. Hva er så problemet med dissse leggene?  Vel, ingenting, trodde jeg selv, helt til jeg ble voksen og skulle begynne å bruke dem.. Jeg hadde i 30 år gått rundt og trodd at leggene mine var helt VANLIGE, helt allminnelig størrelse, men jeg fikk meg PLUTSELIG en oppvekker.. De viser seg å være enormt store.. Det er hvertfall sånn, at jeg skal ikke klare å finne støvletter som passer. Andre folk går rundt i flotte støvletter, med lange skaft, og høye hæler. Som du kanskje vet kan jeg heller ikke bevege meg på høye hæler, pga for lite øving i barne og ungdomsårene.. Så uten hverken hæler på støvlettene, eller høye skafter, så blir dette faktisk bare et par joggesko.. Men det ser ut til at det er det eneste jeg skal få på disse beina, støvletter er hvertfall ikke for en med legger av min size tydeligvis. Man skal helst være like tynn rundt leggene som man er rundt håndleddene…. 

Vel, vel, det er vel denne mangelen av støvletter, som har ført meg inn i treningsstudioet, i og med at jeg bare tøfler rundt i joggesko likevel.. Kan like greit ta meg turen dit.. Som du kanskje fikk med deg på torsdag,, ble jeg TVUNGET til å være igjen på jobben å spise bløtekake… og av den grunn kom jeg meg ikke på trening. Etter at NOE eller NOEN har hindret meg hele uka, fra å komme meg på det etterlengtede treningsstudioet, fikk jeg heldigvis kommet meg dit i dag 😉 Puh!!  Og hva er det jeg finner utt når jeg styrer på oppå denne tredemølla? Jo, igjen blir jeg påminnet om de forbannede leggene. De må jo brukes, som en del av denne løpingen.. Men de er slett ikke samarbeidsvillige.. Det er som om all vekt og kroppstyngde ligger samlet opp, HELT nederst på kroppen!! Og da kan du kanskje tenke deg hvor LETT det kan være å bevege seg FORT oppå en tredemølle? Eller å bevege seg i det hele tatt? Det er som å ha bly-lodd rundt anklene,  og i tillegg med stort VOLUM og utstrekning.

Hvis du har sett noen av tegningene mine på bloggen her, så har tegningene av MEG ofte slengbukser, eller bukser som er litt vide i leggene, og nå skjønner du kanskje hvorfor ? 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er litt fjas og moro, men det ligger noe alvor bak… fordi jeg er rimelig irritert på skoprodusenter som har bestemt seg for å lage støvletter med bare BARNESTØRRELSER på skaftene. Store og lange jenter som meg har ikke barne-legger, og kommer seg derfor ikke ned i slike støvletter. Det må kunne gå an å lage støvletter med LITT forskjellige former? Vi er tross alt MANGEl forskjellige former her i verden..

Ha en glad og fornøyd lørdag, jeg skal ut å kjøpe støvletter 😉 med niesen min.

Skal du noe hyggelig i dag?
 

I går hadde jeg en liten oppsummering av noen favoritter. Jeg fortsetter det hele i dag 🙂 Noen flere favoritter:

•  Favoritt-musical:  Les Miserables
• Favoritt-kake. Oero-kake…. Den er helt usannsylig god, klissete og deilig 😉

• Favoritt-dings: Nett-brettet mitt
• Favoritt-kunstner(norsk): Lillian Vedvik,  Åshild Karevold, Christine Hald

Lillian Vedvik lager nydelige sommerfugldamer 🙂

• Favoritt-tegneserie: Tommy og Tigern,  Arne And (ikke Anders And..)
• Favoritt-drikke: Kaffe Latte og ” Blå” Is-te-guava
• Favoritt-dag: Fredag (helt fra morgenen av…)
• Favoritt-spill: Hjernetrim-spill, med ord eller tall

Hva er dine svar i disse kategoriene? 🙂

Heldigvis har jeg ikke gitt meg selv eller noen andre der ute i verden noe løfte om at jeg skal være flink til å trene. Dvs jeg har vel egentlig kanskje lovet meg selv det, at jeg må begynne igjen, å trene, fordi det er bra for kroppen min, ryggen min og spesielt fordi jeg liker å kunne løpe til trikken uten å måtte kaste opp.. Så jeg har egentlig lovet meg selv å gjøre det.. Men jeg sa aldri da noe om NÅR det skulle skje.. Når alle snakket om nyttårsforsetter, satte jeg ikke opp trening som noe nyttårsforsett… Egentlig så bestemte jeg ikke noen nyttårsforsetter i det hele tatt, men jeg sa at jeg “har en plan”, som Egon Olsen ville sagt det.. Noen små ting jeg har lyst til å gjennomføre i løpet av året, og det eneste som jeg egentlig  kanskje har LOVET litt utad også, er at jeg skal ri på en hest.. Og det er fordi jeg mener jeg må pushe grensene mine litt, hoppe litt ut av komfortsonen, og gjøre noe jeg virkelig ikke tør. For det er så deilig etterpå, å mestre noe man ikke har mestret før.. Så heste-ridingen skal gjennomføres, nærmest som et nyttårsforsett, og det skal jeg nok få til.. før desember 2013…

Trening derimot har jeg som sagt ikke lovet andre enn meg selv, langt inne i der et eller annet sted. Og jeg har begynt også jeg.. Med friskt mot, gikk jeg i gang med tre økter i uke 1.. Null i uke 2…  Ikke fordi jeg er lat.. men fordi det kom så fryktelig mye i veien. Jeg KAN JO IKKE trene alene, selvfølgelig.. Og når treningskompisen bakker ut, så er det jo nærmest sirup både i rumpe og sko.. Det var så mye som måtte gjøres som var mye viktigere… Kjøpe dunkåpe , fordi det var så kaldt ute.. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute…. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute… Unnskyld, NEI,  tastene har ikke hengt seg opp her… det var faktisk sant.. Det VAR jo veldig kaldt da, forrige uke… og uten jakke er det jo umulig å komme seg til treningssenteret uansett… Så tre dager gikk SIKKERT med til jakten på varm jakke..

Og så kom uke 3, denne uken, og denne uken skulle alt settes igang igjen, i forhold til treningssenteret.. Jakka var nå i hus, og kunne ikke brukes som unnskyldning lenger.. Treningskompisen var tilbake på banen, så kunne ikke skylde på henne lenger heller.. Så i går var det avtalt trening. Og jeg hadde bare IKKE lyst på morgenen. Men har jeg bestemt meg for noe, er det ikke lov å trekke seg… Inni hodet mitt er det en regel… Ikke lov..  Det er for feigt på en måte.. Trekke seg.. Barnslig.. kall det hva du vil. Men jeg  gjennofører det jeg har bestemt meg for… Så lenge det ikke er noe som gjør at det blir HELT umulig..Arbeidsdagen var unnagjort, og jeg hadde nesten tatt på meg skoene,og den hersens nyanskafne jakka, og var NESTEN på vei ut gjennom dørene på jobben med nesa mot treningssenteret, nesten….. Da fikk jeg plutselig se undervisningsinspektøren som så veldig hemlighetsfull og rar ut med en blomsterbukett i armene… Og DA  kom jeg  på at det var OBLIGATORISK kakespising for rektor akkurat den dagen, hun fylte år og skulle feires etter jobb… Og det hadde jeg HELT glemt.. Så da måtte jeg bare bråavlyse treningsavtalen med min venninne.. Ikke fordi at jeg hadde mer lyst til å spise stor, saftig bløtkake, med herlig krem og gnafsende strøssel på,  enn å trene kondis på tredemølla. Nei, fysj-a-meg.. Det var heller ikke pga min manglende treningslyst på morgenen, at jeg avlyste.. Nei, det hadde ingenting med saken å gjøre.. pøh! Ikke kom med sånne beskyldninger.. Det var kun fordi det var helt forventet at jeg var tilstede på kake-orgien, og jeg var livredd for å få sparken, så måtte bare stille opp… Men i ettermiddag.. DA skal jeg trene da..  😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 Har du noe god plan for fredagen eller helgen? Trening? Kakespising? 😉

Tenk om noen sa det til deg eller meg.. Bortsett fra kjæresten, familie eller din bestevenn, hvem er det som sier sånn til en? Og ville det være sunt, om vi fikk høre det i tide og utide? Vel, disse  eller dette som jeg nå skal trekke fram, vil verken bli høy på pæra eller trekke det fram i tide og utide, for å hevde seg. De vil aldri få vite det, men jeg vil vite litt mer om DEG kanskje 🙂 hvis du skriver en liten tilsvarende liste i kommentarfeltet. Så her kommer en liten liste over favoritter av ymse slag: 

Favoritt-mann: Kjæresten min

Favoritt- farge: Turkis og blå-grønn

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Favoritt-skuespiller:  Robert Carlyle

 Faovritt-skuespiller, dame:  Angelina Jolie, Dakota Fanning (ung men lovende :-))

Favoritt-trening: Svømming 

Favoritt-hobby: Strikking, foto, blogg (klarte ikke velge en..)

Favoritt-plagg: Denne sommerkjolen (kan det snart bli sommer nå??!!)

Fovoritt- komi-serie: Big-Bang Theory

Favoritt-sjokolade:  Lindts “mørke” sjokolade med hav-salt

Favoritt-land: Skottland 

SÅNN! Det var dagens lille liste 😉 Andre favoritter kan nok dukke opp ved en senere anledning..

Har du noen favoritter av noe slag? 

Hvis du har vært inne på siden min før, vil du se at jeg er ingen liten dame. Jeg er nesten 180 cm høy. Helt passe, i mine øyne.  Leste du innlegget mitt i går, så du at jeg var en stor baby også, 5, 5 kg ved fødselen. Kjente meg STOR gjennom hele barneskolen.. da begynte det å flate seg ut.. de andre kom etter.. Mange av de hvertfall. I voksen alder har jeg vært akkurat passe lang, så akkurat passe at jeg kunne tenke meg å begynne med høyhæla sko innimellom, men som jeg har skrevet i innlegg tidligere, så fikk jeg jo aldri øvd på dette i ungdomsårene.. Da jeg var 168 cm  i 7. klasse, og guttene knapt hadde  rundet 150 cm.. Du snører ikke på deg høyhælte støvler da, og stolprer omkring.. Nei, man synker sammen i ryggen, og står og lener seg på hoften for å prøve å se LITEN ut.. Helt fånyttes selvfølgelig..  Så selv om jeg som voksen fikk meg en mann på 190 cm, så var toget gått for høyhælte sko gått… De er kun til sittebruk.. 

Og sitte det gjør jeg jo en del.. men sittingen her i huset skjer ikke i store møbler må du tro.. Vi bor i en liten leilighet. Akkurat passe for oss to. Men den er liten. Små rom og få rom. Altså blir det man møblerer med også smått. Stolene er selvfølgelig ikke som hos den minste bjørnen i “Gullhår og de tre bjørnene”.. Neida, de er store nok til å sitte i, passer til rumpene våre, og vi kan ha besøk av folk over 130 cm. Vi har ingen 11-seter, men en liten treseter, et lite stuebord, tynne, smale dvd-hyller, en STOR tv, og spesielt SMÅ bilder til å pynte de små vegg-flatene rundt i huset. 

Men de små bildene vi har, viser for meg store minner og store drømmer om nye eventyr 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Disse bildene av sauene og den lile fuglen, er keramikk fra fantastiske Island som jeg var på i 2011, med søsteren min. Drømmen min er å resie dit snart igjen, og muligens ri på en islandshest.. selv om jeg er livredd hester.. Jeg har jo lovet her på bloggen at jeg skal ri i løpet av året, så det bør være nok spark i rumpa til å ta en Islandstur igjen også 🙂 og ri og bade i den Blå lagune.

 Og disse små bildene under her er fra vakre Skottland. De er kjøpt i Edinburgh, hvor jeg var med kjæresten min i 2010. Vi har også vært i Glasgow, og jeg har stor lyst til en liten by kalt Oban, til sommeren.

På jakt etter Loch Ness monsteret…

Frodige elveområder i Edinburgh 🙂

Så man trenger ikke stor leilighet, selv om man er en stor dame med store drømmer om en flott sommer 😉 Man må bare skaffe seg små visuelle påminnelser om de store minnene 🙂

Jeg vil gjerne til både Island,Skottland og langt opp på Galdhøpiggen når det lysner ute…

Har du lagt noen små-planer for sommereren? Hvor? 

Det var en gang et godt og snilt troll som het Ideatroll. Hun bodde langt inne i trollskogen, der veien deler seg mot alveland i øst, og mot risenes og kjempenes land i vest. Trollet levde godt og var som troll flest fornøyd med livet..Men rett som det var, fikk trollet en mulighet til å reise på eventyr,  til landet” Langt av sted”, hvor dagene var lyse lenge, og ikke minst hvor det var varmere enn i troll-skogen.. Og det kunne være godt for en trollkropp, som trenger solens varme stråler, kanskje mer en troll flest .. I tillegg skulle hun der blogge fletta av seg, og det er jo godt for både troll, folk og fe.. .Men for å få gjennomført denne reisen måtte hun gjennom noen  hindere, slik det ofte er i eventyr.. Hun måtte komme opp på ei liste over finalister, og da det var gjort, var det jammen neste utfordring som sto for døra. Hun måtte øverst på lista. Og for å komme seg dit, var det ikke nok å kappete med Askeladden, eller slå en froskeprins ned i støvlene, og så bare klatre opp der… Nei, hun var avhengig av stemmer i fleng., for å klatre på denne listen.. De måtte komme inn via Facebook.

Siden ikke DENNE prinsessen her er på Facebook selv, er mitt lille bidrag til å skaffe Ideatroll sine stemmer, dette lille eventyret eller innlegget om du vil… Gå inn til Trollet, og se hvordan dere skal stemme 🙂 

Ha en fin kveld videre 🙂 

Jeg skrev for en ukes tid siden et lite innlegg om hvordan livet var, og hvordan jeg så ut for 20 år siden.. Vel, i dag befinner jeg meg i barndomshjemmet mitt. Her vokste jeg opp, litt landlig, med humler som suste om sommeren, og med rimfrost i håret, og tunga som satt fast i gjerdet, på utsiden av huset, om vinteren. Her er det beinkaldt, helt inn til margen, også i dag.. Jeg har rotet rundt i mammas skuffer..Ikke at hun er så veldig glad for det, så jeg ga meg fort.. Men dette bildet står fremme, og det får meg til å undres litt på hvor gammel jeg EGENTLIG er. NÅ. Dette er jo sånne bilder vi så av VÅRE foreldre…Svart-hvitt, nærmest hornbriller, og skikkelig frøkenlook, lærerlook, allerede da..og jeg er bare ca 4 år her. Er det mulig? Mamma har strikket kjolen jeg har på, hun ville gjerne at jeg tok det med i innlegget :-), i bomull, ikke ull, som vel også var en hit på den tiden… fæl stikkete ull.og som du ser av bildet under, strikket og stikkete ull måtte til når man skulle ut å måke snø.?. For det var jo snøskavler ut av en verden, jeg husker de var kilometer høye.. eller var det bare fordi JEG var så liten.? At det føltes sånn? Vel, liten har jeg aldri vært.. kom til verden 5, 5 kg! Så på den tiden VAR snøen høy, og krevde en diger unge i ulldress til å ordne opp. En diger unge på 2 år 😉

Jeg blir her ute i kulda i dag. Skal du gjøre noe hyggelig i dag?